Måned: april 2019

Hvert år arrangerer EU’s europeiske kulturarv kulturminnedagene. I Norge ble disse arrangert for 25 gang, i 2018 med temaet «Typisk norsk- ikke bare norsk».

Hva er norsk, og på hvordan måte har lokalsamfunnet blitt påvirket i møte med verden, personer og andre kulturer. Formålet med dagen var å definere hva som er den norsk kulturarven.

I Målselv Historielag valgte man å markere dagen ved en «Guidet busstur i Målselvs matkultur» 23. september 2018. Dagen ble arrangert i samarbeid med bonde Eirik Willmann Østring, hvor det ble kjøpt en halv gris, og vi ble sponset med ulike potetsorter fra Ingvar Karlsen, neper fra John Marius Nesvold og gulrøtter fra Robert Innes.

Matkulturen i Målselv har blitt påvirket av flere ulike faktorer. En vesentlig påvirkning på matkulturen her er nybyggerne som kom fra Gudbrandsdalen og Østerdalen for over 200 år siden. I tillegg kommer noe av mattradisjonene fra det samiske. Også kontakt med andre land og kulturer helt fra Pomorhandelens dager, vært med på å påvirke hva vi spiser og hvordan vi tilbereder maten. For eksempel poteten som er en stor del av Målselvs matkultur kom hit fra Sør- Amerika, via Europa rundt 1800-tallet. I tillegg til å være en vesentlig del av mattradisjonene, ble poteten livsviktig de årene somrene var for korte til at kornet modnet.

På bussturen om Matkulturen i Målselv dro 25 deltakere rundt til ulike steder. Første stopp var Moen Mølle, Inge Steffensen og Morten Tomter guider. Denne mølla ble kjøpt og etablert i 1916 av kommunen. Mølla hadde si storhetstid 1938-1939 da 200.000 kg bygg, rug og litt hvete på mølla. Mølla ble nedlagt i 1950. Mølla er nå eid av Midt- Troms Museum.

Videre gikk turen til Sørgård og Bjørkmo, Rune Kristiansen, John Marius Nesvold og Mariann Nesvold guider. Det ble fortalt om den gamle fjøsen på Bjørkmo som ble påbegynt 1874 og ferdigstilt ca 1876. På denne gården var det kyr, griser, geit, hest og sau, men på 1970-tallet opphørte drifte. I dag er det igjen starta drift, Rune driver med sau og litt kålrot, mens John Marius driver med sau, nepe og kålrot. For tida holder han på med å bygge ny fjøs for 300 vinterfòra sauer.

Bussen gikk videre til Aspmo gård hvor Robert Innes guidet. Her ble det sett på grønnsakslandet på gården som omfattet både knutekål fra Tyskland, brokkoli, brokkolini og blomkål i ulike farger. I tillegg dyrkes det noe neper, gulrot og kålrot. Nytt av året er også jordbær. Her ble det også fortalt om den karakteristiske Målselv nepa som har blitt vedtatt beskyttet som geografisk betegnelse «Målselvnepe fra Nord-Norge». Det er 8 produsenter i Troms, hvorav 5 i Målselv.

Siste stopp ble Vikingheimen, middag av målselvmat og forfatterbesøk av Else Marie Øverbø. Boka «Tradisjonsmat fra Rørostraktene og Nord-Østerdalen» ble presentert. Hun understreket hvor viktig det er å ta vare på den gamle matkulturen før den går tapt. I tillegg ble det servert festmiddag, se meny:

Festmat fra Målselv. Meny:

– Svinekoteletter og svinesteik

– Surpølse m/bacon om dæm bli etanes og baconet blir røykt

– Mandelpotet og gulløye

– Surkål med karve fra Brandskognes

– Kokte grønnsaker

– Rørte tyttebær

– Flatbrød med byggmel

– Fruktgrøt med byggryn og fløtemelk

Historielaget selv oppsummerer selv i Årsmeldingen slik; Ungdommene som satser på matproduksjon er viktige kulturarvbærere når fortid og nåtid skal knyttes sammen. Produksjon, foredling og tilgjengelighet av lokal mat gir identitet. Noe de rundt 30 personer som deltok på arrangementet kjente sterkt på (http://www.malselvhistorielag.no/documents/Motereferater/Arsmelding_2019_02_28.pdf)

Det finnes historielag i Bardu, Bardu Historielag. Da Målselv Historielag har mer aktivitet har jeg derfor valgt å ta for meg dette laget isteden.

