Stikkord: Sinnsykehospital

1: Hvem/hvorfor?

Københavns største fattiggård og arbeidsanstalt var Ladegården. Ladegården kom gradvis i drift fra 1822 og var både en tvangs- og arbeidsanstalt. Den var en anstalt for fattige som ble ansett for å være arbeidsdyktige. 

Navnet ’Ladegården’ stammer fra gårdens opprinnelige bruk. Gården ble opprettet av Christian IV i 1620, med en hensikt om å skape en gård som skulle produsere fødevarer til slottet. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble gårdens driftsfokus gradvis endret, og liknet mer og mer på et hospital etter at fattigvesenet da hadde overtatt gården. Brukerne av gården/hospitalet var fattige og/eller syke mennesker, eller mennesker med kjønnssykdommer.Det ble etterhvert plass til hele 500 syke på Ladegården.

Etter Københavns kommune åpnet Sankt Hans Hospital som da kunne huse de psykisk avvikende lemmene, ble Ladegården mer en Arbeidsanstalt. (Hovedstadshistorie.dk (2016)). 

I forhold til PCAM er dette ytterst interessant. Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet?

Ladegården var inndelt i tre forskjellige avdelinger. 1. avdeling var en avdeling for de innsatte som var særlig flittige. Var man nyinnsatt kom man til 2. avdeling, og her kunne de innsatte (eller «fabrikkarbeidere» som de også kunne bli kalt) bli opplært om det var nødvendig. 3. avdeling var beregnet til de innsatte som var fanger. Altså; tvangsfangerne på tvangsarbeidsanstalten. Tvangsarbeidanstalten ble opprettet 1833. Målgruppen var tiggere og landstrykere; de uverdig fattige. Om de innsatte fra 1. eller 2. avdeling ikke oppførte seg etter reglementet kunne de bli overflyttet til 3. avdeling som straff. 

I tillegg til arbeidsanstalt og tvangsarbeidanstalt, fantes det også en annen institusjon på Ladegården; Fattiggården. Fattiggården var en avdeling for fattige personer og familier som ikke hadde et sted å bo. Etterhvert ble fattiggården også brukt til fattige som hadde et bosted. I 1850 bodde det omtrent 2000 fattige på institusjonen.

2: Hvor? 

Ladegården lå imellom disse tre nåværende gatene i København: Åboulevard, Rosenørns Allé og Julius Thomsens Gade. (Hovedstadshistorie.dk (2016). «Ladegården»)

3:Lukket institusjonsområde?

Ut i fra dette kartet fra 1771, kan det virke som om anlegget var relativt lukket. Det lå landlig til, og det var store arealer med marker rundt gården.

Foto er fra 1892 hvor Ladegården primært var blitt arbeidsanstalt og tvangsarbeidsanstalt.

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Ladegården stengte i 1908 og institusjonen ble erstattet av Sundholm på Amager. Ladegårdens bygninger er revet, og eksisterer derfor ikke lenger.

5: Annet unikt?

Ladegården var Københavns desidert største fattiggård og arbeidsanstalt.

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

For å fortsette med spørsmålet som oppstod ved punkt 2: Hva skjedde med de psykisk avvikende innsatte innen Sankt Hans åpnet? I følge Det Store Danske Leksikon Kom de sinnslidende nettopp tilLadegården fra 1651. Innen 1651 ble de psykisk syke oppbevart på Pesthuset i Vestre Fælled. Her må det derfor ha vært en periode mellom 1651 til 1808 hvor det var en del psykisk syke på Ladegården. Dette er interessant i forhold til PCAM fordi rekkefølgen blir motsatt. På PCAM kom arbeidsanstalten først, og etter dette kom et behov for dollhus og så videre. På Ladegården må det ha vært en 150 års periode med mange sinnslidende lemmer, men først etter disse ble forflyttet til Sankt Hans, kom arbeidsanstalten ordentlig i drift. 

Siden Ladegården er revet, endrer denne institusjonen ikke på PCAM sin bevaringsverdige og viktige status som et sosialhistorisk unikt eksemplar på nordisk nivå. 

Kilder:

Gunnar Schiøler (2012): Sankt Hans Hospital i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 8. marts 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=155412

Hovedstadshistorie.dk (2016). Københavns Ladegård. Hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/frederiksberg-2/koebenhavns-ladegaard/