Forskningsdagane
Søndag var det familiedag på Haualeite, Volda bygdetun, i regi av Forskingsdagane sitt årlig nasjonale arrangement. Dette har blitt en populær tradisjon der vi som studerer ved Mat, kultur og konservering ved Høgskulen i Volda er med på arrangementet. Vårt mål var å vise folk tradisjonsretter, drikke og historien om de ulike råvarene. Barn og voksne kunne få delta i prosessen fra råvare til ferdig produkt og til slutt smake på.
Forskningsdagane sitt arrangement kan du lese mer om her: http://www.forskningsdagene.no.
Haualeite, Volda Bygdatun.
Som en del av Sunnmøre Museum har Haualeite, Volda Bygdetun, en samling på over 20 hus tilordnet som en vanlig gård på Sunnmøre fra midten av 1800-tallet. Her kan en se hvordan de levde, bodde og arbeidet. Det eldste huset, et loft som blir kalt sengjabuda, er fra 1500-tallet. Tunet ligger ved foten av Rotsethornet med utsikt over fjorden. Og nede ved fjøra har Haualeite et Garverimuseum og Mylnefallet på Øvre Rotset (Sunnmøre Museum).
Jeg var på gruppe med Karen og Mari. Vi fikk tildelt uteløda fra Skinnvika som er et av de første husene en ser på bygdetunet. Aktiviteten vi hadde der var å presse råsaft av norske epler. Mange ivrige barn ville hjelpe til synes dette var kjempespennende å få lage sin egen ferske eplesaft. De fikk skjære epler i biter, sveive på kverna slik at de malte eplebitene for så å ha dette i eplepressen og prøve å presse ut saften av eplemassen.
Vi valgte råsafting av eple fordi vi synes dette var en spennende og interessant måte å kunne lage sin egen ferske eplesaft på med litt annet utstyr en bare med en saftkoker. Også for å øke kunnskapen til folk om hvordan dette kan gjøres både med og uten kvern eller pressen.
Råsaft
Råsaft er et ubehandlet produkt og den har ikke så lang holdbarhet. Vil en øke holdbarheten på saften kan en varmebehandle (pasteurisere) den for å drepe bakterier. Dette kan endre smaken noe. Råsaften kan også fryses ned (Moseplassen, 2016).
For å lage råsaft av epler trenger man en kvern til å male eplene i mindre biter. Og en eplepresse for å få ut saften. Har man ikke dette utstyret tilgjengelig så kan man lage råsaft uten slik som vist i oppskriften under bildet.
Råsaft av epler uten eplepresse:
- 1 kg malte eple
- 8 dl vatn
- 16 gram sitronsyre
Rør dette sammen og la det stå kaldt et døgn. Sil saften gjennom en sileduk. Rør godt inn ca. 600 gram sukker per liter saft. Ha saften på rene og steriliserte flasker. Lagres mørkt og kald (Mine oppskrifter, 2014).
Eple:
Eple har et tynt spiselig skall. Fargen på skallet kan variere mellom grønt, gult, gulrød, rød eller en kombinasjon av disse fargene. Fruktkjøttet er fast, og i midten av eplet er det et kjernehus som fjernes når eplet skal brukes til matlaging. Kostfiberinnholdet i eple er høyt, noe som er gunstig for fordøyelsen. Vitaminer og mineral er det ikke så veldig mye av men til tross for dette og at vi spiser jevnlig eple og det får likevel en betydning for kostholdet vårt. C vitamin i eple finner vi rett under skallet så det kan være lurt å spise eple med skallet på. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptak av jern fra andre matvarer (Opplysningskontoret for frukt og grønt).
De viktigste norske sortene er:
- Summerred.
- Aroma.
- Rød Gravenstein.
- Rød Aroma.
- Julyred.
- Åkerø.
- Discovery
- Rød Prins/Kronprins.
- Lobo
- Gravenstein
- Nyere sorter som er verd å nevne er Caroll og Geneva Early (Opplysningskontoret for frukt og grønt).
Historie:
Underveis på familiedagen ville vi formidle litt historie om eplet og dets opprinnelse siden vi brukte norske epler. Vi hadde trykket opp hefte som folk kunne ta med seg, hengt opp bilder av gamle saftpresser fra 1900-tallet og bilder fra frukthøsting før i tiden. En plakat om hvor det det kan leveres inn eple og få tilbake råsaft ble også hengt opp.
Epler er et av de eldste jordbruksprodukter i verden. Det er over 6000 år gammelt og ur-eplet stammer opprinnelig fra Kasakhstan og Kaukasus. Epler hører til rosefamilien, som også består av roser, jordbær, bringebær, plommer, aprikoser og pærer. Det finnes over 7500 eplesorter i verden og vi spiser ca. 13 kg epler per person i Norge hvert år (Opplysningskontoret for frukt og grønt).
Det sies at munkene var det første som startet med fruktdyrking her i landet, men i sagnet om kong Sverre står det om Aldinshagi i Vik i Sogn. Aldin er gammelnorsk for aldetre/ apal = epletre. Dette er den første skriftlige dokumentasjonen på fruktdyrking i landet, og det viser at sogningene hadde eplehager før munkene kom til landet. Sogn er en del av det nordligste fruktmiljøet i verden. Rundt 1900 kom den første fruktpressen til bygda fra Frankfurt. Balestrands Saftpresseri var i drift frem til 1930-åra og produserte saft og «ægte naturvin». I 1957 vart Balestrand Fruktpakkelag etablert som et produsenteigd mottaksanlegg for frukt og bær (Balholm, 2016).