Historielaget i Målselv ble stiftet 10 februar 1986. Etter to gode år med mange nye medlemmer og stor aktivitet gikk både medlemstallet og aktiviteten i laget ned. I 2009 fikk Målselv Historielag en ny vår og man begynte et nytt arbeid med å bygge opp laget og rekruttere medlemmer. I 2018 hadde laget 64 medlemmer som hadde betalt kontingent. Dette var en nedgang på 15 medlemmer fra året før. På sine egne nettsider skriver historielaget hva de har som formål med sitt arbeid:

Formål
Laget har til formål å fremme interessen for lokalhistorie, slektshistorie og kulturvern. Laget skal, gjerne i samarbeid med andre lag og foreninger, ta vare på alt som har betydning for Målselvs historie, og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene. For å nå formålet kan laget, i samarbeid med aktuelle organisasjoner, grupper og kommunale organer:

• Arrangere møter, kurs, ekskursjoner, registreringer, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stedsnavn, fotografier og annet av historisk interesse.
• Støtte arbeidet med utgivelse av bygdebok og årbok
• Arbeide for at det kan bli gitt ut medlemsblad eller lokalhistoriske skrifter, herunder bidra med artikler eller stoff til Jul i Bardu- og Målselvdalen
• Arbeide for vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen. Samt merking av, og informasjonsspredning om samme. (http://www.malselvhistorielag.no/index.php/om-oss)

Aktiviteter

Av faste aktiviteter kan nevnes årlig utgivelse av Målselvkalenderen, deltakelse med guidet tur på Sommermålselv og arrangement på den årlige kulturminnedagen. I 2018 har laget også holdt på med følgende prosjekter; Aase-prosjektet, Prosjekt Fra Statens yrkeskurser i Målselv til Bardufoss videregående skole (1946 – 2018), Åpent seminar om nordnorsk krigshistorie – 26.09.2018, Kulturminnedagene og Målselvkalenderen 10. årgang.

Det finnes en rekke arkiver man kan lete i knyttet til lokalhistorie fra Bardu.

http://bardu.arkivplan.no / http://bardu.arkivplan.no/content/view/full/230734

På lenkene ovenfor kan man komme til IKAT, Interkommunalt arkiv Troms. Her tilgjengeliggjøres og kategoriseres arkivmateriale som er gått ut av forvaltningsmessig bruk.

Arkivkatalogen er et hjelpemiddel til å finne fram i arkivmaterialet etter at det er avlevert til arkivdepot. Den gir oversikt over kommunale arkivskapere, strukturen i de enkelte arkivene og innholdet i arkivstykkene. For å kunne finne fram til en bestemt sak eller et saksforhold må en som regel i tillegg bruke de interne registrene i arkivene, postjournalene eller kopibøkene.

En generell og god oversikt over hva som finnes i eldre kommunearkiv finnes på nettsidene til IKA Hordaland.

http://www.arkivportalen.no/

På denne lenken finner man et søkbart arkiv. Her ligger mange dokumenter også om Bardu.

https://www.arkivverket.no/

Arkivverket er øverste arkivmyndighet og har ansvar for faglige standarder, retningslinjer, tilsyn, veileding med offentlig arkivarbeid. I tillegg jobber arkivvekret for å bidra til en effektiv dokumentsforvaltning som sikrer, bevarer og tilgjengeliggjør et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Arkivverket har både ansvar for tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv.

https://www.digitalarkivet.no/

Digitalarkviet er en tjeneste fra arkivverket hvor man både kan gjøre avanserte personsøk, bostedssøk, finne kilder. Her finner man blant annet omfattende folketellinger.

http://www.rhd.uit.no/ Universitetet i Tromsø har en  Registreringssentral for historiske data (RHD) er en nasjonal institusjon med hovedformålet er å transkribere historiske kilder og gjøre disse tilgjengelig for forskning. Her er flere av kildene søkbare

Ved biblioteket i Tromsø finnes det en rekke bøker om Bardu, både av eldre og nyere dato. Her finnes det også artikkelsamlinger. Biblioteket har også flere eksemplarer av de nyeste bygdebøkene som ble utgitt i 2018.

