Molde er kjent for jazz og fotball og det er her fylkesadministrasjonen til Møre og Romsdal fylke holder til. Antall innbyggere er rundt 26 000. Mot vest ligger Aukra kommune og mot nord ligger Fræna og Gjemnes og mot øst ligger Nesset kommune. Sør for Moldefjorden ligger Vestnes. Fra 2020 blir Midsund, Nesset og Molde ei storkommune og da blir det Norges nest lengste kommune. Navnet Molde kommer fra mold og det norrøne gårdsnavnet var Moldar. Kjente bysnavn er Alexander Kielland som var amtmann, og Bjørnstjerne Bjørnson gikk på gymnaset i byen.
Byen ble bombet i april 1940. Kongen og kronprinsen var i Molde samtidig med gullbeholdningen til Norges Bank før gullet ble lastet ombord i HMS Glasgow og frakta nordover. Bildet under viser Kongen og kronprinsen når de ser utover byen i det Molde blir bombet.
Her kan du lese mer om gulltransporten – og om boka du kan få kjøpt via Romsdal sogelag.
https://www.romsdal-sogelag.no/boker/gulltransporten–dramaet-dag-for-dag/17
Veldig godt skrevet, gleder meg til å følge videre på bloggen!
Hei Eirik den førstefødte – jeg skal blogge om kulturvern og om div arkiv i kommuna. Så følg gjerne med 🙂
Interessant og informativ blogg! Eit lite spørsmål som gjeld sogelaga: Når oppstod desse og kva var bakgrunnen for at dei vart danna?
Hei Marie. Viktig og spennende spørsmål du stiller. Etter det forrige hundreårsskiftet ble det opprettet en rekke lokale og regionale historielag og må sees i sammenheng med unionsoppløsningen i 1905. Vi hadde nok behov for å rette fokus på vår egen historie og verdier. Dette medførte en økende interesse for lokal historie og slektsforskning. Hardanger var først ute med sitt historielag i 1907. Og Romsdal sogelag ble etablert i 1921 etter initiativ fra Romsdal Ungdomssamlag.
Artig å lese! Jeg ser fram til også å lese litt familiehistorie. Kommer det på bloggen etterhvert? Og hva er egentlig mikrohistorie? Det begrepet var nytt for meg.
Hei Liv Anne. Takk for tilbakemelding. En snakker om mikro- og makrohistorie. Mikrohistorie er historieskriving utifra noe mikroskopisk lite. Det kan være enkeltmenneske, lokalsamfunn eller en enkeltsak. En belyser gjerne saken eller temaet «nedenfra» og ikke «ovenfra» på samfunnsnivå. Kvinners stemmerett fram til 1913 kan belyses utifra et samfunnsperspektiv, men en kan også trekke fram enkeltkvinners historie og belyse temaet på denne måten. Det vil være mikroperspektivet. Håper dette var oppklarende, og kom gjerne med flere tilbakemeldinger.