Hvert år arrangerer EU’s europeiske kulturarv kulturminnedagene. I Norge ble disse arrangert for 25 gang, i 2018 med temaet «Typisk norsk- ikke bare norsk».
Hva er norsk, og på hvordan måte har lokalsamfunnet blitt påvirket i møte med verden, personer og andre kulturer. Formålet med dagen var å definere hva som er den norsk kulturarven.
I Målselv Historielag valgte man å markere dagen ved en «Guidet busstur i Målselvs matkultur» 23. september 2018. Dagen ble arrangert i samarbeid med bonde Eirik Willmann Østring, hvor det ble kjøpt en halv gris, og vi ble sponset med ulike potetsorter fra Ingvar Karlsen, neper fra John Marius Nesvold og gulrøtter fra Robert Innes.
Matkulturen i Målselv har blitt påvirket av flere ulike faktorer. En vesentlig påvirkning på matkulturen her er nybyggerne som kom fra Gudbrandsdalen og Østerdalen for over 200 år siden. I tillegg kommer noe av mattradisjonene fra det samiske. Også kontakt med andre land og kulturer helt fra Pomorhandelens dager, vært med på å påvirke hva vi spiser og hvordan vi tilbereder maten. For eksempel poteten som er en stor del av Målselvs matkultur kom hit fra Sør- Amerika, via Europa rundt 1800-tallet. I tillegg til å være en vesentlig del av mattradisjonene, ble poteten livsviktig de årene somrene var for korte til at kornet modnet.
På bussturen om Matkulturen i Målselv dro 25 deltakere rundt til ulike steder. Første stopp var Moen Mølle, Inge Steffensen og Morten Tomter guider. Denne mølla ble kjøpt og etablert i 1916 av kommunen. Mølla hadde si storhetstid 1938-1939 da 200.000 kg bygg, rug og litt hvete på mølla. Mølla ble nedlagt i 1950. Mølla er nå eid av Midt- Troms Museum.
Videre gikk turen til Sørgård og Bjørkmo, Rune Kristiansen, John Marius Nesvold og Mariann Nesvold guider. Det ble fortalt om den gamle fjøsen på Bjørkmo som ble påbegynt 1874 og ferdigstilt ca 1876. På denne gården var det kyr, griser, geit, hest og sau, men på 1970-tallet opphørte drifte. I dag er det igjen starta drift, Rune driver med sau og litt kålrot, mens John Marius driver med sau, nepe og kålrot. For tida holder han på med å bygge ny fjøs for 300 vinterfòra sauer.
Bussen gikk videre til Aspmo gård hvor Robert Innes guidet. Her ble det sett på grønnsakslandet på gården som omfattet både knutekål fra Tyskland, brokkoli, brokkolini og blomkål i ulike farger. I tillegg dyrkes det noe neper, gulrot og kålrot. Nytt av året er også jordbær. Her ble det også fortalt om den karakteristiske Målselv nepa som har blitt vedtatt beskyttet som geografisk betegnelse «Målselvnepe fra Nord-Norge». Det er 8 produsenter i Troms, hvorav 5 i Målselv.
Siste stopp ble Vikingheimen, middag av målselvmat og forfatterbesøk av Else Marie Øverbø. Boka «Tradisjonsmat fra Rørostraktene og Nord-Østerdalen» ble presentert. Hun understreket hvor viktig det er å ta vare på den gamle matkulturen før den går tapt. I tillegg ble det servert festmiddag, se meny:
Festmat fra Målselv. Meny:
– Svinekoteletter og svinesteik
– Surpølse m/bacon om dæm bli etanes og baconet blir røykt
– Mandelpotet og gulløye
– Surkål med karve fra Brandskognes
– Kokte grønnsaker
– Rørte tyttebær
– Flatbrød med byggmel
– Fruktgrøt med byggryn og fløtemelk
Historielaget selv oppsummerer selv i Årsmeldingen slik; Ungdommene som satser på matproduksjon er viktige kulturarvbærere når fortid og nåtid skal knyttes sammen. Produksjon, foredling og tilgjengelighet av lokal mat gir identitet. Noe de rundt 30 personer som deltok på arrangementet kjente sterkt på (http://www.malselvhistorielag.no/documents/Motereferater/Arsmelding_2019_02_28.pdf)