Kommunehospitalet

Kommunehospitalet 1863-1999

Kommunehospitalet 1862–63 fra Illustreret Tidende. Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Illustreret-Tidende-1862-63-Kommunehosp-02-RED.jpg

1: Hvem/hvorfor

Frederiks Hospital og Almindelig Hospital hadde sprengt kapasitet på grunn av koleraepidemien i 1853, og for å lette oppgavene til disse hospitalene ble det besluttet av kommunalbestyrelsen i 1855, at det skulle opprettes et stort nytt Hospital. Det ble oppført i 1863. Det nye kommunehospitalet hadde plass til 850 mennesker da det åpnet, og hadde da fire avdelinger: En kirurgisk, to medisinske og en avdeling for hud- og kjønnssykdommer. Avdelingene var kjønnsoppdelt. I 1870 ble hospitalets 5. avdeling opprettet, en kombinert medisinsk og kirurgisk avdeling, og i 1875 ble denne oppdelt i to avdelinger. 6. avdeling var psykiatrisk avdeling. Hospitalet var beregnet for alle typer mennesker. Det var ikke et desidert fattighospital, et konkret asyl, ei eller noen fattiggård. Kommunehospitalet var et stort praktbygg.

2: Hvor

Kommunehospitalet ligger på en stor tomt i det nåværende sentrale København, som er omgitt av Øster Farimagsgade, Gammeltoftsgade, Øster Søgade og Bartholinsgade. I fredningsvedtaket blir det fremhevet at den historiske byutviklingen blir godt dokumentert med dette bygget på grunn av valget av plasseringen. Hospitalet ble oppført på bar mark, og ikke før etterpå ble de omkringliggende kvartalene anlagt. Hele Hospitalet har ryggen mot de nåværende sjøene og fasade mot Øster Farimagsgade. I dag hadde det vært et mer naturlig valg, å velge en utsikt mot naturskjønne omgivelser, men sjøene og kvartalene rundt var enda ikke på lang vei i utbyggingen. Hospitalet ble plassert på utsiden av voldene i grønne omgivelser ned mod sjøene på et stort og lyst område, med god adgang til frisk luft.

3: Lukket institusjonsområde?

Det store anlegget var bygget i en storslått bysantinsk stil, og var ikke lukket på samme måte som PCAM, og komplekset hadde 4 innganger/utganger, og bygningene var både symmetrisk oppbygget og hierarkisk spredt fra basen. Psykiatrisk avdeling og epidemi/smitte avdelingen lå separert fra de andre byggene. 

Foto hentet fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/02/Kommunehospitalet-grundplan-efter-Trap-3-RES.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Kommunehospitalet ble stengt i 1999. Og byggene ble fredet for første gang i 1959, med en fredningspresisering i 1989 og dette ble ytterligere utvidet i 2001. 

5: Annet unikt?

Under 2. verdenskrig ble det etablert underjordiske bunkere i gårdene i hageanlegget 1944/45. (fra fredningsvedtaket: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755)

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

En fellesnevner i forhold til PCAM kan være hageanlegget på tross av at PCAM sitt hageanlegg selvfølgelig er en del mer beskjedent. Det vokste fram en bevissthet omkring sykes behov for frisk luft. Asylet på PCAM hadde anlagt hager med spaserveier og bed. PCAMs tidligste lystgård ble anlagt noe tidligere. Det ble anlagt barokkhage fra da Frederik Ferdinand Hausmann overtok Mangelsgården i 1732 (Byantikvaren, 2006), men denne ble ikke opprettet med en intensjon om at den skulle brukes til behandlingsformål.

Psykiatrisk avdeling (6. avdeling) lå separert fra de andre avdelingene på Kommunehospitalet.  Smitte/epidemiavdelingen var også separert. Dette kan vitne om datidens oppfatning om at psykisk syke skulle «gjemmes» bort. Her ble de psykiatriske pasientene separert på lik linje med Epidemipasienter, og dette var i en tid hvor fokus på hygiene stadig ble større. (Hovedstadshistorie.dk). PCAMs lukkethet kan sammenlignes med dette fordi PCAM også var et lukket område separert fra majoriteten.

Kommunehospitalets funksjon var ikke utelukkende beregnet for å kunne håndtere sosialt utsatte mennesker. Kommunehospitalet var et langt større kompleks som dekket en langt større målgruppe. Det blir derfor problematisk å sammenligne Kommunehospitalet med PCAM. 

Kilder:

Byantikvaren (2006). «vedtaksvedlegg for PCAM», hentet den 8. mars 2019 fra: https://byantikvaren.files.wordpress.com/2015/05/pcam-dokumentasjonsvedlegg.pdf

Hovedstadshistorie.dk. «Kommunehospitalet». hentet den 8. mars 2019 fra: http://www.hovedstadshistorie.dk/oestervold/kommunehospitalet/

Slots og Kulturstyrelsen (2019). «Kommunehospitalet (fredningsvedtak)». Hentet den 8. mars 2019 fra: https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101755