Vartov Hospital

I 1720 ble Vartov Hospital oppført mellom Farvergade og Løngangstræde. Arkitekterne var J. C. Krieger og H. H. Egeberg. Bilde hentet fra hovedstadshistorie.dk: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/12/Vartov-Hopital-efter-Trap-3-RES.jpg


1: Hvem/hvorfor

Vartov var et hospital for syke, som kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet. Noe som var spesielt med Vartov var at det var et hospital for mer «heldige sjeler».  Hospitalet kom etterhvert til å fungere primært som gamlehjem.

For å kunne komme på Vartov måtte man ha ført et anstendig liv, (men man kunne godt være fattig). Man var derfor heldig om man ble tildelt en sengeplass på Vartov.

De forskjellige sengeplassene var «eid» av forskjellige velstående mennesker, som kunne bestemme hvem de ville tildele «deres seng». Det fantes også noen «kommunale senger», kommunen bestemte over de kommunale sengene. 

Institusjonen ble derfor primært drevet med hjelp fra private midler, og det skulle senere vise seg at Vartov skulle bli et ganske velstående hospital. I 1800-tallet bodde det fattige og svakelige eldre mennesker på stedet.. Men det var også en type gamlehjem for pene, eldre borgere, som hadde levd et ”sædeligt levned”. Det er denne type, som H. C. Andersen skriver om, i sin historie ”Fra et vindue i Vartov”. (Hovedstadshistorie.dk: u.å.)

Pasientene som bodde på Vartov var ikke bare Københavnere, men kunne komme fra hele Sjælland.

2: Hvor

Vartov Hospitals første kjente beliggenhet lå ved Helligåndsklosteret i København. I 1606 flyttet hospitalet til Vartov gård. Vartov gård lå der hvor Hellerup er nå. 

Gamle Vartov i dagens Hellerup, fotografert i 1915. Bilde hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Vartov#/media/File:Gl_Vartov_1915.jpg Opphavsrett: Peter Elfelt (1915): Public Domain.

I 1630 flyttet hospitalet enda en gang. Den nye beliggenheten var ved Sortedamssjøens østside, og hospitalet endret navn til Ny Vartov. Ny Vartov bestod av en hovedbygning som bestod av fire fløyer, i tillegg til dette så hadde Vartov ytterligere to sengfløyer og en bolig for forstanderen. 

Institusjonen var tilknyttet en gård og en mølle, som forsynte hospitalet med nødvendig mat og så videre. 

I 1660 flyttet hospitalet retur til indre København. Den nye beliggenheten var på Farvergade; på en tomt som var eid av fattigvesenet.

3: Lukket institusjonsområde?

Bygningene er bygget rundt en lukket bygård. Se kart under. Vartov er nummer 45. (midten til venstre)

Farvergade.1757 (Vartov nummer 45) Rettigheter: Public domain. Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/File:Geddes_Kvarterkort_-_Farvergade.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Vartov i farvergade er fredet. Se fredningsvetaket her: Vedtak

5: Annet unikt?  «De private senge» ; sengeplassene som tilhørte overklassen som selv kunne bestemme hvem de ville skulle få plassen. (Københavns Stadsarkiv. U.Å.)

N.F.S. Grundtvig var prest i kirken som var tilknyttet Vartov Hospital. (1839-72). I dag eier Grundtvigsk Forum bygningerne som de kjøpte i 1947, og i dag befinner Grundtvigsk Forum, Grundtvig-Akademiet , Grundtvig-Biblioteket, Grundtvig Centeret på stedet, og flere kulturelle foreninger og virksomheter. 

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

De umiddelbare forskjellene må være at dette var et hospital, og funksjonen var utelukkende ment for å være et hospital. For at det skulle ligne på PCAm trenger institusjonen flere institusjoner, og områdets institusjoner må være lukket med bygg og mur,

Kilder: 

Hovedstadshistorie.dk (u.å.), «Vartov Hospital», Hentet den 14.03.19 fra:http://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/farvergade/vartov-hospital/

Grundtvig.dk (u.å.), «Om Vartov», hentet den 14.03.19 fra: https://grundtvig.dk/vartov/om-vartov/

Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Vartov Hospital», hentet den 14.03.29 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/vartov

Kommunehospitalet

Kommunehospitalet 1863-1999

Kommunehospitalet 1862–63 fra Illustreret Tidende. Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Illustreret-Tidende-1862-63-Kommunehosp-02-RED.jpg

1: Hvem/hvorfor

Frederiks Hospital og Almindelig Hospital hadde sprengt kapasitet på grunn av koleraepidemien i 1853, og for å lette oppgavene til disse hospitalene ble det besluttet av kommunalbestyrelsen i 1855, at det skulle opprettes et stort nytt Hospital. Det ble oppført i 1863. Det nye kommunehospitalet hadde plass til 850 mennesker da det åpnet, og hadde da fire avdelinger: En kirurgisk, to medisinske og en avdeling for hud- og kjønnssykdommer. Avdelingene var kjønnsoppdelt. I 1870 ble hospitalets 5. avdeling opprettet, en kombinert medisinsk og kirurgisk avdeling, og i 1875 ble denne oppdelt i to avdelinger. 6. avdeling var psykiatrisk avdeling. Hospitalet var beregnet for alle typer mennesker. Det var ikke et desidert fattighospital, et konkret asyl, ei eller noen fattiggård. Kommunehospitalet var et stort praktbygg.

