I Troms fylke, med grenser mot Sverige i både øst og sør, ligger Bardu kommune. Kommunen grenser også til Målselv, Narvik, Lavangen, Salangen og Sørreisa. Innenfor kommunegrensene ligger Bardudalen, Østerdalen, Altevatnet, Salangsdalen, Sørdalen og omliggende fjellområder.
Kommunen har 3979 innbyggere, hvor flesteparten av disse arbeider i offentlig administrasjon og forvaltning,som også omfatter Forsvaret.Landets største hærgarnison, Setermoen, ligger i kommunen, noe som gjør at i tillegg til de mange arbeidsplassene knyttet til denne er det også mange soldater bosatt her.
Kommunen er den eneste i Troms som ikke har kystlinje, noe som gir et forholdsvis varmt innenlandsklima. I Bardu finner man også en imponerende natur med både høye fjelltopper og fossefall, men også flate åpne sletter.
Noe som setter sitt særpreg på kommunen er både dialekten, gårdstradisjoner og mattradisjoner. Disse er ikke like som for resten av Nord- Norge, men bærer tydelig preg av at de første som bosatte seg i Bardu var utvandrere fra Østerdalen og Gudbrandsdalen.
Etter katastrofen med Storofsen utvandret flere familier fra Østerdalen og Gudbrandsdalen og bosatte seg i Målselv og Bardu etter initiativ fra fogd Jens Holmboe. På grunn av stopp i rentekammeret fra kongen brukte Holmboe egne midler for å hjelpe familiene å bosette seg.
Tilflytterene hadde sitt eget lukkede samfunn uten kontakt med det Nord- norske kystbefolkningen. Dølene videreførte hele sin livsform og tradisjoner med alt det dette innebar. Språk, stedsnavn, seder og skikker, driftsformer, byggemåter, klesdrakter og matvaner ble direkte overført fra de traktene nybyggerne kommer fra. Dette kan man blant annet tydelig se på Bardu kirke som ble bygget i 1829. Den er en tro kopi av Tynset kirke og til og med kirkeklokka kommer sørfra.
foto:
Ingrid Djupedal, Riksantikvaren
Viktigheten av å holde dølablodet ublandet, førte til henteekteskap eller ekteskap mellom søskenbarn og tremenninger. Skulle de giftes med lokale måtte disse assimilere sin kultur og til og med ta til seg døladialekten. Idag er ikke praksisen her gjeldende, men fortsatt kaller innbygerne seg i Målselv, Bardu og Øverbygd seg døler og holder fortsatt på døladialekten som klart skiller seg fra hele resten av Nord- Norge