Kulturvern i Oslo Kommune

Arbeidskrav 1b. Kortfattet ressurskartlegging i ditt lokalsamfunn -Kulturvern

Oppgaven ble gitt på denne måten:

«Sjekk nettsidene til din kommune og kontakt ev. den kulturvernansvarlege for å få informasjon om avslutta, pågåande eller planlagde prosjekt: museum, arkeologiske utgravingar, bygdebok, stadnamn- og fotoinnsamling, kulturminneplan og liknande.»

Siden «min kommune» er Oslo, er dette ikke noen lett oppgave. Oslo er Norges største by, og derfor vil det være mange pågående, avslutta og planlagde prosjekt, og disse prosjektene er mest sannsynlig ikke er samlet i en enkel listeform.

Jeg googlet- og fant noe som heter Kulturvernforbundet. Jeg kontaktet dem, og videreformidlet oppgavens ordlyd til dem. De kunne ikke hjelpe meg med mine spørsmål, men hjalp meg videre med å foreslå at jeg skulle kontakte byantikvaren i Oslo.

Jeg kontaktet Byantikvaren, og fikk raskt svar fra dem, hvor de foreslo meg å lese kulturminnemeldingen fra 2003. Byantikvaren informerte meg også om at det er en ny kulturminnemelding på vei som kommer snart, og denne mente han kanskje kunne være relevant i forhold til mine spørsmål, om han hadde forstått meg rett.

Kulturminnemeldingen av 2003 kan leses i sin helhet HER

Kulturminneplanens hovedmål i 2003

En ny kulturminnemelding er som sagt under utarbeidelse, og dette annonserer byantikvaren på sine nettsider som kan finnes HER

Bystyrets vedtak som godkjente arbeidsprosessen til den nye kulturminnemeldingen kan leses HER.

Det er mange prosjekt som skjer løpende i hovedstaden, og det er vanskelig å remse opp alle.

Noe som jeg personlig syns er ganske spennende var den arkeologiske utgravingen som foregikk i regi av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) for Follobaneprosjektet. Follobaneprosjektet er et byggeprosjekt som vedrører den nye jernbanen som skal bygges på strekningen Oslo-Ski. NIKU var involvert i Follobaneprosjektet inntil 2018, hvor de gjorde omfattende utgravinger i middelalderbyen. og deres funn resulterte i at byhistorien måtte skrives på nytt.

NIKUs hjemmeside om deres jobb i Follobaneprosjektet finner du HER


Bibliotekstilbudet i Oslo

Lokalhistorisk samling

På hovedbiblioteket finner du en stor samling med lokalhistoriske bøker. Samlingen dekker lokalsamfunn i hele Norge. Du kan låne bøkene med deg hjem.
Søk i samlingen.

Om man søker på Deichmanske bibliotekssøk vil man finne materiale som finnes lokalt på det biblioteket du befinner deg på, men søket kan også vise materiale som fins på andre deichmanske biblioteker.

Om man som høyskole eller universitetsstudent søker på Oria vil databasen være mye større, og man vil kunne finne mye mer materiale. Materiale som både er til hjemlån, eller ikke. Man vil kunne finne digitalt materiale som kan være lesbart på nett, og om man bruker godkjent pålogging vil dette øke tilgangen til den enorme databasen av materiale. Man finner med andre ord mye mer på Oria som altså er en paraplysøkemotor som er tilknyttet flere biblioteker og arkiver. Av disse; blant annet også nasjonalbiblioteket.

Oslo-samlingen

På hovedbiblioteket finner du over 1000 bøker med omfattende Oslo-historie. Du finner blant annet:

Du kan låne bøkene med deg hjem. Lokalhistoriske bildebaser på nett

Bydelssamlinger

Enkelte av våre lokalbibliotek har lokalhistoriske samlinger fra sine bydeler.
Søk i samlingen.

Slekts- og bygdebøker

På hovedbiblioteket finner du en stor stor samling slekts- og bygdebøker fra hele landet. Slektsboksamlingen består av cirka 3000 titler. Enkelte av disse kan du låne, men de fleste kan du bare lese på hovedbiblioteket.Det finnes også et eget slektregister til disse bøkene. Vi har også mange bygdebøker. De aller fleste titlene har eksemplarer du kan låne.

