Skrevet av Mari Robøle Samsonstuen
Onsdag 15. mars klokka 19.00 holdt musikkstudentene på Høgskulen i Volda konsert i konsertsalen, Kaarstadbygget. Både Høgskulekoret og studentgrupper, fikk vist frem sine kreative sider gjennom konserten. Vinteren 2016 startet musikkseksjonen opp prøveprosjektet som heter Sampro. Dette prøveprosjektet er et samspillprosjekt på tvers av første- og andreklasses musikkstudenter, der hver konsert har ulike temaer. Denne konserten var poetiske låter i fokus.
Høgskulekoret
Først ut var Høgskulekoret, ved ledelse av Elizabeth Anne Oltedal. Oltedal har utdanning i musikk og musikkpedagogikk fra University of Durham og University of London Istitute of Education. I tillegg har hun også utdanning fra Norges Musikkhøyskole med hovedfag i korledelse. Oltedal er nå ansatt som førstelektor ved seksjon for musikk på Høgskulen i Volda.
Høgskulekoret viste et variert program, der de ledet oss gjennom fem låter. Første sangen var en folkevise av Bjørn Kruse, som heter Dalakopen. Her fikk studentene vist at de mestrer norske folketoner. Videre i programmet var låten Fragile av Sting. Oltedal forklarte litt av bakgrunnen for denne sangen, der hun blant annet sa at låten er skrevet til ære for en amerikansk sivilingeniør som mistet livet sitt på jobboppdrag. Versjonen koret sang er arrangert av svensken Åsa Johansson, og her kom to solister frem for å synge hvert sitt vers. Arrangementet var fengende og det så ut som både deltakerne i koret og publikum likte versjonen av Sting sin låt.
Neste låt var Hide and Seek av Imogen Heap, arrangert av Rachel Lindley. Originalen er laget med en vocoder, der Imogen Heap synger alle stemmene, mens arrangementet koret fremførte var så godt som a cappella, med noe innslag med trommer. Dette var et godt arrangement der alle stemmene fikk vist sin styrke, og det viste seg på koret at de likte å fremføre sangen. De to siste sangene koret fremførte var Bruremarsj fra Valsøyfjord av Henning Sommerro og Grete Pedersen, og Nocturne av Evert Taube. Begge sangene var rolige og flotte å lytte til, en fin måte å avslutte første del av konserten.
Samspillprosjektet Sampro
Etter en liten pause var det klart for andre del av konserten. Nå tok Magnar Åm over konferansierrollen og ledet publikum gjennom siste del. Åm er professor II og har utdanning med komposisjons fra både Bergens musikkonservatorium og musikhögskolan i Stockholm. Åm har også kantoreksamen fra Bergens musikkonservatorium. Siden 1975 har Magnar Åm komponert på heltid, og underviser på Høgskulen i Volda i musikkseksjonen.
Kort forklarer Åm hva studentene har jobbet med i dette Sampro-prosjektet. Han ville gi studentene mulighet til å få ny inspirasjon, med å gå på en oppdagelsesferd ute i naturen. Når de var ute, fikk de beskjed om å lete etter noe de selv kunne gjenkjennes i og skrive en setning om seg selv i det de fant. Videre arbeid var å musikklegge setningen, og Åm avslutter å si at studentene fortsatt er i en arbeidsprosess, og vi som publikum skal vise våres støtte til studentene med et videre arbeid.
I alt var det tolv innslag som ble fremført. Noen studenter valgte å fremføre sin låt alene, mens andre var i grupper. Nesten alle gruppene hadde satt en tittel på sitt arbeid, «Like sant som gresset gror» og «Gamle minner» er to av titlene som ble fremført. Noen grupper hadde noe spesiell besetning, slik som for eksempel en gruppe som kalte seg «Bassustrius». Her var det tre bassister med hver sin bassgitar som kom opp på scenen. Noen av gruppene hadde også kapret med seg Åm til å akkompagnere mens studenten kunne fokusere på teksten eller melodien. Den ene gruppen valgte å gi Åm akkompagneringsrollen mens studenten leste et dikt over den mystiske og flytende akkompagneringen. En annen gruppe hadde skrevet melodien på en alt-saxofon, men hadde også fått med seg Åm på piano og en annen student på bassgitar ved siden av. Dette gav en ny og veldig flott vri fra de andre gruppene. Har hadde studentene jobber godt og melodien fløt fra instrument til instrument.
Før siste nummer takket Åm for en flott og variert konsert som studentene hadde fremført. Åm var meget fornøyd og fortalte at han var stolt av studentene som hadde oppfylt hans ønske om å gå utenfor de fire veggene for å finne ny inspirasjon.
Jeg vil si konserten viste stor variasjon, både Høgskulekoret og samspillprosjektet Sampro opptrådde på samme konsert. Høgskulekoret hadde en fremførelse der Oltedal fikk vist frem allsidigheten i koret, med folkeviser og moderne poplåt. Samspillprosjektet hadde et preg av mye selvstendig jobbing, som resulterte i stor variasjon i fremføringene. Noen av gruppene gav oss en følelse av et ferdig resultat, mens andre grupper fikk vist hvor langt det hadde kommet. Men Åm sa at studentene fortsatt var en prosess – og mye av det som ble fremført håpet han ville bli jobbet videre med på egenhånd.