2: Hvor

Kommunehospitalet ligger på en stor tomt i det nåværende sentrale København, som er omgitt av Øster Farimagsgade, Gammeltoftsgade, Øster Søgade og Bartholinsgade. I fredningsvedtaket blir det fremhevet at den historiske byutviklingen blir godt dokumentert med dette bygget på grunn av valget av plasseringen. Hospitalet ble oppført på bar mark, og ikke før etterpå ble de omkringliggende kvartalene anlagt. Hele Hospitalet har ryggen mot de nåværende sjøene og fasade mot Øster Farimagsgade. I dag hadde det vært et mer naturlig valg, å velge en utsikt mot naturskjønne omgivelser, men sjøene og kvartalene rundt var enda ikke på lang vei i utbyggingen. Hospitalet ble plassert på utsiden av voldene i grønne omgivelser ned mod sjøene på et stort og lyst område, med god adgang til frisk luft.

3: Lukket institusjonsområde?

Det store anlegget var bygget i en storslått bysantinsk stil, og var ikke lukket på samme måte som PCAM, og komplekset hadde 4 innganger/utganger, og bygningene var både symmetrisk oppbygget og hierarkisk spredt fra basen. Psykiatrisk avdeling og epidemi/smitte avdelingen lå separert fra de andre byggene. 

Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Kommunehospitalet-grundplan-efter-Trap-3-RES.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Kommunehospitalet ble stengt i 1999. Og byggene ble fredet for første gang i 1959, med en fredningspresisering i 1989 og dette ble ytterligere utvidet i 2001. 

5: Annet unikt?

Under 2. verdenskrig ble det etablert underjordiske bunkere i gårdene i hageanlegget 1944/45. (fra fredningsvedtaket: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755)

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

En fellesnevner i forhold til PCAM kan være hageanlegget på tross av at PCAM sitt hageanlegg selvfølgelig er en del mer beskjedent. Det vokste fram en bevissthet omkring sykes behov for frisk luft. Asylet på PCAM hadde anlagt hager med spaserveier og bed. PCAMs tidligste lystgård ble anlagt noe tidligere. Det ble anlagt barokkhage fra da Frederik Ferdinand Hausmann overtok Mangelsgården i 1732 (Byantikvaren, 2006), men denne ble ikke opprettet med en intensjon om at den skulle brukes til behandlingsformål.

Psykiatrisk avdeling (6. avdeling) lå separert fra de andre avdelingene på Kommunehospitalet.  Smitte/epidemiavdelingen var også separert. Dette kan vitne om datidens oppfatning om at psykisk syke skulle «gjemmes» bort. Her ble de psykiatriske pasientene separert på lik linje med Epidemipasienter, og dette var i en tid hvor fokus på hygiene stadig ble større. (Hovedstadshistorie.dk). PCAMs lukkethet kan sammenlignes med dette fordi PCAM også var et lukket område separert fra majoriteten.

Kommunehospitalets funksjon var ikke utelukkende beregnet for å kunne håndtere sosialt utsatte mennesker. Kommunehospitalet var et langt større kompleks som dekket en langt større målgruppe. Det blir derfor problematisk å sammenligne Kommunehospitalet med PCAM. 

Kilder:

Byantikvaren (2006). «vedtaksvedlegg for PCAM», hentet den 8. mars 2019 fra: https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/pcam-dokumentasjonsvedlegg.pdf

Hovedstadshistorie.dk. «Kommunehospitalet». hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/oestervold/kommunehospitalet/

Slots og Kulturstyrelsen (2019). «Kommunehospitalet (fredningsvedtak)». Hentet den 8. mars 2019 fra: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755

Almindelig Hospital

Almindelig Hospital 1769–1919

1: Hvem/hvorfor

Almindelig Hospital ble opprettet i 1769 og hadde en dobbeltrolle som stiftelse for de fattige, og et hospital for de syke.. Almindelig Hospital hadde plass til omtrent 700 kvinner og menn. 200 av disse var verdige fattige. (eldre, invalide og svakelige). Etterhvert ble det slik at syke og fattige byfolk tok over sykestuene i større og større grad, og det var ikke lenger bare hospitalets egne pasienter som brukte hospitalets sykeplasser.

Almindelig Hospitals brukerskare baserte seg mer på fattige, sett i forhold til Frederiks Hospital som også lå på Amaliegade. Frederiks Hospital hadde et bedre stilt klientell.

I 1863 ble sykehuset på Almindelig Hospital stengt på grunn av åpningen av et nytt Kommunehospital. De som ble tilbake var lemmeavdelingens egne. For eksempel prostituerte og syke lemmer. I 1885 stengte den siste sykeavdelingen på hospitalet. 

