Bente Hasle – artikkelutkast
Utfordringer og muligheter i fasilitering av nettbaserte tverrprofesjonelle studentgrupper
Formålet med denne studien er å utvikle kunnskap om fasilitering av nettbaserte TPS-grupper med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke utfordringer og muligheter erfarer fasilitatorer i tverrprofesjonelle nettbaserte studentgrupper og hvordan videreutvikler de rolla si?
Studien er gjort etter konstruktivistisk Grounded Theory og 13 fasilitatorer er intervjuet – de fleste 3 ganger. Analysen av intervjuene gav følgende funn:
| Åpen kode | Aksial kode | Hovedkategori |
| Fra individuell veiledning til fasilitering av gruppe | Ny kontekst – nye utfordringer | Å bidra til horisontale læringsprosesser fra en mer-kompetent posisjon |
| Fra fasilitering av uniprofesjonelle til tverrprofesjonelle grupper | ||
| Fra veiledning på produkt til fasilitering av prosess | ||
| Fra fysiske til nettbaserte møter | ||
| Ny innsikter gjennom felles refleksjon | Fasilitators utviklingsprosess | |
| Å se nye muligheter fasilitatorrollen |
Vi drøfter hvilke særskilte muligheter fasilitatorene har for å bidra til horisontale læringsprosesser når gruppene er tverrprofesjonelle og TPS-møtene foregår i synkrone nettmøter.
Studenter og fasilitator inngår i gjensidig interagerende prosesser og tilpasser seg hverandre hvor fasilitator har størst makt; denne posisjonen må fasilitator benytte til å lære studentene hvordan de kan bruke tverrprofesjonaliteten og til å øke sin evne til profesjonell refleksjon.
Konklusjonen er at tverrprofesjonelle studentgrupper bidrar til at fasilitator lettere kan unngå ekspertposisjonen hun raskt kan innta i uniprofesjonelle grupper på grunn av sin høyere kompetanse. Hun kan lettere innta en nysgjerrig og utforskende holdning i en tverrprofesjonell setting. I tillegg vil det nettbaserte synkrone opplegget, særlig ved at alle ser alles ansikt på skjermen gjennom hele møtet, være et element som kan øke omfanget at horisontal læringsaktivitet.
Helene Hoemsnes – ide til artikkel
Marginaliseringmekanismer når en profesjon er dominerende.
Vi, Roar og Helene, er med i en COST-aksjon som er et samarbeid mellom forskere fra ulike land om en problemstilling. I COST kalles problemstillingene disse nettverkene forsker på, «aksjoner». På COST sine sider står det at nettverkene er «Open and Inclusive» og «Multi and interdisciplinary» samt «COST Actions are highly interdisciplinary and open. It is possible to join ongoing Actions, which therefore keep expanding over the funding period of four years.»
COST aksjonen / nettverket vi deltar i omhandler at vi som borgere står overfor en overveldende mengde informasjon og feilinformasjon fra internett og massemedia. Vitenskapelig leseferdighet, det vil si evnen til å kritisk vurdere, anvende og forstå vitenskapelig kunnskap og hvordan den blir produsert, er derfor viktig for ansvarlig statsborgerskap.
De som har søkt om nettverket er evolusjonære biologer har jobbet ut fra at et av de viktigste feltene i naturvitenskap er evolusjon, grunnlaget for moderne biologi. De uttrykker at evolusjonær biologi har stor samfunnsmessig relevans, blant annet knyttet til klimaendringer, stoffresistens, spørsmål om matsikkerhet og kontroverser i moderne medisin. De hevder at evolusjonær biologi ofte blir misforstått eller til og med avvist direkte. De tenker at dette gjør vitenskapelig leseferdighet i evolusjonen til en ideell modell for forskningstilnærminger for å forbedre tilstanden til vitenskapelig leseferdighet i Europa.
Nettverket skal utnytte styrken til ulike interessenter (evolusjonære biologer, utdannelsesforskere, lærere, ansatte i museum og media) for å generere og analysere tilnærminger som brukes til å forbedre vitenskapelig leseferdighet.
Vår foreløpige erfaring er at vitenskapelig leseferdighet som begrep i liten grad er løftet, men spesifikke forskningstema innen evolusjonsteori er fremhevet. Vi kan forstå det ut fra at evolusjonær biologene er i flertall og innehar sentrale posisjoner i nettverket.
Vi har vært med fra starten og har gjort oss noen erfaringer som er av interesse i lys av tverrprofesjonelt samarbeid. Vi ønsker deres hjelp til å reflektere over:
Hvordan forstå det som kan vise seg i samarbeidet i de tilfellene der en profesjon har dominert planlegging av et tverrprofesjonelt samarbeid?
I dette tilfellet kan mange biologer føre til marginalisering av andre yrkesgrupper som er i nettverket.
