Innlegg

Publisert

Københavns Ladegård

Bilde: Public Domain. Hentet fra: https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/41862


1: Hvem/hvorfor?

Københavns største fattiggård og arbeidsanstalt var Ladegården. Ladegården kom gradvis i drift fra 1822 og var både en tvangs- og arbeidsanstalt. Den var en anstalt for fattige som ble ansett for å være arbeidsdyktige. 

Navnet ’Ladegården’ stammer fra gårdens opprinnelige bruk. Gården ble opprettet av Christian IV i 1620, med en hensikt om å skape en gård som skulle produsere fødevarer til slottet. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble gårdens driftsfokus gradvis endret, og liknet mer og mer på et hospital etter at fattigvesenet da hadde overtatt gården. Brukerne av gården/hospitalet var fattige og/eller syke mennesker, eller mennesker med kjønnssykdommer.Det ble etterhvert plass til hele 500 syke på Ladegården.

Etter Københavns kommune åpnet Sankt Hans Hospital som da kunne huse de psykisk avvikende lemmene, ble Ladegården mer en Arbeidsanstalt. (Hovedstadshistorie.dk (2016)). 

I forhold til PCAM er dette ytterst interessant. Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet?

Ladegården var inndelt i tre forskjellige avdelinger. 1. avdeling var en avdeling for de innsatte som var særlig flittige. Var man nyinnsatt kom man til 2. avdeling, og her kunne de innsatte (eller «fabrikkarbeidere» som de også kunne bli kalt) bli opplært om det var nødvendig. 3. avdeling var beregnet til de innsatte som var fanger. Altså; tvangsfangerne på tvangsarbeidsanstalten. Tvangsarbeidanstalten ble opprettet 1833. Målgruppen var tiggere og landstrykere; de uverdig fattige. Om de innsatte fra 1. eller 2. avdeling ikke oppførte seg etter reglementet kunne de bli overflyttet til 3. avdeling som straff. 

I tillegg til arbeidsanstalt og tvangsarbeidanstalt, fantes det også en annen institusjon på Ladegården; Fattiggården. Fattiggården var en avdeling for fattige personer og familier som ikke hadde et sted å bo. Etterhvert ble fattiggården også brukt til fattige som hadde et bosted. I 1850 bodde det omtrent 2000 fattige på institusjonen.

2: Hvor? 

Ladegården lå imellom disse tre nåværende gatene i København: Åboulevard, Rosenørns Allé og Julius Thomsens Gade. (Hovedstadshistorie.dk (2016). «Ladegården»)

3:Lukket institusjonsområde?

Ladegården 1771 hvor det fortsatt var en del psykisk syke innsatt på matriklen.
Foto: Hentet fra Wikimedia Commons. Public domain

Ut i fra dette kartet fra 1771, kan det virke som om anlegget var relativt lukket. Det lå landlig til, og det var store arealer med marker rundt gården.

Ladegården 1892.
Foto: Hentet fra Wikimedia Commons. Public domain

Foto er fra 1892 hvor Ladegården primært var blitt arbeidsanstalt og tvangsarbeidsanstalt.

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Ladegården stengte i 1908 og institusjonen ble erstattet av Sundholm på Amager. Ladegårdens bygninger er revet, og eksisterer derfor ikke lenger.

5: Annet unikt?

Ladegården var Københavns desidert største fattiggård og arbeidsanstalt.

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

For å fortsette med spørsmålet som oppstod ved punkt 2: Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet? I følge Det Store Danske Leksikon Kom de sinnslidende nettopp tilLadegården fra 1651. Innen 1651 ble de psykisk syke oppbevart på Pesthuset i Vestre Fælled. Her må det derfor ha vært en periode mellom 1651 til 1808 hvor det var en del psykisk syke på Ladegården. Dette er interessant i forhold til PCAM fordi rekkefølgen blir motsatt. På PCAM kom arbeidsanstalten først, og etter dette kom et behov for dollhus og så videre. På Ladegården må det ha vært en 150 års periode med mange sinnslidende lemmer, men først etter disse ble forflyttet til Sankt Hans, kom arbeidsanstalten ordentlig i drift. 