Noe av teksten er hentet fra: https://www.deichman.no/lokalhistorisk-samling

Arkiver i Oslo

Som en del av arbeidskrav 1b skal jeg finne ut hvilke arkiv som er tilgjengelige i min kommune.

Jeg skrev en e-post til Stiftelsen Asta (opprettet av Arkivforbundet (tidl. LLP), som en næringsdrivende stiftelse i 1995). Stiftelsen er et likeverdig samarbeid mellom Arkivforbundet og Riksarkivaren som begge har ansvar for driften. Jeg rådførte meg med en konsulent her, for å kunne kartlegge status for tilgjengelige arkiv i Oslo kommune. Dette skulle vise seg å bli ganske utfordrende om jeg skulle inkludere private arkiv, fra for eksempel bedrifter, lag eller foreninger, eller fra enkeltpersoner.

Konsulenten i ASTA svarte meg dette:

«Når du sier «Arkiver» mener du da arkiver som i arkivlovens definisjon som «dokumenter samlet som ledd i en virksomhet» – Eller som institusjoner som oppbevarer arkiver?.
Den første definisjonen er tilnærmet umulig, siden arkiver sjelden registreres med tanke på organenes geografiske plassering men heller med tanke på samfunnsoppdrag.
Den andre er ikke så fryktelig vanskelig å skaffe en oversikt over».

Konsulenten forklarte ytterligere at det var greit å avklare sånne ting før han kunne svare på min henvendelse, siden begrepet «Arkiv» er brukt noe ambivalent i dagligtalen.

I Oslo har man tre store arkivinstitusjoner som er:
Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo
Oslo Byarkiv
Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek.

I tillegg fins det mange biblioteker og museer som oppbevarer arkivmateriale i Oslo, og denne listen blir lang, siden Oslo er Norges største by. Det er likevel mye informasjon å finne i arkivstatistikken for 2017.

https://www.arkivverket.no/arkivutvikling/tall-og-data-statistikk/arkivstatistikken-amb/tall-og-analyser-fra-2017#!#block-body-4

Grünerløkka Historielag i Oslo.

Jeg hadde en hyggelig samtale på Facebook med en av Grünerløkka historielags primus motorer; Morten Haug Frøyen, hvor jeg fikk lov til å stille ham noen spørsmål angående historielaget. 

Frøyen forteller at historielaget, som ble stiftet på begynnelsen av 90–tallet, har mange ulike typer hjertesaker, fra medlemsbladet; «Beste Østkant», som tar for seg et lokalhistorisk tema i hvert nummer og kommer ut 4 ganger i året, til industrien langs Akerselva. Når jeg tok en titt i årsberetningen for 2017 fant jeg ytterligere et mangfold av lagaktiviteter, som for eksempel: utstillingsåpninger, flere forskjellige lokalhistorisk relevante kåseriarrangementer, synlighet i forbindelse med kulturminnedagene, bydelsvandringer, dokumentarfilmvisninger, og digital julekalender som noe av det historielaget drev med i 2017. 

I 2019 blir det enda flere interessante bydelsvandringer å oppleve, og det blir også deltagelse i barne- og ungdomsrettede arrangementer i bydelen. Historielaget planlegger å bidra med egne aktiviteter på arrangementene i form av memory-spill, tradisjonelle leker eller byvandringer som er særlig tilpasset barn og unge.

Historielaget rekrutterer nye medlemmer med hjelp av jungeltelegraf, medlemsblad, stand på Løkka- og kulturminnedager, åpne møter og vervebrosjyrer.

Alle interesserte, kvinner og menn, ung og gammel, blir vel mottatt i Grünerløkka Historielag. Gjennomsnittsalderen er høy, så yngre medlemmer er svært velkomne. I 2019 vil det komme mer fokus på å nå ut til flere barn og unge. Lokalhistorielaget ønsker et bredere samarbeid med barneskolene, den lokale fritidsklubben og lag som er tilknyttet de lokale skolene.

De vil også forsøke å etablere eller intensivere et samarbeid med lokale idrettslag, seniorsenteret i lokalområdet og andre relevante lokale organisasjoner.

Historielaget har mange fremtidsplaner.

Frøyen forteller at de er litt ambisiøse, og ser for seg at de ikke bare skal ha medlemsblad og et og annet arrangement, men at de jevnt og trutt skal utvide repertoaret, gjennom flere ulike arrangementer. De har også et mål om at de i 2019 for første gang (om det er kapasitet til det) skal gi ut en årbok med artikler som har en felles rød tråd. 

