av Erik Pettersen Jokstad
Rokken 29.03.17
Etter endt quiz onsdag 29. mars var det duket for Discover Wednesday på Rokken, et kjærkomment konsept hvor fremadstormende artister kan få muligheten til å vise seg fram. Denne gangen var det den Kristiansand-baserte elektro/pop/rock gruppa I am K som hadde fått det ærefulle oppdraget, og etter en kjapp gjennomlytting på Spotify noen timer tidligere var undertegnede spent på hva de hadde å tilby i en live-setting. Bandet har fem medlemmer: fire gutter på henholdsvis trommer, bass, gitar og synth, og en kvinnelig vokalist, og de spiller eget materiale. Publikumsoppmøtet var heller labert, med rundt tretti oppmøtte.
Konserten innledes med mystiske og ambiente lyder fra gitaristen og keyboardisten, før bandet glir sømløst over i første låt. Volumet er høyt, og med et massivt lydbilde fylt med synth-pad’er og skeive taktarter fra en hardtslående trommis er det i begynnelsen vanskelig å få ”grep” om musikken. Dette bedrer seg imidlertid fort, og avslører et godt samspilt band på et høyt musikalsk nivå. Selv om volumet er senket til et mer behagelig nivå er det fremdeles ubalanse mellom instrumentene, og særlig gitaristen drukner i lydbildet. Dette er synd, for han gjør mye kult som for eksempel å lage fine såkalte ”soundscapes” med ekko og klang, og jeg er overbevist om at han kunne tilført lydbildet det lille ekstra om han hadde hørtes bedre.
Låtene er litt generiske og sjangertypiske, og om man ikke kjenner til låtene fra før kan programmet oppleves litt lite variert. Vokalistens stemme gir meg assosiasjoner til Aurora Aksnes og Susanne Sundfør, og til tross for at hun er dyktig oppleves det som om hun fremdeles har til gode å finne sin egen stil.
Konsertens høydepunkt var for meg da de spilte den nyeste singelen sin kalt ”Stars”. Låta går hardt ut, og fenger fra første tone. Det ambiente lydbildet fra tidligere utgivelser er beholdt, men der de eldre låtene bærer et preg av å nesten være for ambient og flytende, har ”Stars” en mer konkret form med repeterende ”hooks” og et drivende komp.
Kommunikasjonen bandmedlemmene imellom var god, men det skortet litt på interaksjonen med publikum, noe som kan ha en sammenheng med at bandet for mange av tilhørerne var helt ukjent. Det er stor forskjell på å spille foran et publikum som kjenner materialet man presenterer og et publikum som aldri har hørt det før: live musikk handler mye om utveksling av energi mellom tilhørere og artist, og av egen erfaring vet jeg at det kan oppleves utfordrende å spille dersom publikum ikke er engasjert og energiutvekslingen uteblir.
Settingen med få tilhørere som sitter rundt et bord bidrar dessuten ikke til utstrakt kommunikasjon mellom sal og scene. Til tross for dette fikk jeg inntrykk av at de genuint koste seg på scenen.
I am K er et band som passer Rokkens profil godt: de har et musikalsk uttrykk som appellerer til mange av studentene i Volda, unge i begynnelsen av tjueårene, og derfor er det synd at det var så få tilhørere denne forblåste og regntunge onsdagskvelden, for her kunne mange fått seg en bra konsertopplevelse. ”Sounden” deres er fremdeles i støpeskjeen, men er absolutt lovende, og med over to hundre tusen avspillinger på Spotify er fremtidsutsiktene lyse for den energiske kvintetten.