Vartov Hospital

I 1720 ble Vartov Hospital oppført mellom Farvergade og Løngangstræde. Arkitekterne var J. C. Krieger og H. H. Egeberg. Bilde hentet fra hovedstadshistorie.dk: http://www.hovedstadshistorie.dk/wp-content/uploads/2016/12/Vartov-Hopital-efter-Trap-3-RES.jpg


1: Hvem/hvorfor

Vartov var et hospital for syke, som kan spores tilbake til slutten av 1500-tallet. Noe som var spesielt med Vartov var at det var et hospital for mer «heldige sjeler».  Hospitalet kom etterhvert til å fungere primært som gamlehjem.

For å kunne komme på Vartov måtte man ha ført et anstendig liv, (men man kunne godt være fattig). Man var derfor heldig om man ble tildelt en sengeplass på Vartov.

De forskjellige sengeplassene var «eid» av forskjellige velstående mennesker, som kunne bestemme hvem de ville tildele «deres seng». Det fantes også noen «kommunale senger», kommunen bestemte over de kommunale sengene. 

Institusjonen ble derfor primært drevet med hjelp fra private midler, og det skulle senere vise seg at Vartov skulle bli et ganske velstående hospital. I 1800-tallet bodde det fattige og svakelige eldre mennesker på stedet.. Men det var også en type gamlehjem for pene, eldre borgere, som hadde levd et ”sædeligt levned”. Det er denne type, som H. C. Andersen skriver om, i sin historie ”Fra et vindue i Vartov”. (Hovedstadshistorie.dk: u.å.)

Pasientene som bodde på Vartov var ikke bare Københavnere, men kunne komme fra hele Sjælland.

2: Hvor

Vartov Hospitals første kjente beliggenhet lå ved Helligåndsklosteret i København. I 1606 flyttet hospitalet til Vartov gård. Vartov gård lå der hvor Hellerup er nå. 

Gamle Vartov i dagens Hellerup, fotografert i 1915. Bilde hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Vartov#/media/File:Gl_Vartov_1915.jpg Opphavsrett: Peter Elfelt (1915): Public Domain.

I 1630 flyttet hospitalet enda en gang. Den nye beliggenheten var ved Sortedamssjøens østside, og hospitalet endret navn til Ny Vartov. Ny Vartov bestod av en hovedbygning som bestod av fire fløyer, i tillegg til dette så hadde Vartov ytterligere to sengfløyer og en bolig for forstanderen. 

Institusjonen var tilknyttet en gård og en mølle, som forsynte hospitalet med nødvendig mat og så videre. 

I 1660 flyttet hospitalet retur til indre København. Den nye beliggenheten var på Farvergade; på en tomt som var eid av fattigvesenet.

3: Lukket institusjonsområde?

Bygningene er bygget rundt en lukket bygård. Se kart under. Vartov er nummer 45. (midten til venstre)

Farvergade.1757 (Vartov nummer 45) Rettigheter: Public domain. Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/File:Geddes_Kvarterkort_-_Farvergade.jpg

4: Fredet/ bevaringsverdig?

Vartov i farvergade er fredet. Se fredningsvetaket her: Vedtak

5: Annet unikt?  «De private senge» ; sengeplassene som tilhørte overklassen som selv kunne bestemme hvem de ville skulle få plassen. (Københavns Stadsarkiv. U.Å.)

N.F.S. Grundtvig var prest i kirken som var tilknyttet Vartov Hospital. (1839-72). I dag eier Grundtvigsk Forum bygningerne som de kjøpte i 1947, og i dag befinner Grundtvigsk Forum, Grundtvig-Akademiet , Grundtvig-Biblioteket, Grundtvig Centeret på stedet, og flere kulturelle foreninger og virksomheter. 

6: Umiddelbare forskjeller og likheter i forhold til PCAM

De umiddelbare forskjellene må være at dette var et hospital, og funksjonen var utelukkende ment for å være et hospital. For at det skulle ligne på PCAm trenger institusjonen flere institusjoner, og områdets institusjoner må være lukket med bygg og mur,

Kilder: 

Hovedstadshistorie.dk (u.å.), «Vartov Hospital», Hentet den 14.03.19 fra:http://www.hovedstadshistorie.dk/indre-by/farvergade/vartov-hospital/

Grundtvig.dk (u.å.), «Om Vartov», hentet den 14.03.19 fra: https://grundtvig.dk/vartov/om-vartov/

Københavns Stadsarkiv (u.å.), «Vartov Hospital», hentet den 14.03.29 fra: https://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet/hospitaler-og-fattiggarde/vartov