2: Hvor

I de første mange årene lå Almindelig Hospital i Amaliegade 26–36 i København K. Men siden ble det flyttet til Nørre Allé og Ryesgade. Det gamle Almindelig Hospital, som senere skulle bli kalt Nørre Hospital beliggende på Ryesgade ble etterhvert et Hospital for hovedsakelig eldre mennesker. (Københavns Stadsarkiv. «Almindelig Hospital»).

Huset hvor Almindelig Hospital hadde hatt sin beliggenhet på Amaliegade ble revet i 1895, siden det ble overflødig på grunn av opprettelsen av Kommunehospitalet (1863) og Rigshospitalet (1892). 

3: Lukket institusjonsområde?

Jeg fant et bilde av gården som tilhørte Almindelig hospital. Her kan man danne seg sitt eget inntrykk av institusjonens lukkethet. Det er uansett ikke nok likheter i forhold til PCAM for å undersøke denne institusjonen videre i og med at bygget er revet, og at dette i seg selv ekskluderer Almindelig Hospital for å tilhøre den samme sosialhistoriske verdien som PCAM. 

Originalmateriale: Fotografi, Fotograf: Ukjent, Licens: No known rights, Samlingens navn:Mariboes Samling, Institution:Københavns Museum

«Gården i Almindelig Hospital ca. 1887. Tv. bagsiden af hovedbygningen, midtfor staldbygningen med sygestuer for urenlige patienter og th. økonomibygningen. I baggrunden bag staldbygningerne, bygninger tilhørende Det Classenske Fideikommis.

Kildetekst: Billedet er taget under en Koncert for Lemmerne, ved hvilken blandt andre Kunstnere, ogsaa Kongelig Kammersanger N. J. Simonsen medvirkede. Kammersangeren ses forrest paa Tribunen. (Mariboe)» Bildetekst hentet fra:  https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/82996den 7. Mars 2019. 


4: Fredet/ bevaringsverdig?

Almindelig Hospital ble revet i 1895.

5: Annet unikt?

Hospitalet hjalp blant annet de tilskadekomne etter flåteranet i 1807 og hospitalet hjalp også de kolerasyke i 1853. 

Hospitalets kummerlige forhold skapte en debatt i samtiden om fattigdomsproblematikken. Dette var kanskje den første kjente debatten om dette samfunnsproblemet: 

         «Utøi har taget saaledes Overhaand, at end ei Væggene ere frie derfor … Her     henlægges de 2 a 3 i en Seng i den bare Halm … bør de Huusvilde saaledes henkastes         som Qvæg, ja værre endnu?»

Les mer om fattigdomsdebatten her: https://bibliotek.kk.dk/nyheder/anbefaling/fattigdebat-og-censur-under-enevaelden

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

-Da Almindelig Hospital lå Amaliegade hadde stiftelsen sin egen kirke som PCAM også hadde.

– Økende grad av fokus på fattigdom. 

– Kummerlige forhold.

Kilder:

Hovedstadshistorie.dk (2018). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksstaden-2/almindelig-hospital/

Københavns stadsarkiv. (Almindelig Hospital 2019). «Almindelig Hospital». Hentet den 7. mars 2019 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/almindeligt-hospital

Institusjoner i Københavnsområdet 1686-1940

Jeg ønsker å undersøke hvilke københavnske institusjoner som kan sammenlignes med Prinds Christian Augusts Minde (PCAM). Etter litt research og en samtale med Københavns Stadsarkiv ble jeg opplyst om at det fandtes flere institusjoner som kan ligne på det PCAM engang var.

Abel Cathrines Stiftelse, Almindelig Hospital, Kommunehospitalet, Ladegården, Sankt Hans Hospital, Sundholm og Sankt Johannes, Vartov Hospital og «Andre hospitaler» representerer Christians Plejehus, Frue Sogns Arbejdshus.

I følge det endelige fredningsvedtaket av PCAM ble den institusjonelle lukketheten vektlagt i forbindelse med fredningen. Se vedtaket her

Når jeg har gjennomgått de foreslåtte danske institusjonene har jeg derfor sett særlig på følgende faktorer:

1: Hvem/Hvorfor?

2: Hvor?

3: Lukket område?

4: Er området og/ eller huset godt bevart eller fredet?

5: Er det noe eksplisitt unikt med stedet?

6: Likheter/forskjeller fra PCAM?

***

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Abel Cathrines Stiftelse på bloggen: HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Almindelig Hospital på bloggen: HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Kommunehospitalet på bloggen HER

Kort sammeligningsstudium vedrørende PCAM og Københavns Ladegård på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Sankt Hans Hospital på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Sundholm (og Sct. Johannes Stiftelse) på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Vartov Hospital på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Christians Plejehus på bloggen HER

Kort sammenligningsstudium vedrørende PCAM og Frue Sogns arbejdshus på bloggen HER