Lokalhistoriske ressurser i Sauda

Biblioteket i Sauda

Folkebiblioteket i Sauda ligger i sentrum av administrasjonssenteret og er en avdeling under Ryfylkebiblioteket, som i tillegg også har avdelinger på Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand og i Suldal. Biblioteket i Sauda har en egen, og nokså omfattende, seksjon for lokalhistorisk stoff, og det lokalhistoriske kjerneområdet ser ut til være nettopp Ryfylke. Her finner man blant annet

  • sogebøker/bygdebøker om Sauda, Suldal, Sand, Finnøy, Hjelmeland, Jelsa og Erfjord. For lokalhistorien i Sauda er det spesielt Soga om Sauda i fem band av Arnvid Lillehammer som er mest dekkende.
  • årsskrift fra Sauda sogelag, Suldal sogelag og Rogaland historielag
  • bøker om lokalhistoriske bygninger og institusjoner, slik som Soga om Fløgstad skule – 1876-1996 (Torgeir Vetti), Soga om Sauda vidaregåande skole 1918-1989 (Torgeir Vetti, Soga om Ryfylke arbeidsskule (Ingvar Olimstad), Sparsemd og varsemd: soga om Sauda Sparebank 1892-1992 (Lars Viland) osv.

Dersom man ønsker å finne ut mer om Ryfylkebiblioteket og Ryfylkebiblioteket Sauda, kan man gå inn på hjemmesiden https://ryfylkebiblioteket.no/sauda-folkebibliotek/. Søkeportalen til Ryfylkebiblioteket er Mikromarc, og i følgende link finner man et søkeeksempel på nettopp Soga om Sauda: Femte bandet. Bygdesoga 1940-2000 av Arnvid Lillehammer: https://ryfylkebiblioteket.mikromarc.no/mikromarc3/detail.aspx?Unit=29587&db=ryfylkebiblioteket&Id=152361&SW=soga%25%20om%25%20sauda%25&SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=29589&DG=0&ST=Normal&Browse=1&P=2 . Her finner man informasjon om både verket, hvor man kan finne det og hvorvidt det er utlånt eller ikke.

Sauda sogelag

Den viktigste organisasjonen eller pådriveren bak lokalhistorisk arbeid i Sauda er nok Sauda sogelag. Ifølge lagets egne vedtekter (jfr. https://sauda-sogelag.no/om/) skal sogelaget arbeide for å fremme interesse og forståelse for historiske minner i lokalsamfunnet Sauda, blant annet gjennom innsamlingsarbeid. Laget skal også arbeide for å verne materielle kulturverdier og -merker, samt fremme samarbeid mellom lag og institusjoner som har kulturhistorisk verdi.

Sogelaget arrangerer bl.a. ulike sogelagsmøter gjennom året, som er åpne for alle og som handler om ulike tema. Temaet for det siste møtet, onsdag 24. april 2019, var f.eks. «Kvinner i mannsdominerte miljø» (jfr. https://sauda-sogelag.no/program/). Sauda sogelag utgir også et årlig skrift, hvor ulike bidragsytere bidrar med artikler.

Den nåværende lederen for Sauda sogelag er Aslaug Astad. Alt arbeid i sogelaget er dugnadsarbeid, og baserer seg derfor på mennesker med interesse og engasjement for lokalhistorie. Laget har rundt 200 medlemmer. Det er ikke lagt opp til noe direkte rekrutteringsarbeid eller markedsføring for rekruttering, men rekrutteringen foregår heller indirekte gjennom arbeidet, møtene og publikasjonene i regi av sogelaget. Det har vært en tendens til at særlig eldre mennesker (50+) har vært opptatt av lokalhistorien og dermed har meldt seg inn i sogelaget og deltatt på møtene. I nyere tid ser man likevel også en tendens til at yngre folk engasjerer seg. Hvem som møter opp på møtene varierer også kraftig ut fra hva som er tema.

Dersom man ønsker å finne ut mer om sogelaget, vil hjemmesiden være et godt utgangspunkt, altså https://sauda-sogelag.no/.

Ryfylkemuseet

Én av de viktigste institusjonene med tanke på bevaring og formidling av kulturhistorie er Ryfylkemuseet, som ble stiftet i 1981. Hovedbygningen ligger på Sand i Suldal kommune, men museet dekker også de andre kommunene i Ryfylke, altså Sauda, Hjelmeland, Strand, Forsand, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Museet arbeider blant annet med bygningsvern og folkemusikk og -dans, men administrerer også ulike museer, arkiv og samlinger. Her bør nok privatarkivsamlingen nevnes, som altså er arkivmateriale fra firmaer, foreninger og enkeltpersoner i Ryfylke, og som til sammen utgjør 85 hyllemeter. Ryfylkemuseet administrerer også Sauda lokalarkiv, som inneholder arkivene til blant annet Eramet Norway Sauda, Saudefaldene og Sauda fabrikkarbeiderforening. I tillegg administrerer museet industriarbeidermuseet i Håkonsgate 51-53 i Åbøbyen i Sauda. Dette er en tidligere industriarbeiderbolig som nå er innredet i autentisk stil fra 1920-tallet og 1960-tallet.

For mer informasjon om Ryfylkemuseet kan man gå til hjemmesiden https://ryfylkemuseet.no.

Kulturvern

På sidene til Sauda kommune (https://www.sauda.kommune.no/tjenester/fritid-og-kultur/kulturminne-museum-og-kunst/) kan man orientere seg i tilgjengelige museer i kommunen og lese mer om kommunens arbeid med kulturminner. Museene som blir trukket fram er sinkgruvene i Allmannajuvet (http://www.saudaferie.no/allmannajuvet/), det restaurerte gårdsbruket Tveit-tunet (https://www.sauda.kommune.no/tjenester/fritid-og-kultur/kulturminne-museum-og-kunst/museum/tveit-tunet/), Jonegarden på Hustveit (https://ryfylkemuseet.no/anlegg/jonegarden-pa-hustveit/), Åbøbyen og, det tidligere nevnte, industriarbeidermuseet (https://ryfylkemuseet.no/anlegg/industriarbeidarmuseet-og-abobyen/). I nyere tid er det spesielt sinkgruvene i Allmannajuvet som har stått i fokus og som også har fått internasjonal oppmerksomhet. Bakgrunnen er at Allmannajuvet i 2002 ble en del av Nasjonale turistveger, og formidlingen av Saudas gruvehistorie skulle med dette bli en attraksjon. I denne anledning fikk den verdenskjente arkitekten Peter Zumthor i oppdrag å designe bygningene på anlegget. Museet blir per i dag bare driftet i sommerhalvåret og tilbudet består hovedsakelig i guidede turer langs gruvestien og inn i én av gruvene og en kafé.

I 2017 ble det utarbeidet en kulturminneplan av Roy Høibo. Denne planen ligger tilgjengelig her: https://www.sauda.kommune.no/_f/p7/i2a5fc460-c05a-4ac4-80e5-27405bc7655a/kulturminneplan-sauda-nett.pdf. I denne planen er det blant annet gjort en kartlegging av verneverdige bygninger og andre kulturminner i Sauda og omegn både før og etter industrialiseringen. I tillegg inneholder dokumentet en handlingsplan, og i denne planen kommer det fram hva som potensielt kan true kulturminnene og hvilke tiltak man kan gjennomføre for å bevare kulturminnene. Dette innebærer for eksempel freding dokumentasjon, avklaring av ansvar og oppgaver, bedre tilgang på informasjon og holdningsarbeid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *