Som en del av arbeidskrav 1b skal jeg finne ut hvilke arkiv som er tilgjengelige i min kommune.
Jeg skrev en e-post til Stiftelsen Asta (opprettet av Arkivforbundet (tidl. LLP), som en næringsdrivende stiftelse i 1995). Stiftelsen er et likeverdig samarbeid mellom Arkivforbundet og Riksarkivaren som begge har ansvar for driften. Jeg rådførte meg med en konsulent her, for å kunne kartlegge status for tilgjengelige arkiv i Oslo kommune. Dette skulle vise seg å bli ganske utfordrende om jeg skulle inkludere private arkiv, fra for eksempel bedrifter, lag eller foreninger, eller fra enkeltpersoner.
Konsulenten i ASTA svarte meg dette:
«Når du sier «Arkiver» mener du da arkiver som i arkivlovens definisjon som «dokumenter samlet som ledd i en virksomhet» – Eller som institusjoner som oppbevarer arkiver?.
Den første definisjonen er tilnærmet umulig, siden arkiver sjelden registreres med tanke på organenes geografiske plassering men heller med tanke på samfunnsoppdrag.
Den andre er ikke så fryktelig vanskelig å skaffe en oversikt over».
Konsulenten forklarte ytterligere at det var greit å avklare sånne ting før han kunne svare på min henvendelse, siden begrepet «Arkiv» er brukt noe ambivalent i dagligtalen.
I Oslo har man tre store arkivinstitusjoner som er:
Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo
Oslo Byarkiv
Arbeiderbevegelsens Arkiv og bibliotek.
I tillegg fins det mange biblioteker og museer som oppbevarer arkivmateriale i Oslo, og denne listen blir lang, siden Oslo er Norges største by. Det er likevel mye informasjon å finne i arkivstatistikken for 2017.