Siden Ladegården er revet, endrer denne institusjonen ikke på PCAM sin bevaringsverdige og viktige status som et sosialhistorisk unikt eksemplar på nordisk nivå. 

Kilder:

Gunnar Schiøler (2012): Sankt Hans Hospital i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 8. marts 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=155412

Hovedstadshistorie.dk (2016). Københavns Ladegård. Hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksberg-2/koebenhavns-ladegaard/

Publisert

Kommunehospitalet

Kommunehospitalet 1863-1999

Kommunehospitalet 1862–63 fra Illustreret Tidende. Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Illustreret-Tidende-1862-63-Kommunehosp-02-RED.jpg

1: Hvem/hvorfor

Frederiks Hospital og Almindelig Hospital hadde sprengt kapasitet på grunn av koleraepidemien i 1853, og for å lette oppgavene til disse hospitalene ble det besluttet av kommunalbestyrelsen i 1855, at det skulle opprettes et stort nytt Hospital. Det ble oppført i 1863. Det nye kommunehospitalet hadde plass til 850 mennesker da det åpnet, og hadde da fire avdelinger: En kirurgisk, to medisinske og en avdeling for hud- og kjønnssykdommer. Avdelingene var kjønnsoppdelt. I 1870 ble hospitalets 5. avdeling opprettet, en kombinert medisinsk og kirurgisk avdeling, og i 1875 ble denne oppdelt i to avdelinger. 6. avdeling var psykiatrisk avdeling. Hospitalet var beregnet for alle typer mennesker. Det var ikke et desidert fattighospital, et konkret asyl, ei eller noen fattiggård. Kommunehospitalet var et stort praktbygg.

2: Hvor

Kommunehospitalet ligger på en stor tomt i det nåværende sentrale København, som er omgitt av Øster Farimagsgade, Gammeltoftsgade, Øster Søgade og Bartholinsgade. I fredningsvedtaket blir det fremhevet at den historiske byutviklingen blir godt dokumentert med dette bygget på grunn av valget av plasseringen. Hospitalet ble oppført på bar mark, og ikke før etterpå ble de omkringliggende kvartalene anlagt. Hele Hospitalet har ryggen mot de nåværende sjøene og fasade mot Øster Farimagsgade. I dag hadde det vært et mer naturlig valg, å velge en utsikt mot naturskjønne omgivelser, men sjøene og kvartalene rundt var enda ikke på lang vei i utbyggingen. Hospitalet ble plassert på utsiden av voldene i grønne omgivelser ned mod sjøene på et stort og lyst område, med god adgang til frisk luft.

3: Lukket institusjonsområde?

Det store anlegget var bygget i en storslått bysantinsk stil, og var ikke lukket på samme måte som PCAM, og komplekset hadde 4 innganger/utganger, og bygningene var både symmetrisk oppbygget og hierarkisk spredt fra basen. Psykiatrisk avdeling og epidemi/smitte avdelingen lå separert fra de andre byggene. 

Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Kommunehospitalet-grundplan-efter-Trap-3-RES.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Kommunehospitalet ble stengt i 1999. Og byggene ble fredet for første gang i 1959, med en fredningspresisering i 1989 og dette ble ytterligere utvidet i 2001. 

5: Annet unikt?

Under 2. verdenskrig ble det etablert underjordiske bunkere i gårdene i hageanlegget 1944/45. (fra fredningsvedtaket: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755)

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

En fellesnevner i forhold til PCAM kan være hageanlegget på tross av at PCAM sitt hageanlegg selvfølgelig er en del mer beskjedent. Det vokste fram en bevissthet omkring sykes behov for frisk luft. Asylet på PCAM hadde anlagt hager med spaserveier og bed. PCAMs tidligste lystgård ble anlagt noe tidligere. Det ble anlagt barokkhage fra da Frederik Ferdinand Hausmann overtok Mangelsgården i 1732 (Byantikvaren, 2006), men denne ble ikke opprettet med en intensjon om at den skulle brukes til behandlingsformål.