Grünerløkka Historielag holder til på det nyrenoverte Deichmanske bibliotek på Schous plass, og historielaget oppdaterer jevnlig nyheter og relevant informasjon på facebooksiden deres som man kan finne her: https://www.facebook.com/groups/102770339763929/

Grünerløkka historielag, c/o Deichmanske bibliotek, Grünerløkka filial, PB 2017 Grünerløkka, 0505 Oslo

Vil du bli medlem? Ta gjerne kontakt med 

Marianne Westbye Tlf: 410 20 156

E-post: marwest@online.no

Medlemskontingent kr 200,- tilkontonummer: 0530.3193075 eller betal med Vipps 126871.

Støtt oss med din grasrotandel i Norsk Tipping: send SMS «Grasrotandelen 994669133» til 2020

Frue Sogns Arbejdshus

Frue Sogns Arbejdshus var en institusjon som ble opprettet i 1787. Det var et arbeidshus som hadde til formål å sysselsette fattige kvinner for at de skulle være berettiget til å motta fattighjelp. Huset lå i bakgården, bak Nørre Voldgade 30, og institusjonen ble nedlagt i 1885. Huset hadde plass til 10 kvinner.

Frue Arbejdshus – Nørre Voldgade 30, (arbeidshuset lå bak dette huset) København Foto: Kim Bach, Lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 Hentet fra: https://da.wikipedia.org/wiki/Frue_Arbejdshus#/media/File:Frue_Arbejdshus_-Nørre_Voldgade_30(Copenhagen).JPG

Likheter og ulikheter i forhold til PCAM:

Arbeidshuset var i en for liten skala til å kunne sammenlignes med PCAM. Videre var målgruppen kun kvinner.

Kilder:

Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Andre Hospitaler», hentet den 16.03.19 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/andre-hospitaler-og-stiftelser

Christians Plejehus

Arkitekttegninger fra Store Kongensgade nr. 108 som Frederiks (Christians) Plejehus, 1765. (1772). Pflueg, C. C. (19.7.1728-16.5.1809) ingeniørofficer, arkitekt med rettigheter: Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Unported (CC BY-NC-ND 3.0). Hentet fra: http://www.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object440610/da/

Christians plejehus var et hus for fattige og invaliderte mennesker som hadde en tilknytning til militæret. Dette kunne være soldater, enker eller barn som var blitt foreldreløse på grunn av forsørgerens militærtjeneste. Pleiehuset ble opprettet i 1767, beliggende på Store Kongens gade, og etterhvert på kasernen på Sølvgade. Videre ble institusjonen flyttet flere ganger, blant annet til Sør-Slesvig. Plejehuset ble til slutt en avdeling på Almindelig Hospital i København. 

Les mer om Almindelig Hospital HER

Forskjeller og likheter med PCAM:

Det blir veldig få likhetstrekk å finne når det kommer til PCAM og institusjonen; Christians Plejehus.. Målgruppen som på Christians Plejehus utelukkende er for mennesker med tilknytning til militæret, har PCAM en målgruppen som inkluderer en bredere representasjon av almuen. Christians Plejehus blir til slutt flyttet og innlemmet i den allerede eksisterende institusjonen Almindelig Hospital. Almindelig Hospital var et Hospital som baserte sine tjenester for en målgruppe, som mer kan sammenlignes med PCAM. Det blir uansett ikke relevant å utforske Christians Plejehus videre i denne sammenhengen.

Se fredningsvedtaket på Christians plejehus her: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101515

Kilder:

Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Christians Plejehus», hentet den 16.03.19 fra: https://www.starbas.net/arkivskaber.php?id=2667&laes_mere=ja

Vartov Hospital

I 1720 ble Vartov Hospital oppført mellom Farvergade og Løngangstræde. Arkitekterne var J. C. Krieger og H. H. Egeberg. Bilde hentet fra hovedstadshistorie.dk: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/12/Vartov-Hopital-efter-Trap-3-RES.jpg


1: Hvem/hvorfor

Vartov var et hospital for syke, som kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet. Noe som var spesielt med Vartov var at det var et hospital for mer «heldige sjeler».  Hospitalet kom etterhvert til å fungere primært som gamlehjem.