Både i mytologi og i religioner har eplet stått for noe av det viktigste for mennesker, nemlig ungdommelighet. Eple ble brukt som mat i steinalderen, romerne drev aktivt med epleforedling, og her i Norge er det funnet eplerester i Osebergskiptet (Fruktdugnad, 2012).
Eplesaft/cider:
Cider er en betegnelse for det vi kaller eplesaft eller eplemost. I Norge er det lange tradisjoner for å produsere cider. Det finnst forskjellige eplesorter som er godt egnet til cider, blant anna Aroma, Gravenstein og Torstein. I Hardanger finnst det mange bønder som brygger cider til eget bruk. Norn bønder har også lisens til å selge cider til gårdsmat (Drikkeglede, 2015).
Visste du at:
- På 1300-tallet blei barn døpt i cider fordi det var renere enn vann.
- Tidligere inkluderte lønna til gardsarbeidare 4 pints cider.
- På 1800-tallet blei cider introdusert som en kur for gikt og andre sykdommer.
- Den første referansen til ciderpressing som inntekt er fra året 1230. (Drikkeglede, 2015).
Forberedelser og erfaringer
Før familiedagen på Haualeite gikk vi gjennom og fant frem det vi trengte av utstyr. Vi prøvde ut hvordan kvernen og eplepressen fungerte slik at vi var godt forberedt til søndag. Vi fordelte oppgaver mellom oss og vi hadde planlagt hefte med historie og informasjon om eplet. På søndagen da arrangementet skulle være møtte vi opp kl.11 for å hente alt av utstyr vi hadde lagt frem på skolekjøkkenet. Så dro vi ned til bydgetunet for å gjøre klart uteløden vi hadde blitt tildelt og hadde 1 time til rådighet. Bord ble pyntet og klargjort, alt av informasjon ble lagt frem og hengt opp slik at de som kom fikk et koselig inntrykk og kunne se litt forskjellig historiske bilder mens de ventet på tur eller bare kikket innom. Etter dette var gjort så begynte vi å presse saft slik at vi hadde en flaske til demonstrasjon hvordan det ferdige produktet såg ut før de besøkende kom.
Allerede før arrangementet åpent så var der flere barn innom som var ivrige og kunne nesten ikke vente til vi skulle starte og var nysgjerrige på hvordan de skulle lage saft av eple.
Mange kom innom og det var til tider kø på å få laget sin egen eplesaft og få smake. Heldigvis hadde vi nok epler gjennom hele dagen siden det var en jevn gjennomstrømming av folk. Hefter ble utdelt og mange kikket på de historiske bildene med gamle saftpresser og fruktinnhøsting fra 1900-tallet. Mange spurte om hvor de kunne få tak i slik presse vi hadde for dette ville de prøve å gjøre selv. De ble også informert om hvor i landet en kunne levere inn frukten sin og få tilbake råsaften. Dette hadde vi hengt opp plakat om. Opplevelsen med denne posten var at den var veldig populær. Mange av barna med sine foreldre kom tilbake flere ganger for denne eplesaften var jo bare så god at de ville prøve å lage mer.
Endringer som kunne blitt gjort til en annen gang må være at både kvern og presse bør skrues fast slik at det ikke sklir eller velter når en holder på. Det ble litt tungvint når flere måtte stå å holde fast i disse to og prosessen ble mindre effektiv en hva det kunne vært.
Siden vi bare var to på stasjonen fikk vi ikke mye anledning til å gå rundt å kikke på de andre stasjonene før helt på slutten da en av lærerne kom og var der mens den ene av oss gikk en liten runde. Om det da skulle vært 3 stk. på stasjonen er kanskje en vurderingssak. Men siden vi da også måtte stå å holde pressen eller eplekvernen begge to så ble det kanskje litt lite formidlet det historiske rundt saftingen.
Rett før åpning av stand så kom vi frem til at vi dessverre hadde for lite epler så vi måtte avgårde å kjøpe mer slik at vi var helt sikre på å ha nok. Ca. 30kg epler gikk med. Dette burde nok vært enda mer planlagt i og med at det ble så fint og varmt høstvær. Litt kaos, men det ordnet seg heldigvis fort.
Alt i alt så var opplevelsen av denne dagen at det ble vellykket og vel gjennomført med mange fornøyde barn og voksne som har fått erfart hvordan de laget eplesaft i gamle dager. Eplesaften som vi presset var veldig søt og god og dette overrasket mange inkludert oss. Hadde vi ikke visst bedre så kunne en tro det var tilsatt sukker. Så godt var det.
Kilder:
Balholm. (2016). Hentet 20/9-2017: http://www.balholm.no/fruktdyrking-i-sogn.html
Drikkeglede. (2015). Hentet 20/9-2017: http://drikkeglede.no/cider/category582.html
Fruktdugnad. (2012). Hentet 1/10-2017: http://fruktdugnad.no/frukt/index.php/2012-06-24-12-26-58/eplesorter/92-fakta-om-epler
Mine oppskrifter. (2014). Hentet 20/9-2017:http://www.mineoppskrifter.no/rasaft-av-eple/
Moseplassen. (2016). Hentet 20/9-2017: http://www.moseplassen.no/2010/08/eple-eplepresse-eplesaft/
Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). Hentet 20/9-2017: https://www.frukt.no/ravarer/frukt/epler/
Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). Hentet 20/9-2017: https://www.frukt.no/artikler/de-fineste-norske-frukter/
Sunnmøre Museum. Hentet 25/9-2017: http://www.sunnmore.museum.no/om-oss/volda-bygdetun/