Det er dette livet handlar om for tida! Eg har framleis stor tru på Bert Dodson, og gjer dei fleste av øvingane i boka hans. Eg har jobbba intens med å forstå lys og skugge. Av ein eller annan grunn, har eg ei ekstra stor sperre for skuggelegging! Kanskje fordi dette er noko eg aldri har lært? No har eg iallefall jobba meg gjennom grunnformene, og bla studert ei grapefrukt grundig i lampelys:)
Eg har teikna meg gjennom eit kapittel som heiter «The illusion of depth». Sjølv om mykje her er logiske ting, synast eg det er svært nyttig med nokre små huskereglar. Som til dømes at objekta som er lengst bak i bildet, vil vere mindre skarpe; meir diffuse, enn dei som er fremst.
Vidare nokre tips om å «teikne gjennom», som går på å liksom sjå gjennom formene. Og her også øving i å teikne elipser. Dette er jo veldig kjekt! Det minner meg kanskje om den ufarlege «kafèteikninga» som nemnt tidlegare? Og veldig ok å få ei lita opplæring i logikken her: at ei elipse vil flate seg meir og meir ut til nærare augehøgde den er. Og omvendt, sjølvsagt, opne seg opp den andre vegen.
Dodson understrekar at allle desse «triksa» her, berre er hjelpemiddel. Det viktigaste er å stole på det ein SER, og teikne det.
