![\"\"](\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/tanjaha\/wp-content\/uploads\/sites\/100\/2017\/04\/IMG_6816-2-300x225.jpg\")
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I dei siste vekene har eg g\u00e5tt opp i teikneformat, og teiknar STORT. Eg har rullar med teiknepapir, s\u00e5 eg kan tilpasse storleik. S\u00e5 har eg b\u00e5de staffeliet mitt med ei stor plate p\u00e5 (ca 90cm x 120cm ), og ei stor veggplate (120 cm x 240 cm) som g\u00e5r fr\u00e5 golvet og opp langs veggen. (Det vil seie, bak plata st\u00e5r eit skap der til d\u00f8mes vinglasa v\u00e5ra er…)
\nEg teiknar med kol, og eg ELSKAR det!!! Det er eit befriande reiskap for meg. Det er s\u00e5 lett foranderleg, og eg synast kolet lagar s\u00e5 fint spor! Og som min store inspirator William Kentridge seier: «One of the things about charcoal drawing is that it is instantly alterable – you can change it as quickly as you can think. One wipe of a cloth and the image dissappears or is smudged and you can rethink it» (Henta fr\u00e5 boka «Drawingprojects. An exploration of the language of drawing» av Mick Maslen og Jack Southern). Heldigvis er det ingen her i huset som har st\u00f8v p\u00e5 hjerna; fr\u00e5 tidlegare \u00e5 ha eit passeleg st\u00f8vete hus, har vi no eit hus med svart st\u00f8v i vinduskarmane… Og dei kvitmala tregolva har stadig svarte fotspor (og d\u00e5 snakkar vi KOL-svarte).
\nMen kva gjer vi ikkje for \u00e5 hjelpe ho mor over teiknesperra?:)<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dei siste vekene har eg g\u00e5tt opp i teikneformat, og teiknar STORT. Eg har rullar med teiknepapir, s\u00e5 eg kan tilpasse storleik. S\u00e5 har eg b\u00e5de staffeliet mitt med ei stor plate p\u00e5 (ca 90cm x 120cm ), og ei stor veggplate (120 cm x 240 cm) som g\u00e5r fr\u00e5 golvet og opp langs … <\/p>\n