Kommunehospitalet

Kommunehospitalet 1863-1999

Kommunehospitalet 1862–63 fra Illustreret Tidende. Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Illustreret-Tidende-1862-63-Kommunehosp-02-RED.jpg

1: Hvem/hvorfor

Frederiks Hospital og Almindelig Hospital hadde sprengt kapasitet på grunn av koleraepidemien i 1853, og for å lette oppgavene til disse hospitalene ble det besluttet av kommunalbestyrelsen i 1855, at det skulle opprettes et stort nytt Hospital. Det ble oppført i 1863. Det nye kommunehospitalet hadde plass til 850 mennesker da det åpnet, og hadde da fire avdelinger: En kirurgisk, to medisinske og en avdeling for hud- og kjønnssykdommer. Avdelingene var kjønnsoppdelt. I 1870 ble hospitalets 5. avdeling opprettet, en kombinert medisinsk og kirurgisk avdeling, og i 1875 ble denne oppdelt i to avdelinger. 6. avdeling var psykiatrisk avdeling. Hospitalet var beregnet for alle typer mennesker. Det var ikke et desidert fattighospital, et konkret asyl, ei eller noen fattiggård. Kommunehospitalet var et stort praktbygg.

2: Hvor

Kommunehospitalet ligger på en stor tomt i det nåværende sentrale København, som er omgitt av Øster Farimagsgade, Gammeltoftsgade, Øster Søgade og Bartholinsgade. I fredningsvedtaket blir det fremhevet at den historiske byutviklingen blir godt dokumentert med dette bygget på grunn av valget av plasseringen. Hospitalet ble oppført på bar mark, og ikke før etterpå ble de omkringliggende kvartalene anlagt. Hele Hospitalet har ryggen mot de nåværende sjøene og fasade mot Øster Farimagsgade. I dag hadde det vært et mer naturlig valg, å velge en utsikt mot naturskjønne omgivelser, men sjøene og kvartalene rundt var enda ikke på lang vei i utbyggingen. Hospitalet ble plassert på utsiden av voldene i grønne omgivelser ned mod sjøene på et stort og lyst område, med god adgang til frisk luft.

3: Lukket institusjonsområde?

Det store anlegget var bygget i en storslått bysantinsk stil, og var ikke lukket på samme måte som PCAM, og komplekset hadde 4 innganger/utganger, og bygningene var både symmetrisk oppbygget og hierarkisk spredt fra basen. Psykiatrisk avdeling og epidemi/smitte avdelingen lå separert fra de andre byggene. 

Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Kommunehospitalet-grundplan-efter-Trap-3-RES.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Kommunehospitalet ble stengt i 1999. Og byggene ble fredet for første gang i 1959, med en fredningspresisering i 1989 og dette ble ytterligere utvidet i 2001. 

5: Annet unikt?

Under 2. verdenskrig ble det etablert underjordiske bunkere i gårdene i hageanlegget 1944/45. (fra fredningsvedtaket: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755)

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

En fellesnevner i forhold til PCAM kan være hageanlegget på tross av at PCAM sitt hageanlegg selvfølgelig er en del mer beskjedent. Det vokste fram en bevissthet omkring sykes behov for frisk luft. Asylet på PCAM hadde anlagt hager med spaserveier og bed. PCAMs tidligste lystgård ble anlagt noe tidligere. Det ble anlagt barokkhage fra da Frederik Ferdinand Hausmann overtok Mangelsgården i 1732 (Byantikvaren, 2006), men denne ble ikke opprettet med en intensjon om at den skulle brukes til behandlingsformål.

Psykiatrisk avdeling (6. avdeling) lå separert fra de andre avdelingene på Kommunehospitalet.  Smitte/epidemiavdelingen var også separert. Dette kan vitne om datidens oppfatning om at psykisk syke skulle «gjemmes» bort. Her ble de psykiatriske pasientene separert på lik linje med Epidemipasienter, og dette var i en tid hvor fokus på hygiene stadig ble større. (Hovedstadshistorie.dk). PCAMs lukkethet kan sammenlignes med dette fordi PCAM også var et lukket område separert fra majoriteten.

Kommunehospitalets funksjon var ikke utelukkende beregnet for å kunne håndtere sosialt utsatte mennesker. Kommunehospitalet var et langt større kompleks som dekket en langt større målgruppe. Det blir derfor problematisk å sammenligne Kommunehospitalet med PCAM. 

Kilder:

Byantikvaren (2006). «vedtaksvedlegg for PCAM», hentet den 8. mars 2019 fra: https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/pcam-dokumentasjonsvedlegg.pdf

Hovedstadshistorie.dk. «Kommunehospitalet». hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/oestervold/kommunehospitalet/

Slots og Kulturstyrelsen (2019). «Kommunehospitalet (fredningsvedtak)». Hentet den 8. mars 2019 fra: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755

Almindelig Hospital

Almindelig Hospital 1769–1919

1: Hvem/hvorfor

Almindelig Hospital ble opprettet i 1769 og hadde en dobbeltrolle som stiftelse for de fattige, og et hospital for de syke.. Almindelig Hospital hadde plass til omtrent 700 kvinner og menn. 200 av disse var verdige fattige. (eldre, invalide og svakelige). Etterhvert ble det slik at syke og fattige byfolk tok over sykestuene i større og større grad, og det var ikke lenger bare hospitalets egne pasienter som brukte hospitalets sykeplasser.