For å kunne komme på Vartov måtte man ha ført et anstendig liv, (men man kunne godt være fattig). Man var derfor heldig om man ble tildelt en sengeplass på Vartov.

De forskjellige sengeplassene var «eid» av forskjellige velstående mennesker, som kunne bestemme hvem de ville tildele «deres seng». Det fantes også noen «kommunale senger», kommunen bestemte over de kommunale sengene. 

Institusjonen ble derfor primært drevet med hjelp fra private midler, og det skulle senere vise seg at Vartov skulle bli et ganske velstående hospital. I 1800-tallet bodde det fattige og svakelige eldre mennesker på stedet.. Men det var også en type gamlehjem for pene, eldre borgere, som hadde levd et ”sædeligt levned”. Det er denne type, som H. C. Andersen skriver om, i sin historie ”Fra et vindue i Vartov”. (Hovedstadshistorie.dk: u.å.)

Pasientene som bodde på Vartov var ikke bare Københavnere, men kunne komme fra hele Sjælland.

2: Hvor

Vartov Hospitals første kjente beliggenhet lå ved Helligåndsklosteret i København. I 1606 flyttet hospitalet til Vartov gård. Vartov gård lå der hvor Hellerup er nå. 

Gamle Vartov i dagens Hellerup, fotografert i 1915. Bilde hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Vartov#/media/File:Gl_Vartov_1915.jpg Opphavsrett: Peter Elfelt (1915): Public Domain.

I 1630 flyttet hospitalet enda en gang. Den nye beliggenheten var ved Sortedamssjøens østside, og hospitalet endret navn til Ny Vartov. Ny Vartov bestod av en hovedbygning som bestod av fire fløyer, i tillegg til dette så hadde Vartov ytterligere to sengfløyer og en bolig for forstanderen. 

Institusjonen var tilknyttet en gård og en mølle, som forsynte hospitalet med nødvendig mat og så videre. 

I 1660 flyttet hospitalet retur til indre København. Den nye beliggenheten var på Farvergade; på en tomt som var eid av fattigvesenet.

3: Lukket institusjonsområde?

Bygningene er bygget rundt en lukket bygård. Se kart under. Vartov er nummer 45. (midten til venstre)

Farvergade.1757 (Vartov nummer 45) Rettigheter: Public domain. Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/File:Geddes_Kvarterkort_-_Farvergade.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Vartov i farvergade er fredet. Se fredningsvetaket her: Vedtak

5: Annet unikt?  «De private senge» ; sengeplassene som tilhørte overklassen som selv kunne bestemme hvem de ville skulle få plassen. (Københavns Stadsarkiv. U.Å.)

N.F.S. Grundtvig var prest i kirken som var tilknyttet Vartov Hospital. (1839-72). I dag eier Grundtvigsk Forum bygningerne som de kjøpte i 1947, og i dag befinner Grundtvigsk Forum, Grundtvig-Akademiet , Grundtvig-Biblioteket, Grundtvig Centeret på stedet, og flere kulturelle foreninger og virksomheter. 

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

De umiddelbare forskjellene må være at dette var et hospital, og funksjonen var utelukkende ment for å være et hospital. For at det skulle ligne på PCAm trenger institusjonen flere institusjoner, og områdets institusjoner må være lukket med bygg og mur,

Kilder: 

Hovedstadshistorie.dk (u.å.), «Vartov Hospital», Hentet den 14.03.19 fra:http://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/farvergade/vartov-hospital/

Grundtvig.dk (u.å.), «Om Vartov», hentet den 14.03.19 fra: https://grundtvig.dk/vartov/om-vartov/

Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Vartov Hospital», hentet den 14.03.29 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/vartov

Sundholm (og Sankt Johannes Stiftelse)

Sundholm og Sundholmsvej Skole. Bilde hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2017/02/Sundholm-og-Sundholmsvej-Skole-RED.jpg

1: Hvem/hvorfor?

Sundholm var en arbeidsanstalt for fattige, alkoholikere eller bostedsløse. Anstalten ble opprettet i 1908, og den skulle erstatte arbeidsanstalten Ladegården. Etter hvert (1918) kom Sankt Johannes Stiftelse til å høre under Sundholm; som en avdeling. Sankt Johannes Stiftelse hadde også tidligere hatt sin egen arbeidsanstalt. 