Psykiatrisk avdeling (6. avdeling) lå separert fra de andre avdelingene på Kommunehospitalet.  Smitte/epidemiavdelingen var også separert. Dette kan vitne om datidens oppfatning om at psykisk syke skulle «gjemmes» bort. Her ble de psykiatriske pasientene separert på lik linje med Epidemipasienter, og dette var i en tid hvor fokus på hygiene stadig ble større. (Hovedstadshistorie.dk). PCAMs lukkethet kan sammenlignes med dette fordi PCAM også var et lukket område separert fra majoriteten.

Kommunehospitalets funksjon var ikke utelukkende beregnet for å kunne håndtere sosialt utsatte mennesker. Kommunehospitalet var et langt større kompleks som dekket en langt større målgruppe. Det blir derfor problematisk å sammenligne Kommunehospitalet med PCAM. 

Kilder:

Byantikvaren (2006). «vedtaksvedlegg for PCAM», hentet den 8. mars 2019 fra: https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/pcam-dokumentasjonsvedlegg.pdf

Hovedstadshistorie.dk. «Kommunehospitalet». hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/oestervold/kommunehospitalet/

Slots og Kulturstyrelsen (2019). «Kommunehospitalet (fredningsvedtak)». Hentet den 8. mars 2019 fra: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755

Publisert

Almindelig Hospital

Almindelig Hospital 1769–1919

1: Hvem/hvorfor

Almindelig Hospital ble opprettet i 1769 og hadde en dobbeltrolle som stiftelse for de fattige, og et hospital for de syke.. Almindelig Hospital hadde plass til omtrent 700 kvinner og menn. 200 av disse var verdige fattige. (eldre, invalide og svakelige). Etterhvert ble det slik at syke og fattige byfolk tok over sykestuene i større og større grad, og det var ikke lenger bare hospitalets egne pasienter som brukte hospitalets sykeplasser.

Almindelig Hospitals brukerskare baserte seg mer på fattige, sett i forhold til Frederiks Hospital som også lå på Amaliegade. Frederiks Hospital hadde et bedre stilt klientell.

I 1863 ble sykehuset på Almindelig Hospital stengt på grunn av åpningen av et nytt Kommunehospital. De som ble tilbake var lemmeavdelingens egne. For eksempel prostituerte og syke lemmer. I 1885 stengte den siste sykeavdelingen på hospitalet. 

2: Hvor

I de første mange årene lå Almindelig Hospital i Amaliegade 26–36 i København K. Men siden ble det flyttet til Nørre Allé og Ryesgade. Det gamle Almindelig Hospital, som senere skulle bli kalt Nørre Hospital beliggende på Ryesgade ble etterhvert et Hospital for hovedsakelig eldre mennesker. (Københavns Stadsarkiv. «Almindelig Hospital»).

Huset hvor Almindelig Hospital hadde hatt sin beliggenhet på Amaliegade ble revet i 1895, siden det ble overflødig på grunn av opprettelsen av Kommunehospitalet (1863) og Rigshospitalet (1892). 

3: Lukket institusjonsområde?

Jeg fant et bilde av gården som tilhørte Almindelig hospital. Her kan man danne seg sitt eget inntrykk av institusjonens lukkethet. Det er uansett ikke nok likheter i forhold til PCAM for å undersøke denne institusjonen videre i og med at bygget er revet, og at dette i seg selv ekskluderer Almindelig Hospital for å tilhøre den samme sosialhistoriske verdien som PCAM. 

Originalmateriale: Fotografi, Fotograf: Ukjent, Licens: No known rights, Samlingens navn:Mariboes Samling, Institution:Københavns Museum

«Gården i Almindelig Hospital ca. 1887. Tv. bagsiden af hovedbygningen, midtfor staldbygningen med sygestuer for urenlige patienter og th. økonomibygningen. I baggrunden bag staldbygningerne, bygninger tilhørende Det Classenske Fideikommis.

