Stikkord: Arbeidsanstalt

Publisert

Sundholm (og Sankt Johannes Stiftelse)

Sundholm og Sundholmsvej Skole. Bilde hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2017/02/Sundholm-og-Sundholmsvej-Skole-RED.jpg

1: Hvem/hvorfor?

Sundholm var en arbeidsanstalt for fattige, alkoholikere eller bostedsløse. Anstalten ble opprettet i 1908, og den skulle erstatte arbeidsanstalten Ladegården. Etter hvert (1918) kom Sankt Johannes Stiftelse til å høre under Sundholm; som en avdeling. Sankt Johannes Stiftelse hadde også tidligere hatt sin egen arbeidsanstalt. 

Sundholm hadde tre avdelinger hvor alle tre var kjønnsoppdelt:

Forsørgelsesavdeling: Arbeidsanstalten for fattige som kunne arbeide, men som ikke kunne forsørge seg selv.

Sykehus: For syke fattige.

Tvangsavdelingen: Tvangsarbeidanstalten for domfelte.

Det var arbeidsplikt på Sundholm, og arbeidet kunne foregå på stedets forskjellige verksteder, eller på kjøkkenet. Ganske likt forholdene på PCAM. 

Tvangsavdelingen var annerledes enn de andre avdelingene, for her måtte beboerne jobbe under tvang. Dette var typisk småkriminelle som hadde begått disiplinære forseelser. 

I Sundholms startfase bodde det ca. 750 mennesker på stedet.

Bilde: Sundholm. Tvangsarbeidere i brendselsgården. 1914. Bygningen bak er Sundholmsvej 14. Licens: Public Domain, hentet fra https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/21328

2: Hvor?

Det var et kjempestort anlegg som bestod av 22 bygg. Disse var plassert på det som den gang het Amager Fælled

3: Lukket institusjonsområde?

Det fantes bare to innganger til komplekset, og disse inngangene var fra en svær port på Amager Fælledvej og fra en svær port på Sundholmsvej. I tillegg til få utganger/innganger var hele komplekset omringet av en vollgrav med vann. Vollgraven oppstod fra da man skulle bygge Sundholm. Det var et rent tilfelle at der man gravde i forbindelse med byggingen etterhvert skulle bli en praktisk vollgrav. Vollgraven ble jevnet på 50-tallet.

Bildet illustrerer anstaltens lukkethet. Bilde hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2017/02/Kortudsnit1906-Sundholm.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Sundholmsvej 18 er fredet. Se kulturarv.dk, og det kan virke som om området er definert som et verdifullt kulturmiljø i forhold til Københavns Kommunes rapport om verdifulle kulturmiljøer side: 43. HER 

5: Annet unikt?

Vollgravene som oppsto ved byggingen, og som ble tatt vare på kan være unikt. Vollgraven ble gravd over på 50-tallet.

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

Likheter: Sundholm var et svært lukket område på samme måte som PCAM. Sundholm og PCAM hadde begge sykehus på samme sted som arbeidsanstalten. (PCAM kun en kort periode).

Ulikhet: Det kom for sent i forhold til PCAM som startet opp omtrent 100 år før. Sundholm hadde ikke et desidert Asyl kun for sinnsyke. Sundholm var ren arbeidsanstalt og sykehus. 

Publisert

Prinds Christian Augusts Minde – Kronologisk byggoppføring og den mest nevneverdige bruken igjennom 200 år

Kart over Prinds Christian Augusts Minde med kvartalet rundt. Rød ramme = område freda av Riksantikvaren. Bygninger: 1) Mangelsgårdens hovedbygning. 2) Mangelsgårdens nordfløy, dollhuset. 3) Mangelsgårdens uthus. 4) Mangelsgårdens bryggerhus. 5) Fattigsykehuset. 6) Christiania asyl. 7) Asylets mannsavdeling. 8) Asylets kvinneavdeling. 9) Fabrikkbygninga. 10) Fabrikkbygninga, sidefløy med kirkesal. 11) Maskin- og kjelehuset. 12) Vaskeribygninga. 13) Basarene. (Bilde og bildeteksten er hentet fra: http://www.prindsen.no/hva/


1670: «Den første» Mangelsgården oppført (1)

1698: Dagens Hovedbygning Mangelsgården. (1)

1770: Mangelsgården undergår en stor ombygging. 

etter 1770 kom det flere tilbygg. (F.eks. Uthuset (3)).

1809: Stiftelsen «Prinds Christian Augusts Minde» blir opprettet.

1812: Stiftelsen kjøpte Mangelsgården. 

1812: Fattigvesenets spinnerier ble flyttet til Mangelsgården. 

1819: Anstalten på Mangelsgården blir et desidert arbeidshus.

1829: Dollhus med ni plasser blir opprettet i nordfløyen av Mangelsgården (2). 

1833: Fabrikkbygningen blir etter byggoppføring tatt i bruk (9)

1834: Dollhuset blir utvidet med en 2. etasje.

1840: Fattigsykehuset blir oppført, og er i drift i en kort periode. (5)

1848: Den første sinnsykeloven (som fastsatte praksis og bruk i psykiatrien)

1850–1860: Asylet: Utbygging og regulering for å innfri sinnsykelovens nye krav. (6–8)

1856: Vaskeriet blir etter byggoppføring tatt i bruk. (12).