Sundholm hadde tre avdelinger hvor alle tre var kjønnsoppdelt:

Forsørgelsesavdeling: Arbeidsanstalten for fattige som kunne arbeide, men som ikke kunne forsørge seg selv.

Sykehus: For syke fattige.

Tvangsavdelingen: Tvangsarbeidanstalten for domfelte.

Det var arbeidsplikt på Sundholm, og arbeidet kunne foregå på stedets forskjellige verksteder, eller på kjøkkenet. Ganske likt forholdene på PCAM. 

Tvangsavdelingen var annerledes enn de andre avdelingene, for her måtte beboerne jobbe under tvang. Dette var typisk småkriminelle som hadde begått disiplinære forseelser. 

I Sundholms startfase bodde det ca. 750 mennesker på stedet.

Bilde: Sundholm. Tvangsarbeidere i brendselsgården. 1914. Bygningen bak er Sundholmsvej 14. Licens: Public Domain, hentet fra https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/21328

2: Hvor?

Det var et kjempestort anlegg som bestod av 22 bygg. Disse var plassert på det som den gang het Amager Fælled

3: Lukket institusjonsområde?

Det fantes bare to innganger til komplekset, og disse inngangene var fra en svær port på Amager Fælledvej og fra en svær port på Sundholmsvej. I tillegg til få utganger/innganger var hele komplekset omringet av en vollgrav med vann. Vollgraven oppstod fra da man skulle bygge Sundholm. Det var et rent tilfelle at der man gravde i forbindelse med byggingen etterhvert skulle bli en praktisk vollgrav. Vollgraven ble jevnet på 50-tallet.

Bildet illustrerer anstaltens lukkethet. Bilde hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2017/02/Kortudsnit1906-Sundholm.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Sundholmsvej 18 er fredet. Se kulturarv.dk, og det kan virke som om området er definert som et verdifullt kulturmiljø i forhold til Københavns Kommunes rapport om verdifulle kulturmiljøer side: 43. HER 

5: Annet unikt?

Vollgravene som oppsto ved byggingen, og som ble tatt vare på kan være unikt. Vollgraven ble gravd over på 50-tallet.

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

Likheter: Sundholm var et svært lukket område på samme måte som PCAM. Sundholm og PCAM hadde begge sykehus på samme sted som arbeidsanstalten. (PCAM kun en kort periode).

Ulikhet: Det kom for sent i forhold til PCAM som startet opp omtrent 100 år før. Sundholm hadde ikke et desidert Asyl kun for sinnsyke. Sundholm var ren arbeidsanstalt og sykehus. 

Prinds Christian Augusts Minde – Kronologisk byggoppføring og den mest nevneverdige bruken igjennom 200 år

Kart over Prinds Christian Augusts Minde med kvartalet rundt. Rød ramme = område freda av Riksantikvaren. Bygninger: 1) Mangelsgårdens hovedbygning. 2) Mangelsgårdens nordfløy, dollhuset. 3) Mangelsgårdens uthus. 4) Mangelsgårdens bryggerhus. 5) Fattigsykehuset. 6) Christiania asyl. 7) Asylets mannsavdeling. 8) Asylets kvinneavdeling. 9) Fabrikkbygninga. 10) Fabrikkbygninga, sidefløy med kirkesal. 11) Maskin- og kjelehuset. 12) Vaskeribygninga. 13) Basarene. (Bilde og bildeteksten er hentet fra: http://www.prindsen.no/hva/


1670: «Den første» Mangelsgården oppført (1)

1698: Dagens Hovedbygning Mangelsgården. (1)

1770: Mangelsgården undergår en stor ombygging. 

etter 1770 kom det flere tilbygg. (F.eks. Uthuset (3)).

1809: Stiftelsen «Prinds Christian Augusts Minde» blir opprettet.

1812: Stiftelsen kjøpte Mangelsgården. 

1812: Fattigvesenets spinnerier ble flyttet til Mangelsgården. 

1819: Anstalten på Mangelsgården blir et desidert arbeidshus.

1829: Dollhus med ni plasser blir opprettet i nordfløyen av Mangelsgården (2). 

1833: Fabrikkbygningen blir etter byggoppføring tatt i bruk (9)

1834: Dollhuset blir utvidet med en 2. etasje.