Kildetekst: Billedet er taget under en Koncert for Lemmerne, ved hvilken blandt andre Kunstnere, ogsaa Kongelig Kammersanger N. J. Simonsen medvirkede. Kammersangeren ses forrest paa Tribunen. (Mariboe)» Bildetekst hentet fra:  https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/82996den 7. Mars 2019. 


4: Fredet/ bevaringsverdig?

Almindelig Hospital ble revet i 1895.

5: Annet unikt?

Hospitalet hjalp blant annet de tilskadekomne etter flåteranet i 1807 og hospitalet hjalp også de kolerasyke i 1853. 

Hospitalets kummerlige forhold skapte en debatt i samtiden om fattigdomsproblematikken. Dette var kanskje den første kjente debatten om dette samfunnsproblemet: 

         «Utøi har taget saaledes Overhaand, at end ei Væggene ere frie derfor … Her     henlægges de 2 a 3 i en Seng i den bare Halm … bør de Huusvilde saaledes henkastes         som Qvæg, ja værre endnu?»

Les mer om fattigdomsdebatten her: https://bibliotek.kk.dk/nyheder/anbefaling/fattigdebat-og-censur-under-enevaelden

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

-Da Almindelig Hospital lå Amaliegade hadde stiftelsen sin egen kirke som PCAM også hadde.

– Økende grad av fokus på fattigdom. 

– Kummerlige forhold.

Kilder:

Hovedstadshistorie.dk (2018). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksstaden-2/almindelig-hospital/

Københavns stadsarkiv. (Almindelig Hospital 2019). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/almindeligt-hospital

Publisert

Abel Cathrines Stiftelse

Abel Cathrines Stiftelse 1677-1949

1- Hvem/Hvorfor:

Abel Cathrines stiftelse (ACS) var en filantropisk institusjon opprettet av enkefru og hoffdame Abel Cathrine Mesing (1626–1676).

 […]»hun i Dronningens Tværgade netop havde ladet bygge et grundmuret hus til fribolig for “ret elendige, syge, sengeliggende Folk, som ingen Raad eller Hjælp have»(Dansk Kvindebiografisk leksikon, 2003).

Institusjonen bestod av syke og fattige kvinner. Her kunne fattige og syke kvinner komme å bo, mot at de etter sin død, donerte sine eiendeler til stiftelsen. Stiftelsen auksjonerte deretter eiendelene bort og kunne på den måten få kompensasjon for oppholdet. Stiftelsen var i de første årene underlagt Konventhusdireksjonen, som var Københavns fattigdireksjon. Direksjonen administrerte pengene og de små husene, som ble gitt til de fattige. Stiftelser eller leieboder ble (i den første tiden) leid ut til de fattige. (Også kalt sjeleboder). Med dette hadde de fattige kvinnene et sted å bo. 

Fra 1781 var det Københavns fattigvæsen som administrerte stiftelsen. 

2-Hvor?

Den første plasseringen var på Dronningens Tværgade 39 i København. Bygget bestod først av 6 leiligheter, men ble utvidet i 1726–70 til 18 leiligheter og en kirke. Det bodde typisk to lemmer i hver bo-enhet.  

I 1771 ble «Den Almindelige Plejeanstalt» oprettet. Stiftelsen ble underlagt pleieanstalten, men pleieanstalten ble nedlagt 10 år etter. 

I 1857 ble Abel Cathrines Stiftelse underlagt Magistratens 1. avdeling i Københavns Kommune. 

Eiendommen i Dronningens Tværgade ble solgt i 1884, og Stiftelsen ble flyttet til en nyoppført bygning i Abel Cathrines Gade nummer 13 på Vesterbro, København. 

