Takke- og tradisjonsbakst

Da var den fjerde samlingen av studiet ferdig og vi har laget både lefser, hardinger, søst og flatbrød. Det var en morsom økt, med god stemning og musikk. Takkebakst er noe jeg har vokst opp med, og hvert år samles alle «damene» i familien for å bake flatbrød, lefse og diverse julekaker til jul.

Fakta om korn
Korn har blitt dyrket fra ca. 12 000 – 10 000 f.Kr. Og den første kornhøstingen var i Tyrkia (Kurdistan, Syria og Irak) i «Den fruktbare halvmåne».
Kornartene i den i den fruktbare halvmåne var neste ferdig til menneskebruk og en familie kunne skaffe seg en hel årsforsyning med noen ukers innsats (Bjørnstad, 2005).
Det skjedde en forverring av klimaet  midtøsten, og årstidene ble mer markerte og vegetasjonen endret seg. Dette førte til at menneskene måtte lagre kornet over tid og ble mer bofaste. De begynte å dyrke korn på åpne steder rundt husene og trolig kom villkornene av seg selv. Dette gjorde at både menneskene og kornet forandret seg. Frøene ble større og rundere og mistet det harde skallet sitt, men aksen fikk en seigere stilk. Når folk ble husfaste og dyr som sau, geit, ku og gris ble vanlige husdyr (Bjørnstad, 2005).
Korndyrkinga nådde Norden og Norge  rundt ca. 4000 f.Kr. Kornet ble dyrket på små åkerlapper der sandig og lett jord var en viktig energikilde. I Norge idag dyrkes det blant annet korn, bygg, havre, rug og kveite.

Tradisjonsbakst til jul
Julekaker er noe vi alle oppfatter som typisk norsk og en del av den norske juletradisjonen. Krumkaker, pepperkaker og goro er noen av kakene som er regner som «de syv slagene».  Selvom det kanskje ikke er så vanlig å bake syv slag lenger, er det likevel en tradisjon det er verdt å ta vare på (Opplysningskontoret for brød og korn, s.a).
Julebaksten har i all tid vært sentral for julehøytiden, det måtte bære rikelig med bakst og det var en skam å gå tom for julebaksten før julen var omme.
De typiske og mest vanlige julekakene ble bakt rett før jul og noen allerede på høsten. Bakingen la grunnlaget for kostholdet i julen og målet var å bake så mye som 1000 flatbrød per dag. (Brunstad & Pettersen, 2007).

Jeg har valgt å lage Goro og lefse da dette er to bakverk jeg liker godt og er vandt med at blir bakt hjemme. Siden jeg ikke har takke selv, valgte jeg å bake på skolen sammen med Vilde og Christian.

Min gamletante’s oppskrift på Goro:
1 egg
90 gram sukker
1 dl fløte
1ss konjakk
1/2 ts kardemomme
250 gram meierismør
300 gram hvetemel
50 gram potetmel

Fremgangsmåte:

• Pisk egg og sukker til eggedosis. Deretter pisk fløte til krem og tilsett kremen og konjakken i eggedosisblandingen.
• Bland alt det tørre og smuldre smøret sammen med melblandingen. Tilsett så resten av ingrediensene og bland det godt sammen. La deigen hvile over natten.
• Kjevle ut deigen og skjær kakene etter mal. Stek dem i et gorojern til de er gylne.

  

Oppskrift på tynnlefse (fra Annemor)
200 gram margarin (smør)
200 gram sukker
3 ts hjortesalt
knivsodd natron
1,6 – 1,7 kg hvetemel
1 l kulturmelk

Fremgangsmåte:

• Sett ut melken natten før og smøret litt før du skal starte baksten. Dette er for at smøret og melken skal bli romtemperert. Bland så alt i en bolle og elt det sammen med en kjøkkenmaskin.
• Del deigen i  ca like store emner. Her kan du bruke vekt og veie ca 90 gram, eller bruke lokkene til små norgesglass. Kjevl ut deigen til den er passe tynn og skjær ut emner med lokket til et norgesglass.  Kontroller også de første med vekt for å sjekke at emnene er passe størrelse.
• La emnene hvile i ca 30 minutter før du kjevler de ut med en ruglete kjevle.
• Ved utkjevlingen brukte vi silikon-matter for å hindre at deigen skal sette seg fast under kjevlingen. Vilde hadde tatt med en voksduk fra sin mormor som hun skjærte ut i en passe sirkel. Den var «litt lodden» noe som gjorde utkjevlingen lettere.
• Når lefsene er tynne nok, steker man de på en middels varm takke til de har noen gylne flekker.
• Børst så av overflødig mel av lefsene og legg de til avkjøling. Husk også å koste av takken så ikke melet ikke blir brent og setter smak på lefsene under steking.Siden produktene som skal leveres skal være konserverte for å holde lenger, stopper prosessen der. Om man vil lage ferdigsmurte lefser må lefsene legges til bløt mellom våte kjøkkenhåndkle og lage smørkrem til å smøre lefsene med. Det kan vare lurt og fryse ned ferdigsmurte lefser for at de skal holde seg lenger.

  

   

  Ferdig produkt

  

  
  Kilder

• Brunstad, S. & Pettersen, J. R. (2007). Den gamle sunnmørsjula. Ålesund: Vind forlag.
• Bjørnstad, Å. (2005), Korn – fra steinalder til genalder. Oslo: Landbruksforlaget.
• Opplysningskontoret for brød og korn, s.a.  
  Hentet fra: http://brodogkorn.no/fakta/hva-er-opphavet-til-julekakene/