1840: Fattigsykehuset blir oppført, og er i drift i en kort periode. (5)

1848: Den første sinnsykeloven (som fastsatte praksis og bruk i psykiatrien)

1850–1860: Asylet: Utbygging og regulering for å innfri sinnsykelovens nye krav. (6–8)

1856: Vaskeriet blir etter byggoppføring tatt i bruk. (12).

1886–98: Fattigsykehusbygget: (5) Sykehusavdeling for kvinner med kjønnssykdommer.

1905: Mennene flyttet fra Asylet til Dikemark. 

1908: Kvinnene flyttet fra Asylet til Dikemark.

1927: Mangelsgården ble fredet.

1930: Handelsbodene/ basarene blir opprettet. (13).

2009: Hele PCAM eiendommen ble fredet.

Baksiden av Tvangsarbeidanstalten/ Fabrikkbygningen (9). Foto: Cecilie Kähler 2019.
Bygg bak til høyre:Asylets kvinneavdeling (8). Midt i bildet: Fattigsykehusbygget (5). Litt av mur til venstre: Maskin og kjelehuset (11). Foto: Cecilie Kähler 2019.


Fabrikkbygningen. (10). med kirkefløy til høyre (ikke avbildet). Foto: Cecilie Kähler 2019.

Sankt Hans Hospital

© Olav Sejerøe/denstoredanske.dk

1: Hvem/Hvorfor

Det offisielle åpningsåret for Sankt Hans Hospital var i 1816, når Hospitalet fikk sin første overlege (Johan Henrik Seidelin), men man kan spore Sankt Hans Hospital langt tilbake i tid, men den tidligste opprinnelsen er noe usikkert historikere imellom. 

Den samme usikkerheten knyttes også til navnet Sankt Hans som man ikke med sikkerhet kan si hvor stammer fra. Men det er ganske sikkert at Sankt Hans er en videreføring av Københavns Pesthus, som hadde flere beliggenheter i årene inne Sankt Hans i Roskilde. Pesthuset er sporet fra 1612, og var beliggende utenfor Nørreport  – mellom voldene og Peblingesøen, og etter dette var pesthuset på Vester Fælled 1761–67., og tre år etter i 1769 flyttet institusjonen til Ladegården. LES MER OM LADEGÅRDEN HER. 

Etter flåteranet i 1807 ble det klart at Ladegårdens beliggenhet i København ikke var hensiktsmessig, fordi Ladegården ble bombet under det engelske angrepet. 

Derfor flyttet hospitalet enda en gang, og denne gangen til Roskilde. I starten var hospitalet både et hospital for psykisk syke og en lemmestiftelse. Med tiden utviklet hospitalet sig til utelukkende å bli et psykiatrisk hospital.

Kurhuset blev oppført i 1860. Det var beregnet til pasienter, det var mulig å behandle. I tillegg til dette hadde hospitalet Pleiestiftelsen til uhelbredelige pasienter. Pleiestiftelsen blev senere inndelt i to, Mannspleiestiftelsen og Kvinnepleiestiftelsen.

2: Hvor

Bidstrup i Roskilde

3: Lukket institusjonsområde?

Det var et lukket område i og med det ble opprettet på landet. Det samme gjelder den arkitektoniske stilen, som var vanlig i samtidens hospitalsbygging. 

Hentet fra: https://www.starbas.net/av_ill/1/7071VIDSHH1965_1.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig? En del av St. Hans’ område og bygg er fredet. Kurhuset er fredet. og har et museum i kjelleren. Se fredningsvedtaket her:https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=7396452

5: Annet unikt? Danmarks første store psykiatriske hospital.

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM?

Opprettelsen av celler i etableringsfasen under fløyutbyggingen på Bidstrupgård i Roskilde. De Psykisk syke ble oppbevart i celler for sin egen beskyttelse. 

Det er uansett problematisk å sammenlikne PCAM med et stort hospital som dette. Her ville nok Dikemark ha mange flere fellesnevnere enn PCAM har.

Kilder:

Middelfart museum (u.å.), «Pesthuset», Hentet den 11.03-2019 fra: https://www.middelfart-museum.dk/pesthuset

(Zalevski (2008), s.20, Psykiatriens Historie i Danmark, København. Hentet den 11.03-2019 fra:https://books.google.no/books?id=MhwICjvUjqwC&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=true)