I 1949 blev stiftelsen i Abel Cathrines Gade solgt til Magistratens 3. Avdeling. Heretter ble stiftelsen nedlagt og det ble opprettet 12 friboliger (Abel Cathrines friboliger) på Lersø Park Allé. 

3: Lukket Institusjonsområde? 

Området på Abel Cathrines Gade er et lukket område på lik linje med PCAM, men området består bare av én institusjon i motsetning til PCAM som bestod av flere institusjoner. 

Av de avgjørende (bærende) fredningsverdiene som blir fremlagt i ACS’ fredningsvedtak kommer det fram at ACS er et frittliggende grunnmurt bygg med fire sammenhengende fløyer. (Kulturarv.dk, 2019, s. 6)

4: Fredet/ Bevart?

Det opprinnelige bygget på Dronningens Tværgade står ikke lenger i sin opprinnelige form. Men Abel Cathrines Gade nummer 13 på Vesterbro står enda. Bygget ble Fredet i 1980. (kbhbilleder.dk. id:6938) Se fredningsvedtaket på: (Kulturarv.dk. 2019)

5: Annet unikt?

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

ACS hadde en nordlig kirkesal på Abel Cathrinesgade 13 fra 1885, og fabrikkbygningen på PCAM hadde en kirkefløy (mot øst) allerede fra 1866. Viktigheten av at guds ord ble forkynt for samfunnets svakeste blir framhevet i ACS’ fredningsvedtak, som et argument for stedets kulturhistoriske verdi.

Begge byggene viste i økende grad en annen oppfattelse av fattige. En voksende interesse for en human tilnærming av samfunnets svakeste. En slik oppfattelse kan spores med å se på den logiske planløsningen, med de brede gangene som ga plass for trafikken av de mange beboerne i bygget. 

Både PCAM og ACS ble etterhvert tilknyttet fattigkommisjonen.

Lukketheten/ den arkitektoniske avskjermingen kan ligne på hverandre, men PCAM hadde flere institusjoner og ACS hadde bare én. 

Kilder:

Dansk Kvindebiografisk leksikon. (2003). «Abel Cathrine (1626 – 1676)

Abel Cathrine Hans Hansens». Hentet 7. mars 2019 fra: http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/264/origin/170/

Kbhbilleder.dk. (Bildetekst til bildeid:6938). «Abel Cathrine Stiftelsen». Hentet 7. mars 2019 fra: https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/6938

Kulturarv.dk (2019). «Sag: Abel Cathrines Stiftelse». Hentet den 7. mars 2019 fra: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3100751

Københavns stadsarkiv. (2019). «Abel Cathrines stiftelse». Hentet den 7. mars 2019 fra: https://www.starbas.net/arkivskaber.php?id=2625&laes_mere=ja

Publisert

Institusjoner i Københavnsområdet 1686-1940

Jeg ønsker å undersøke hvilke københavnske institusjoner som kan sammenlignes med Prinds Christian Augusts Minde (PCAM). Etter litt research og en samtale med Københavns Stadsarkiv ble jeg opplyst om at det fandtes flere institusjoner som kan ligne på det PCAM engang var.

Abel Cathrines Stiftelse, Almindelig Hospital, Kommunehospitalet, Ladegården, Sankt Hans Hospital, Sundholm og Sankt Johannes, Vartov Hospital og «Andre hospitaler» representerer Christians Plejehus, Frue Sogns Arbejdshus.

I følge det endelige fredningsvedtaket av PCAM ble den institusjonelle lukketheten vektlagt i forbindelse med fredningen. Se vedtaket her

Når jeg har gjennomgått de foreslåtte danske institusjonene har jeg derfor sett særlig på følgende faktorer:

1: Hvem/Hvorfor?

2: Hvor?

3: Lukket område?

4: Er området og/ eller huset godt bevart eller fredet?

5: Er det noe eksplisitt unikt med stedet?

6: Likheter/forskjeller fra PCAM?