Kan vi sammen se muligheter til å løfte tematikken i en skriftlig tekst?
Hans Petter Iversen og Atle Ødegård
Digitalisering av menneskelige relasjoner. Et vitenskapelig essay om velferdsteknologi inn i framtid
Digitalisering er ikke noe du kan velge bort. Tjenestene innen helse- og sosial området er sterkt påvirket av økt vektlegging av digitale løsninger. Dette kommer tydeligst til uttrykk gjennom oppblomstring av velferdsteknologien. Noen eksempler er bruk av sensorer i hjemmet, som f.eks. kan overvåke og registrere om du faller eller om urinen din gir indikasjoner på at noe er galt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi av ulike slag må også nevnes. Det samme kan gjelde sosiale medier. Mange vil hevde at dette er positive fremskritt, som for eksempel gjør at eldre kan bo hjemme lengre. Vi kan ikke unngå å legge merke til at digitalisering endrer mange sosiale forhold og slik også relasjoner mellom mennesker.
I dette vitenskapelige essayet vil vi problematisere digitalisering innen «tjenesteproduksjonen». Dette er nødvendig bl.a fordi vi ikke er sikre på hvordan vi kan, bør eller skal følge opp den «digitaliserte hverdagen». Det er svært mange spørsmål som så langt ikke er besvart – som ligger i grenseflaten mellom tjenesteproduksjon og digitalisering – noen av disse er: Hvor bringer velferdsteknologien oss? Ønsker vi alle disse teknologiske løsningene? På hvilke måter endres de sosiale relasjonene? Hvordan slår dette ut overfor syke og hjelpetrengende? For mennesker med ulike funksjonshemminger? For hvem er digitalisering av tjenester mest positivt? Kan vi slutte med noe av denne velferdsteknologien hvis vi ikke liker den? Hvilke typer innovasjoner har vi mest behov for?
For å belyse noen av disse spørsmålene vil vi anvende illustrasjoner fra helse- og sosialtjenestene og diskutere dem i lys av teori som vektlegger sosiale og relasjonelle perspektiver spesielt. Et eksempel på en slik illustrasjon, med påfølgende diskusjon er: Hva skjer når robotene inntar sykehjemmene? Hvordan kan dette påvirke livskvaliteten til beboerne, herunder relasjonen til pleierne og andre i deres nettverk? Hva skjer med menneskene og deres personhistorier?
Avslutningsvis vil vi lansere noen påstander som vi håper kan tjene som utgangpunkt for diskusjon og refleksjon – både i utdanningssammenheng og for praksisfeltet
Roar Stokken – Ide til artikkel
Responsible research and innovation in an international interprofessional collaboration between researcher
The COST-actionEuroscitizen: Building on scientific literacy in evolution towards scientifically responsible Europeansaims to leverage the strengths of diverse stakeholders to promote scientific literacy. The action aims to use evolution theory as means to raise the scientific literacy in the population, and ultimately allow the citizens to make informed decisions. The goal, seeking to impact upon the Pan-European society as a whole, is in line with the Responsible Research and Innovation (RRI) of Horizons 2020 which aims to make research beneficial to a wider community..
The COST-action consists of e.g. evolutionary biologists, journalists, formal and informal educators and grant writers. This makes the action interprofessional, but the goal denotes that even more professions ought to be included in the processes, e.g. teachers and politicians. In this article embryo, we seek to weed out factors arising from the interprofessional nature of the actionthat can support or obstruct the goal of raising the scientific literacy in Europe.
The foundation for our investigation will rest upon: a) Understanding the COST-action and the aim of increasing scientific literacy as a boundary object (Star and Griesemer, 1989) between the diverse stakeholders. b) Outlining the diversity between what being considered as “correct knowledge” and “unqualified assumptions” by means of Illeris (1999/2004), Bruner (1986) and Habermas (1984). c) Establishing the challenge and sketching a pathway by means of communicative planning processes (Amdam, 2011) that can foster connection between those inside and those outside of the action.
I invite you to help me see other approaches that can contribute to the understanding of the issue.
Siv Elin Nord Sæbjørnsen og Thrine Marie Nøst Bromstad
Reciprocal student exchange and international collaboration for improvement of life quality for children with special needs in Norway and Tanzania
Background
Children with special needs, such as intellectual disabilities or ‘street child’ background, often lack sufficient help to make the most of their abilities in their life world. They run a higher risk of assaults than other children. Through the UN’s rights conventions on children (CRC) and persons with disabilities (CRPD) they are given specific legal rights. Practices in Tanzania and Norway indicate lack of knowledge about CRC/CRPD, also among professional health-/social workers and teachers. There is a need for dissemination of knowledge about these rights and how they can be implemented in relevant practice fields. Therefore we ask: can reciprocal student exchange Norway/Tanzania contribute to improve special need children’s experience of life quality?
