Familiedag på Haualeite
Søndag 24. September 2017, deltok vi i MKK101 på forskningsdagene i Volda. Her skulle vi ha et «matverksted» på Volda bygdetun, der besøkende kunne komme innom de forskjellige gruppene å se, delta og smake på produktene som ble laget. Jeg og Christian valgte å vise hvordan man lager hjemmelaget smør.
Mål med opplegget
Det vi ønsket å oppnå med dette opplegget, var å vise og fortelle voksne og barn, hva smøret er laget av og hvordan det ble laget før i tiden. Siden vi valgte å lage smør ved å riste fløte i glass, var det mulig for både barn og voksne å lage sitt eget smør.
Forberedelse og gjennomføring
Den praktiske delen av forberedelsene gikk ut på å teste ut selve prosessen å lage smør. Metoden vi brukte var å riste fløte i glass til det ble smør, dette tok ca mellom 5-10 minutter. Vi valgte å ikke riste fløte med rømme, med tanke på at den ikke er homogenisert. Det ble en del spørsmål angående dette på Haualeite, men de fleste hadde forståelse når vi forklarte hvorfor.
Utfordringer og erfaringer
Vi hadde ingen store utfordringer når det kom til forberedelsene før Haualeite. Den ene komplikasjonen som oppsto var at fløten vi hadde tatt opp kvelden i forveien ikke hadde tint, så vi måtte kjøpe nytt.
Når det kom til selve dagen var utfordringene at lokalet vi fikk tildelt var litt lite. Dette gjorde at det ble fort fullt opp med besøkende, og vanskelig å formidle det vi ville, i tillegg til at det ble vanskeligere for de besøkende å få med seg hele prosessen/formidlingen. Det lønte seg å kjøpe mer fløte, da vi brukte ca 19 bokser totalt.
Hva er smør og hva er historien bak?
Smør er et produkt av melkefett, vann og salt som kan brukes til blant annet baking, matlaging, steking eller som pålegg. Smør kan fremstilles både saltet og usaltet, syrnet og usyrnet. I Norge er det mest vanlig med saltet og syrnet smør («smør»,s.a). Definisjonen på smør er at det kun er laget av meieriprodukt. Tilsettes det olje blir produktet margarin («Lær å lage smør, s.a.).
Smør er en viktig del av vår matkultur og har gjennom tidene hatt en viktig rolle i historien, spesielt innen handel. Det meste av smøret som ble laget ble brukt som salgsvare («smør», 2017). Før det kom meieri ble smøret laget hjemme på gårdene eller på setra i sommertiden. Der var det budeia som hadde ansvar for å melke og ta seg av husdyra som gikk på sommerbeite. Det meste av melken gikk til smør og ost, og redskapen som ble brukt til å lage smør var kinne, kjerne eller smørkinne. Den vanligste og eldste er stavkinne «stroplekinne«.
Hygiene har også spilt en rolle for at sluttresultatet skulle bli bra. Når man først forsto hvilke prosesser som ødela matråstoffene, forsto man også hvor viktig renslighet var for å forhindre overføring av smitte og sykdomsfremkallende bakterier (Riddervold, 1996).
Hvordan lage smør og hva skjer når man rister fløte til smør?
Smør blir laget ved at man separerer melk til fløte, og deretter fra fløte til smør. Vatnet som er igjen, blir kalt kjernemelk eller saup, og blir tappet av. Deretter blir smøret vasket for å få vekk smørkorn og knadd sammen med salt. Kjernemelken er næringsrik og kan drikkes eller brukes i matlaging og bakst («Lær å lage smør, s.a.).
I melk og fløte finnes det flere små fettkuler. Disse er omgitt av et beskyttende lag, kalt en membran. Dette laget sørger for at fettkulene frastøter hverandre, slik at fettet fordeles rundt i fløten og beskytter melkefettet mot nedbrytning og harskning («smør», s.a.). Om man rister et glass med fløte vil fettkulene binde seg sammen med luftboblene som blir dannet når man rister glasset. Når kremen bryter sammen i kjernen, skiller den seg først i smørkorn og kjernemelk. Smørkornene flyter opp og kjernemelken blir tappet av, sluttresultatet vil da bli til smør («Smør», s.a.).
Homogenisering
Homogenisering er en prosess som gjør at fettet fordeler seg jevnt i melken. Uten denne prosessen vil fettet samle seg/klumpe seg og flyte opp. Kremfløte går ikke gjennom denne prosessen fordi det vil ødelegge piskeegenskapene og dermed kvaliteten på kremen («Homogenisering», s.a.).
Oppsummering
Dagen på Bygdetun var velykket og vi er begge fornøgde med opplegget. De besøkende virket interesserte og fornøgde med å lage sitt eget smør. Vi sitter igjen med mye kunnskap rundt smørets verdi og hvordan man kan lage dette på egen hånd.
Synes det er et kjempe bra opplegg, som gir muligheten for både barn og voksne å reise tilbake i tid å oppleve gamle mattradisjoner.
Kilder
- Homogenisering. (s.a.). Opplysningskontoret for meieriprodukter. Hentet 8. oktober 2017
https://www.melk.no/Meierileksikon/Produksjonsprosesser2/Homogenisering - «Lær å lage smør». (s.a.). Opplysningskontoret for meieriprodukter. Hentet 8. oktober 2017
https://www.melk.no/Oppskrifter/Matinspirasjon/Lag-ditt-eget-smoer - Riddervold A (1996): Fra tradisjon til vitenskap. 1: Kompendium 1: Kompendium i konservering. Volda: Høgskolen i Volda
- Smør. (s.a.). Opplysningskontoret for meieriprodukter. Hentet 8. oktober 2017
https://www.melk.no/Meierileksikon/Meieriprodukter/Smoer-Floete2/Smoer - Smør. (2017, 11. september). I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017
https://snl.no/smør