***

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Abel Cathrines Stiftelse på bloggen: HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Almindelig Hospital på bloggen: HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Kommunehospitalet på bloggen HER

Kort sammeligningsstudium vedrørende PCAM og Københavns Ladegård på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Sankt Hans Hospital på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Sundholm (og Sct. Johannes Stiftelse) på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Vartov Hospital på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Christians Plejehus på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Frue Sogns arbejdshus på bloggen HER

Publisert

Prinds Christian Augusts Minde

Om du en dag står foran Gunerius kjøpesenter i Oslo sentrum, og snur deg mot nordvest, retning Grünerløkka, og går bortover høyresiden av gata, blir du mest sannsynlig møtt av mennesker på det smale fortauet; her er det nesten alltid trafikk. Døgnet rundt. De menneskene du går forbi, ser kanskje anderledes ut enn deg. Du kan kanskje se at de har hatt et utfordrende liv? De menneskene er kanskje de som har den laveste plassen på den sosiale rangsstigen i dagens Norge.

For 200 år siden var disse menneskene også å finne på Storgata, men på denne tiden ble de oftest gjemt bort bak murene. Det var ikke lov å være «uverdig fattig» som det het, og det var ikke lov å ha et liv som kostet samfunnet noe.

Om du går videre bortover Storgata, vil du etterhvert legge merke til et pussig rødt tre-funkis hus med antikke møbler for salg både i svalegangene på andre etasje, og i gården. Går du enda litt videre, vil du se et stort skittent gråhvitt murhus med gitter foran vinduene, og når du er kommet forbi dette gråhvite huset, vil du videre se en liten rad med gule murvegger og hus. Men om du stopper opp og titter til høyre midt i mellom det gråhvite og de gule veggene, vil du kunne se at det skjuler seg mange bygninger bak der. Det er hele denne samlingen av bygninger som er Prinds Christian Augusts Minde (PCAM).

Siden 1809 har området vært brukt til håndtering av byens sosialt utstøtte, og kvartalet er faktisk fortsatt i bruk til det samme formålet. Det blir hevdet at en slik lukket samling av anstalter er ganske unikt på skandinavisk nivå, og dette har blant annet vært grunnlaget for at hele området ble fredet i 2009. PCAM på kulturminnesøk.no

Området som har inngang fra Storgata 36 har i løpet av 18–1900 tallet bestått av flere forskjellige anstalter. Her har det blant annet vært en tvangsarbeidsanstalt, galehus (dollhus), fattigsykehus, gamlehjem, politilegens visitasjonslokale og mye mer. Fellesnevneren for disse anstaltene er at de alle mer eller mindre håndterte fattige og /eller psykisk avvikende mennesker.

Kart over Prinds Christian Augusts Minde med kvartalet rundt. Rød ramme = område fredet av Riksantikvaren. Bygninger: 1: Mangelsgårdens hovedbygning. 2:Mangelsgårdens nordfløy, dollhuset. 3: Mangelsgårdens uthus. 4: Mangelsgårdens bryggerhus. 5: Fattigsykehuset. 6: Christiania asyl. 7: Asylets mannsavdeling. 8: Asylets kvinneavdeling. 9: Fabrikkbygningen. 10: Fabrikkbygningen, sidefløy med kirkesal. 11: Maskin- og kjelehuset. 12: Vaskeribygningen. 13: Basarene. (bilde og bildetekst hentet fra Prindsen.no den 28.02-19 (http://www.prindsen.no/kart/)


Figur 1. «MANGELSGÅRDEN – Prinds Christian Augusts Minde », 2009, av Line Bårdseng, Riksantikvaren. (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no). CC BY-4.0.

Har du lyst til å lese mer om Prinds Christian Augusts Minde kan du finne mere informasjon om dette sosialhistoriske kulturminnet på:

http://www.prindsen.no

https://lokalhistoriewiki.no/Prinds_Christian_Augusts_Minde

Rett fram før «tårnet»: Asylets mannsavdeling. Til høyre: Fattigsykehuset. Foto: Cecilie Kähler