Design
This multi-method study is based on workshop participants written suggestions on improvement of the life world of children with special needs. Seminar reports and key-persons information also constitute empirical data. Data was analysed using a thematic content approach. Findings were discussed in the light of relevant theory, and regarding potential value for dissemination and implementation of CRC/CRPD through student exchange.
Findings
Suggestions for improvement were for example teaching new ways to communicate with these children and how children’s experiences of being physical punished may be harmful rather than educative. Some suggestions seem to have the potential to increase knowledge, awareness and implementation of important rights in CRC/CRPD among students, professionals and children.
Conclusion
Combining students exchange with international, interprofessional collaboration seem to have the potential to improve knowledge in practice fields and hence, the special need children’s experience of life quality. In this matter, Tanzanian and Norwegian students seem to have something important to contribute with in each other’s countries.
Atle Ødegård
Det vanskelige begrepet tverrprofesjonelt samarbeid: Fra fenomen via konseptuelle modeller til forskning og publisering
Fremlegget er et forsøk på å fortelle om “en reise” fra praksiserfaringer til forskning og tilbake igjen.
Det å forske på fenomenet tverrprofesjonelt samarbeid krever en tydeliggjøring av fenomenet selv – altså en beskrivelse av fenomenets innhold (jfr. punktuering). Jeg vil her si noe om utviklingen PINCOM – som er en konseptuell modell – der målet var å forsøke å fange ulike aspekter ved samarbeid – sett fra perspektivene til de som samarbeider.
Hva så med forskningsmetoder – hvilke innfallsvinkler vil være mest hensiktsmessig for å studere tverrprofesjonelt samarbeid? Det er mange muligheter avhengig av problemstillingen/e. I et relativt nytt forskningsfelt vil mulighetene være store og mulighetene for å gjøre feil vil være mindre. Vi er i et eksplorerende landskap. Kontrasten til dette vil kunne være RCT designs – der vi søker etter «full kontroll» over ulike variabler for å undersøke om en variabel faktisk virker (dvs virker den uavhengige variabelen på den/de avhengig variablene).
Et spørsmål som jeg ofte har møtt på – som legger opp til å ønske et svar konkret svar er: «Virker tverrprofesjonelt samarbeid?». Er det mulig å svare på det? I så fall må vi ha en klar formening om hva tverrprofesjonelt samarbeid er og deretter lage et design der det er mulig å kontrollere andre variabler (så vi vet at det ikke er disse som virker inn på utfallet (outcomes)). I en praksissituasjon er dette svært vanskelig å få til. Det vil kanskje være bedre å stille spørsmålet: Hvilke aspekter ved tverrprofesjonelt samarbeid virker i en gitt kontekst?
Jeg vil videre si noe PINCOM-Q – som er en kvantitativ metode som gir noen muligheter for forskning på tverrprofesjonelt samarbeid. Først vil jeg trekke jeg frem en studie som viser utviklingen av PINCOM-Q (psykrometrisk dvs med vekt på reiliabilitet og validitet)(Ødegård, 2006). Deretter vil jeg trekke frem to studier som på hver sin måte trekker på erfaringer fra PINCOM-Q (Sæbjørnsen, Ellingsen, Good & Ødegård, 2016; Eines, Måløy og Ødegård, 2018).
PINCOM-Q anvendes etter hvert i en del studier rundt omkring. Bakgrunnen for at det kan skje er bl.a at metodikken er lett tilgjengelig via NEXUS sine nettsider: https://nexusipe.org/informing/resource-center/pincom-q-perception-interprofessional-collaboration-model-questionnairePINCOM-Q har kommet godt ut i review studier (se bl.a Jacob et al., 2017): Avslutningsvis vil jeg trekke inn noen spørsmål til refleksjon – til PINCOM-Q og forskning på tverrprofesjonelt samarbeid generelt.
Ellen Aarseth – Frå Masteroppgåve til artikkel
Samarbeid om samordnede tjenester for ungdom på institusjon
Ungdommer som blir plassert på barnevernsinstitusjon har ofte store og sammensatte problem. Mange har omfattende behov for hjelp både frå barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Forskning viser at mange ikke får god nok hjelp for sine psykiske helseproblem mens de er under barnevernets omsorg på en institusjon.
Analysens funn viser at når de unge betraktes isolert fra sin kontekst, kan dette føre til manglende opplevelse av at behandlingen ikke sees i sammenheng med det livet de lever. De unge møter et spesialisert behandlingssystem som består av to ulike system som sliter med å få til en meningsfull og samordnet behandling.
Studien indikerer også at ulike kompetansebidrag fra de samarbeidende partene i liten grad blir integrert i det tverrprofesjonellle samarbeidet på grunn av mangel på systematisk koordinering. Dette begrenser muligheten til å utvikle praktiske synteser som er viktig for å gi de ansatte et utvidet handlingsrom til å takle utfordrende praksissituasjoner.