1886–98: Fattigsykehusbygget: (5) Sykehusavdeling for kvinner med kjønnssykdommer.

1905: Mennene flyttet fra Asylet til Dikemark. 

1908: Kvinnene flyttet fra Asylet til Dikemark.

1927: Mangelsgården ble fredet.

1930: Handelsbodene/ basarene blir opprettet. (13).

2009: Hele PCAM eiendommen ble fredet.

Baksiden av Tvangsarbeidanstalten/ Fabrikkbygningen (9). Foto: Cecilie Kähler 2019.
Bygg bak til høyre:Asylets kvinneavdeling (8). Midt i bildet: Fattigsykehusbygget (5). Litt av mur til venstre: Maskin og kjelehuset (11). Foto: Cecilie Kähler 2019.


Fabrikkbygningen. (10). med kirkefløy til høyre (ikke avbildet). Foto: Cecilie Kähler 2019.
Publisert

Københavns Ladegård

Bilde: Public Domain. Hentet fra: https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/41862


1: Hvem/hvorfor?

Københavns største fattiggård og arbeidsanstalt var Ladegården. Ladegården kom gradvis i drift fra 1822 og var både en tvangs- og arbeidsanstalt. Den var en anstalt for fattige som ble ansett for å være arbeidsdyktige. 

Navnet ’Ladegården’ stammer fra gårdens opprinnelige bruk. Gården ble opprettet av Christian IV i 1620, med en hensikt om å skape en gård som skulle produsere fødevarer til slottet. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble gårdens driftsfokus gradvis endret, og liknet mer og mer på et hospital etter at fattigvesenet da hadde overtatt gården. Brukerne av gården/hospitalet var fattige og/eller syke mennesker, eller mennesker med kjønnssykdommer.Det ble etterhvert plass til hele 500 syke på Ladegården.

Etter Københavns kommune åpnet Sankt Hans Hospital som da kunne huse de psykisk avvikende lemmene, ble Ladegården mer en Arbeidsanstalt. (Hovedstadshistorie.dk (2016)). 

I forhold til PCAM er dette ytterst interessant. Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet?

Ladegården var inndelt i tre forskjellige avdelinger. 1. avdeling var en avdeling for de innsatte som var særlig flittige. Var man nyinnsatt kom man til 2. avdeling, og her kunne de innsatte (eller «fabrikkarbeidere» som de også kunne bli kalt) bli opplært om det var nødvendig. 3. avdeling var beregnet til de innsatte som var fanger. Altså; tvangsfangerne på tvangsarbeidsanstalten. Tvangsarbeidanstalten ble opprettet 1833. Målgruppen var tiggere og landstrykere; de uverdig fattige. Om de innsatte fra 1. eller 2. avdeling ikke oppførte seg etter reglementet kunne de bli overflyttet til 3. avdeling som straff. 

I tillegg til arbeidsanstalt og tvangsarbeidanstalt, fantes det også en annen institusjon på Ladegården; Fattiggården. Fattiggården var en avdeling for fattige personer og familier som ikke hadde et sted å bo. Etterhvert ble fattiggården også brukt til fattige som hadde et bosted. I 1850 bodde det omtrent 2000 fattige på institusjonen.

2: Hvor? 

Ladegården lå imellom disse tre nåværende gatene i København: Åboulevard, Rosenørns Allé og Julius Thomsens Gade. (Hovedstadshistorie.dk (2016). «Ladegården»)

3:Lukket institusjonsområde?

Ladegården 1771 hvor det fortsatt var en del psykisk syke innsatt på matriklen.
Foto: Hentet fra Wikimedia Commons. Public domain

Ut i fra dette kartet fra 1771, kan det virke som om anlegget var relativt lukket. Det lå landlig til, og det var store arealer med marker rundt gården.

Ladegården 1892.
Foto: Hentet fra Wikimedia Commons. Public domain

Foto er fra 1892 hvor Ladegården primært var blitt arbeidsanstalt og tvangsarbeidsanstalt.

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Ladegården stengte i 1908 og institusjonen ble erstattet av Sundholm på Amager. Ladegårdens bygninger er revet, og eksisterer derfor ikke lenger.

5: Annet unikt?

Ladegården var Københavns desidert største fattiggård og arbeidsanstalt.

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

For å fortsette med spørsmålet som oppstod ved punkt 2: Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet? I følge Det Store Danske Leksikon Kom de sinnslidende nettopp tilLadegården fra 1651. Innen 1651 ble de psykisk syke oppbevart på Pesthuset i Vestre Fælled. Her må det derfor ha vært en periode mellom 1651 til 1808 hvor det var en del psykisk syke på Ladegården. Dette er interessant i forhold til PCAM fordi rekkefølgen blir motsatt. På PCAM kom arbeidsanstalten først, og etter dette kom et behov for dollhus og så videre. På Ladegården må det ha vært en 150 års periode med mange sinnslidende lemmer, men først etter disse ble forflyttet til Sankt Hans, kom arbeidsanstalten ordentlig i drift. 

Siden Ladegården er revet, endrer denne institusjonen ikke på PCAM sin bevaringsverdige og viktige status som et sosialhistorisk unikt eksemplar på nordisk nivå. 

Kilder:

Gunnar Schiøler (2012): Sankt Hans Hospital i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 8. marts 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=155412

Hovedstadshistorie.dk (2016). Københavns Ladegård. Hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksberg-2/koebenhavns-ladegaard/