Tekst: Truls Henrik Frøysaker
Foto: Norwich Theatre Royal : Fotograf
Les Miserables er en kjent musikal som er komponert av Claude-Michel Schönberg i 1980. Musikalen er basert på boken som var skrevet av Victor Hugo i 1862. Musikalen er verdenskjent
Da vi var på klassetur i London var målet at vi skulle få oppleve en ordentlig musikal i West End. Interiøret av bygget var kjempe stilig og «classy». Jeg innrømmer at jeg følte meg lite pynta for den anledningen.
Jeg har aldri hatt noe interesse for å se musikal før. Unntaket har vært «Book Of Mormon» som var en morsom opplevelse. Men med tanke på hvor kjent «Les Miserables» er, hadde jeg faktisk en del forventninger. Noen av låtene er jeg kjent med, og jeg skjønte at det handlet om den franske revolusjonen. Annet enn det hadde gikk jeg inn med et åpent sinn og gledet meg til å se noe nytt.
Jeg ble imponert med en gang gardinene åpnet for
scenen. Med smart bruk av lys og begrenset rekvisitter blir man umiddelbart
dratt inn i fortellingen som starter på et skip i en storm hvor fangene ror. De
synger unisont «look down, don´t look them in the eye, look down, you´re here
until you die» mens en mann pisker dem. Allerede da blir man introdusert til
den dystre stemningen og de mørke temaene som kommer til å bli tatt opp.
Etter dette kommer det masse slagere, flere rekvisitter og utrolig flinke
utøvere. Det var til og med en skyte episode hvor de plasserte «fyrverkeri»
øverst i taket for å illustrere våpenskudd i publikum sin retning.
Ellers var det en fangende fortelling som viste oss forskjellige aspekter i den tiden. «Hovedpersonen», Jean Veljean, er en gammel fange som ville snu livet sitt og bli et godt menneske, som sliter å finne en jobb som ærlig mann. Som følge av at han brøyt prøveløslatelsen sin, følger vi politiinspektør Javert som dedikerer livet sitt til å jakte ned Jean. Vi får se mye fra de fattige sin side. En karakter ble en prostituert sånn at hun kunne forsørge for datteren sin. Den velkjente sangen «At the end of the day» blir sunget av en gruppe med hjemløse og fattige som synger om den harde tilstanden de lever i. Vi ser også en gruppe med studenter som diskuterer og kommer frem til at landet er undertrykket av de som styrer landet, og at en revolusjon er nødvendig.
Konklusjonen min er at det var en fantastisk opplevelse. Helt utmerket på det visuelle, og orkesteret og utøverne var «mind-blowing».