Saft og sylting

Den 17. – 18. august hadde vi den første samlinga i Volda der vi fekk lære om safting, sylting og hermetisering av frukt og grønsaker, samt opplæring om konservering i forhold til å lage desse produkt. Oppgåva vi fekk etter denne samlinga var å lage to konserverte produkt ved å safte, sylte eller hermetisere frukt eller grønsakar, frysing var ikkje eit godkjent konserveringsmetode. Eg valte og teste ut to typar saft metodar, ein med sileklede og ein med saftkokar. Dette gjorde eg for å lære meg om to forskjellige måtar å lage saft på, samt kva slags metode som passar best for meg. Den eine safta vart av eple og den andre av jordbær, men eg kjem kun til å fortelje om den eine prosessen i dette innlegget. Vidare lagde eg bringebærsylte.

Konservering og hygiene

På forelesinga vår om safting, sylting og hermetisering lærte vi om ulike måtar å konservere på i forhold til dette temaet. Konservering brukar vi for at frukt og grønsaker skal halde seg over lengre tid utan å bli overmodne. Det finnes forskjellige konserveringsmetodar som for eksempel kjøling, frysing, hermetisering og tilsetting av syre eller sukker. Det finnes to årsakar til at frukta blir øydelagt, det har med kjemiske og biologiske prosessar å gjere; enzym og mikroorganismar. (K. Ryslett, safting, sylting og hermetisering, 18. august 2017) (Fooladi,2009) 

Dei kjemiske prosessane er reaksjonar med oksygen frå lufta. Varmar ein opp enzym mistar den funksjonsevnen permanet, dette hindrar nedbryting av frukta som for eksempel brunfagen. Mikroorganismer er bakteriar, mugg eller gjær, dei trivast i ein temperatur på 10 – 40º, ved høgare temperatur dør den, samtidig som den treng vatn for å overleve. Vidare lærte vi korleis ein reingjer flaskene og glasa under denne prosessen. (Fooladi,2009)

Det er viktig å vere hygienisk når ein skal jobbe med konservering. Når det kjem til safting og sylting må glasa og flaskene vere steriliserte, dette for å drepe mikroorganismar slik at dei ikkje formeirer seg. I denne prosessen kombinerar vi varmen frå glassa saman med sukker for å hemme mikroorganismane. (Fooladi,2009)

Dette gjer du ved å legge flaskar og glas i omen på 100º og la dei varmast i minimum 10 min. Lokk og korkar legg du i ein kjele med vatn på rundt 70 – 80º. Når du skal fylle flaskane må du bruke ei trakt for å få meir kontroll og ikkje søle på kanten. Fyll heilt opp for å unngå luft for å unngå at frukta blir mørka og vitamina forsvinn. (K. Ryslett, safting, sylting og hermetisering, 18. august 2017)

Safting av jordbær i sileklede

Ingrediensar

896g jordbær.  For at eg skulle få over 1kg med bær hadde eg også ned i 160g med bringebær
3 – 4dl vatn200 – 450g sukker pr liter saft.

Framgangsmåte
Skjær av stilken på jordbæra og legg dei i ein gryte med vatn. La bæra koke i ca. 10 min til dei har skifta farge og skrumpa seg men prøv å halde bæra heile på den måten blir det klarare og meir saft.

Monter opp sileklede over ein bolle eller gryte og legg bæra ned i sileklede. La bæra stå i ca. 30 min til alt safta har rent igjennom.

Når safta har fått rent igjennom måler du kor mykje saft du har og ut ifrå dette kor mykje sukker du blander inn. Husk å smak deg fram slik du får ei saft som passar til deg. Hell deretter safta på flaske.

Konklusjon

Eg syns dette var ein god måte å koke saft på. Metoden var lett å gjennomføre samt resultatet såg flott ut og smakte godt. Mitt største problem var når eg helte på flaska at det gjekk for fort slik at det skapte mykje bobler så safta rant over. På den måten blir ikkje toppen sterilisert.

Bringebærsylte

Ingrediensar

535g bringebær
1/4 pose med certo syltepulver ca. 11G
200g sukker.

Framgangsmåte
Kok opp bringebæra under lokk og mål opp sukkeret og certoen. Ha dette opp i gryta med bær og bland dette godt saman til all sukkeret og certoen er oppløyst. Smak på sylta og ha evt meir sukker om dette er ønskelig. La sylta få ein raskt oppkok i nokon få minuttar. Når dette er ferdig kan du ha sylta på glas.

Konklusjon

Eg fekk tak i to pakkar med frosne dessert-bær når eg skulle gjere denne oppgåva. Når eg målte dei var det ikkje meir enn 535g med bær. Dette gjorde at eg måtte halvere heile oppskrifta som fekk konsekvensar for presentasjonen, sia planen min var å presentere sylta i Norgesglas. Utan om dette var oppskrifta og framgangsmåten enkel å følgje, samt resultatet av produktet smakte godt og hadde god konsistens.

Kjeldeliste

Fooladi, E. (2009, 8.oktober) Å tolke en gammel oppskrift på hermetikk. Henta 2. september 2017 frå http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1263000