Tretten ligger i Øyer kommune, sør i Gudbrandsdalen i Oppland. Følger du Gudbrandsdalslågen nordover fra Øyer gjennom den trange Skardsmoen, åpner dalen seg og gir Tretten en lys fin åpning nordover Gudbrandsdalen. Bygda utgjør nordre del av kommunen, grenser mot Fåvang og Ringebu kommune i nord og mot Gausdal i vest hvor Fv. 254 går over fjellet til Svingvoll og Gausdal. Tettstedet ligger ved langs med E6, 30 km nord for Lillehammer.

Tretten har som mange andre bygdesamfunn i Norge mistet sin rolle som handelssenter, men har klart å beholde matvarebutikker og bensinstasjon. Bygda har likevel mange lokal arbeidsplasser knyttet til landbruket, Tine meierier, håndverksbedrifter, trevareindustri, skiferproduksjon, trykkeri, plastindustri, samt at stedet har betydelig turisttrafikk. På Tretten ligger også den gamle markedsplassen Stav. Det årlige hestmarkedet er et av de eldste i sitt slag i landet og en attraksjon i seg selv.

Navnet på bygda Tretten gir rom for fantasi. Tallet tretten er velkjent som ulykkestall allerede fra oldtiden, benyttet i magiske formler og særlig i tilknytning til trolldomsgudinnen Hekate, som var den trettende i forhold til de tolv hovedgudene/olympierne. I norrøn mytologi opptrer Loke som den trettende gud i Ægirs gjestebud og tallet er kjent fra nordisk runemagi. Det lever også myter av typen: at det var tretten gjenlevende på Tretten etter Svartedøden, eller at Tretten var den tretten togstasjonen som ble åpnet på Dovrebanen. Det har også vært hevdet at navnet kommer av norrønt Þrættin, av þróttr, utholdenhet, styrke og vin/eng .

Navnet skjemmer dog ingen, kanskje snarere tvert imot for Tretten sin del.

https://www.oyer.kommune.no/

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tretten

https://www.google.no/maps/place/2635+Tretten/@61.314229,10.2919023,15z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x466af2f283c3d057:0x469bc00017d0c524!8m2!3d61.3142298!4d10.3006571

Hærdra                             

Øyers kommunevåpnet har siden 1983 vært ei hærder (helder) som symboliserer samhold og ressursbruk i bygda. Hærdra er et redskap som ble brukt for å stramme til tauet rundt for eksempel et høylass. Valget på hærdra som kommunevåpen kan nok knyttes til at landbruket har stått sterkt i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel viser derimot at fordeling arbeidsplasser i Øyer har forandret seg og at det nå er tjenesteyting som er kommunens største arbeidsplass. Behovet for samhold og ressursbruk står fortsatt fast og sterkt i kommunen.

Brua                                                                                                                              

Få savner nok ettfeltsbrua i stål som Tretten levde med fra 1895 til sommeren 2012. Nye Tretten bru er en 148 meter lang trebru med et hovedspenn på 70 meter og to sidespenn på 41 og 37 meter. Kombinasjonen av Cortenstål, kreosotimpregnert trevirke i brua og bruk av stein i pilarene gir farger, uttrykk, og en flott arkitektonisk utforming som passer godt inn i natur og terreng.

Tretten – tallets forbannelse…

Flom

Flommen som rammet Østlandet sommeren 1995 var den nest største siden den såkalte Stor-Ofsen i 1789. Elva Moksa gikk over sine bredder og i løpet av noen timer den 2. juni hadde vannmassene feid med seg alt og lagt deler av tettstedet i ruiner. Etter flommen ble Tretten sentrum forskjønnet og framstår i dag som et trivelig tettsted både for innbyggere og de mange tilreisende.

Togulykken                                                                                                                                

Den tragiske ulykken inntraff da nordgående persontog fra Oslo og sørgående ekspresstog fra Trondheim kolliderte en kilometer nord for Tretten stasjon den 22. februar i 1975. Ulykken krevde 27 menneskeliv, og er den verste togulykken i Norge i fredstid.

I hestens gamle fotefar …

Stavsmartn hestemarked

Stavsmartn feiret i 2001 200-årsjubileum, dette ble blant annet markerte med ei bok skrevet av lokalhistoriker Odd Bjerke. «Stavsmartn handel og vandel gjennom to århundrer»

Det er mye som tyder på at det ble drevet organisert hestehandel på Stav også lenge før 1801. Men den første skriftlige kilden om Stavsmartn finnes i møteboka til Øier Forligelseskommisjon fra 18.januar 1802. Der står det om en sak mot en mann som hadde vært i slagsmål på Stavsmartn året før, altså i 1801.

Hestemarten har hele tiden utviklet og fornyet seg, også ved at traktorer og traktorredskap har fått sin naturlige plass sammen med hesten. I senere tid har kunst og håndverksutstillinger, foredrag, konserter, tivoli og sirkuslignende aktiviteter også vært en del av Stavsmartn.

https://www.stavsplassen.no/