Ved å søke på Bardu hos biblioteket får man opp 96 treff. Et par av disse er ikke relevante, men resten omhandler Bardu og kommunens historie. Jeg ble overrasket over omfanget av bøker som var tilgjengelig på dette biblioteket.

Ved Micromacsøk hos Bardu folkebibliotek kommer det opp 83 bøker som har Bardu i boktittelen. Også her har de også et godt utvalg av bøker om omhandler kommunen. Biblioteket har også en egen samling som dekker Bardus lokalhistorie.  Her finner man bøker, dokumenter og avisklipp som omhandler Bardu. I tillegg har de avisklipp som omhandler Bardu i perioden 1983 – 2008 denne samlingen står i arkivet, men kan også lånes med hjem.

I Troms fylke, med grenser mot Sverige i både øst og sør, ligger Bardu kommune. Kommunen grenser også til Målselv, Narvik, Lavangen, Salangen og Sørreisa. Innenfor kommunegrensene ligger Bardudalen, Østerdalen, Altevatnet, Salangsdalen, Sørdalen og omliggende fjellområder.

Kommunen har 3979 innbyggere, hvor flesteparten av disse arbeider i offentlig administrasjon og forvaltning,som også omfatter Forsvaret.Landets største hærgarnison, Setermoen, ligger i kommunen, noe som gjør at i tillegg til de mange arbeidsplassene knyttet til denne er det også mange soldater bosatt her.

Kommunen er den eneste i Troms som ikke har kystlinje, noe som gir et forholdsvis varmt innenlandsklima. I Bardu finner man også en imponerende natur med både høye fjelltopper og fossefall, men også flate åpne sletter.

Noe som setter sitt særpreg på kommunen er både dialekten, gårdstradisjoner og mattradisjoner. Disse er ikke like som for resten av Nord- Norge, men bærer tydelig preg av at de første som bosatte seg i Bardu var utvandrere fra Østerdalen og Gudbrandsdalen.

 Etter katastrofen med Storofsen utvandret flere familier fra Østerdalen og Gudbrandsdalen og bosatte seg i Målselv og Bardu etter initiativ fra fogd Jens Holmboe. På grunn av stopp i rentekammeret fra kongen brukte Holmboe egne midler for å hjelpe familiene å bosette seg.

Tilflytterene hadde sitt eget lukkede samfunn uten kontakt med det Nord- norske kystbefolkningen. Dølene videreførte hele sin livsform og tradisjoner med alt det dette innebar. Språk, stedsnavn, seder og skikker, driftsformer, byggemåter, klesdrakter og matvaner ble direkte overført fra de traktene nybyggerne kommer fra. Dette kan man blant annet tydelig se på Bardu kirke som ble bygget i 1829. Den er en tro kopi av Tynset kirke og til og med kirkeklokka kommer sørfra.

Viktigheten av å holde dølablodet ublandet, førte til henteekteskap eller ekteskap mellom søskenbarn og tremenninger. Skulle de giftes med lokale måtte disse assimilere sin kultur og til og med ta til seg døladialekten. Idag er ikke praksisen her gjeldende, men fortsatt kaller innbygerne seg i Målselv, Bardu og Øverbygd seg døler og holder fortsatt på døladialekten som klart skiller seg fra hele resten av Nord- Norge

Dette er en studieblogg innen faget lokal- familie og mikrohistorie. I løpet av studietiden vil denne brukes til å representere mitt arbeid innen faget.

Velkommen til Høgskulen i Volda. Dette er ditt første innlegg. Rediger eller slett den, og begynn å blogge!