Tekst: Åsmund M. Bingen
Unge Ferrari er en Norsk rapper og låtskriver fra Hamar. Han debuterte med albumet «Til mine venner» i 2015 og har siden da blitt en av de største Norske artistene innenfor sjangeren rap. I 2017 kom han ut med albumet «Romeo må dø», og dette albumet fikk ros av både kritikere og fans.
I 2018 var han med på å sette sammen bandet «MARS» med duoen fra gruppen Karpe Diem og soloartisten Arif. Han har også vært med på å lage låter med andre norske artister som Lars Vaular, Store P, Cherrie og Silvan Imam.
Konserten: Det er tydelig fra aller første sang at Unge Ferrari har funnet formelen for å dra meg seg publikum, enten om det er via rolige R&B låter eller bassfylte rap linjer. Artisten spiller en god del sanger fra sitt nyeste album «Midt Imellom Magisk og Manisk» som f.eks. «Balkong» og «FAMILYEH», og han presenterer også et par gode innslag fra hans aller første plater. Disse låtene er gode eksempler på Unge Ferrari sin musikalske bredde.
«Balkong» er en avslappet låt med et stødig og fint pianoløp som går igjennom hele sangen. Bass og trommer kommer etter hvert dynamisk inn med sine stødige rytmer som er med på en veldig naturlig oppbygning av låten, og samtidig utgjør en fin effekt. Det er veldig tydelig ut ifra hvordan Unge Ferrari fremfører denne kjærlighetslåten at dette er en selvskreven sang som han har et nært forhold til. Man kan klart se at han er artist som bruker følelser for å skape en forbindelse med publikum.
«FAMILYEH» er en mer up-beat låt som fortsatt handler om Unge Ferraris liv, men denne gangen handler det om hans «brødre». Om man ser på låtstrukturen i denne sangen vil man se at denne låten kan lappe litt over i pop-kategorien. Backingen er hovedsakelig synth og trommemaskiner. Refrenget er også veldig gjentakende, noe som også kjennetegner pop-sjangeren.
Konserten starter rolig, med røyk som kommer ut på scenen for å sette stemningen. Midt oppi røyken kommer Unge Ferrari til syne, og øker metodisk nivået på scenen gjennom hele konserten via valg av ting som låter, holdning, belysning og lyd.
Unge Ferrari er den eneste artisten på scenen under denne konserten, og med mikrofonen i den ene hånda og ølen i den andre virker det som han storkoser seg like mye som resten av det ivrige publikumet på Rokken denne kvelden. Man ser tydelig at artisten gir absolutt han har for å få med seg publikum, noe han lykkes godt med. Uavhengig av hva man synes om musikken og om eventuell bruk av playback er det hovedsakelig showet som fører til det skyhøge energinivået under hele konserten. Den tekniske delen ved konserten er også i svært god orden når det gjelder både lyd og lyd, noe jeg synes er verdt å påpeke.
Evaluering: Alt i alt er dette en aldeles positiv konsertopplevelse med en artist som vet hvordan man skal få en relativ liten sal til å føles like stor som Telenor Arena. Unge Ferrari eier sin egen stil, og dette er en stil det ikke har blitt sett mye av i norsk populær kultur. Det at Unge Ferrari kan ha sin egen stil og fortsatt skrive og produsere låter i flere sjangere er noe av det som er med på å gjøre konserten spennende gjennom den halvannen timen han fremfører. Jeg tror også at et godt tenkt ut repertoar for konserten er med på å forsterke dette. Dette er en konsert jeg sterkt anbefaler å gå på!