Almindelig Hospitals brukerskare baserte seg mer på fattige, sett i forhold til Frederiks Hospital som også lå på Amaliegade. Frederiks Hospital hadde et bedre stilt klientell.

I 1863 ble sykehuset på Almindelig Hospital stengt på grunn av åpningen av et nytt Kommunehospital. De som ble tilbake var lemmeavdelingens egne. For eksempel prostituerte og syke lemmer. I 1885 stengte den siste sykeavdelingen på hospitalet. 

2: Hvor

I de første mange årene lå Almindelig Hospital i Amaliegade 26–36 i København K. Men siden ble det flyttet til Nørre Allé og Ryesgade. Det gamle Almindelig Hospital, som senere skulle bli kalt Nørre Hospital beliggende på Ryesgade ble etterhvert et Hospital for hovedsakelig eldre mennesker. (Københavns Stadsarkiv. «Almindelig Hospital»).

Huset hvor Almindelig Hospital hadde hatt sin beliggenhet på Amaliegade ble revet i 1895, siden det ble overflødig på grunn av opprettelsen av Kommunehospitalet (1863) og Rigshospitalet (1892). 

3: Lukket institusjonsområde?

Jeg fant et bilde av gården som tilhørte Almindelig hospital. Her kan man danne seg sitt eget inntrykk av institusjonens lukkethet. Det er uansett ikke nok likheter i forhold til PCAM for å undersøke denne institusjonen videre i og med at bygget er revet, og at dette i seg selv ekskluderer Almindelig Hospital for å tilhøre den samme sosialhistoriske verdien som PCAM. 

Originalmateriale: Fotografi, Fotograf: Ukjent, Licens: No known rights, Samlingens navn:Mariboes Samling, Institution:Københavns Museum

«Gården i Almindelig Hospital ca. 1887. Tv. bagsiden af hovedbygningen, midtfor staldbygningen med sygestuer for urenlige patienter og th. økonomibygningen. I baggrunden bag staldbygningerne, bygninger tilhørende Det Classenske Fideikommis.

Kildetekst: Billedet er taget under en Koncert for Lemmerne, ved hvilken blandt andre Kunstnere, ogsaa Kongelig Kammersanger N. J. Simonsen medvirkede. Kammersangeren ses forrest paa Tribunen. (Mariboe)» Bildetekst hentet fra:  https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/82996den 7. Mars 2019. 


4: Fredet/ bevaringsverdig?

Almindelig Hospital ble revet i 1895.

5: Annet unikt?

Hospitalet hjalp blant annet de tilskadekomne etter flåteranet i 1807 og hospitalet hjalp også de kolerasyke i 1853. 

Hospitalets kummerlige forhold skapte en debatt i samtiden om fattigdomsproblematikken. Dette var kanskje den første kjente debatten om dette samfunnsproblemet: 

         «Utøi har taget saaledes Overhaand, at end ei Væggene ere frie derfor … Her     henlægges de 2 a 3 i en Seng i den bare Halm … bør de Huusvilde saaledes henkastes         som Qvæg, ja værre endnu?»

Les mer om fattigdomsdebatten her: https://bibliotek.kk.dk/nyheder/anbefaling/fattigdebat-og-censur-under-enevaelden

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

-Da Almindelig Hospital lå Amaliegade hadde stiftelsen sin egen kirke som PCAM også hadde.

– Økende grad av fokus på fattigdom. 

– Kummerlige forhold.

Kilder:

Hovedstadshistorie.dk (2018). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksstaden-2/almindelig-hospital/

Københavns stadsarkiv. (Almindelig Hospital 2019). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/almindeligt-hospital

Institusjoner i Københavnsområdet 1686-1940

Jeg ønsker å undersøke hvilke københavnske institusjoner som kan sammenlignes med Prinds Christian Augusts Minde (PCAM). Etter litt research og en samtale med Københavns Stadsarkiv ble jeg opplyst om at det fandtes flere institusjoner som kan ligne på det PCAM engang var.

Abel Cathrines Stiftelse, Almindelig Hospital, Kommunehospitalet, Ladegården, Sankt Hans Hospital, Sundholm og Sankt Johannes, Vartov Hospital og «Andre hospitaler» representerer Christians Plejehus, Frue Sogns Arbejdshus.

I følge det endelige fredningsvedtaket av PCAM ble den institusjonelle lukketheten vektlagt i forbindelse med fredningen. Se vedtaket her

Når jeg har gjennomgått de foreslåtte danske institusjonene har jeg derfor sett særlig på følgende faktorer:

1: Hvem/Hvorfor?

2: Hvor?

3: Lukket område?

4: Er området og/ eller huset godt bevart eller fredet?

5: Er det noe eksplisitt unikt med stedet?

6: Likheter/forskjeller fra PCAM?

***

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Abel Cathrines Stiftelse på bloggen: HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Almindelig Hospital på bloggen: HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Kommunehospitalet på bloggen HER

Kort sammeligningsstudium vedrørende PCAM og Københavns Ladegård på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Sankt Hans Hospital på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Sundholm (og Sct. Johannes Stiftelse) på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Vartov Hospital på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Christians Plejehus på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Frue Sogns arbejdshus på bloggen HER