{"id":27,"date":"2017-08-25T02:18:41","date_gmt":"2017-08-25T00:18:41","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/?p=27"},"modified":"2017-12-07T10:49:19","modified_gmt":"2017-12-07T09:49:19","slug":"safting-sylting-og-hermetisering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/2017\/08\/25\/safting-sylting-og-hermetisering\/","title":{"rendered":"Safting, sylting og hermetisering"},"content":{"rendered":"<p>&nbsp;<\/p>\n<figure id=\"attachment_33\" aria-describedby=\"caption-attachment-33\" style=\"width: 483px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-33 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/ripsgele-ferdig.jpg\" alt=\"\" width=\"483\" height=\"311\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/ripsgele-ferdig.jpg 800w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/ripsgele-ferdig-300x194.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/ripsgele-ferdig-768x495.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 483px) 100vw, 483px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-33\" class=\"wp-caption-text\">Foto: Coop.no<\/figcaption><\/figure>\n<p>F\u00f8rste samling i studiet \u201dMat, kultur og konservering\u201d fikk vi l\u00e6re om konservering av gr\u00f8nsaker, frukt og b\u00e6r. Vi laget syltet gr\u00f8nnsaker, hermetisert frukt, t\u00f8rket frukt, saft og forskjellig typer syltet\u00f8y. S\u00e5 fikk vi i oppgave \u00e5 produsere to produkter p\u00e5 egen h\u00e5nd hjemme. Mye av det vi laget p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet hadde jeg pr\u00f8vd meg p\u00e5 f\u00f8r. Men det var en ting jeg aldri har laget og det var sylteagurk. Og siden ripsgele er min favoritt sylte s\u00e5 ble valget av produkter raskt bestemt. Gel\u00e8 av rips har jeg laget flere ganger og sylteagurk som blir f\u00f8rste gang synes jeg smaker veldig godt s\u00e5 det blir spennende \u00e5 lage egen versjon av det.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Konservering<\/strong><\/p>\n<p>\u00c5 konservere er prosesser som f\u00e5r matvarer til \u00e5 holde seg lenger. Skal matens holdbarhet \u00f8ke, m\u00e5 vi forst\u00e5 hva som \u00f8delegger den. Sopp, bakterier og en del kjemiske reaksjoner fremkalt av lys og temperatur virker nedbrytende. Bakterier trives godt visst der er nok fuktighet og et ikke for surt milj\u00f8. N\u00e5r en matvare f\u00e5r d\u00e5rlig lukt og smak, er dette bakterier som formerer seg og produserer syrer og gass. For at matvaren skal holde seg bedre er det viktig \u00e5 redusere vanninnhold eller redusere pH-verdien slik at det bli et surt milj\u00f8\u00a0(Innli, K &amp; Helmersen, H, 1995, s.209).<\/p>\n<p>\u00d8nsket form\u00e5l med konservering \u00a0er \u00e5 inaktivere og drepe de fleste mikroorganismer og hemme enzym slik at oksidasjon eller andre u\u00f8nsket kjemiske forandringer som nedbryting oppst\u00e5r ellers kan stanses. Da f\u00e5r ikke nye mikroorganismer eller enzym muligheten til \u00e5 angripe produktet (Store Norske Leksikon, 2009).\u00a0Enzymenes aktivitet spiller en stor rolle i \u00a0matkonservering. Mye mer en mikroorganismer eller mugg. \u00a0Enzym er et protein som er naturlig til stede i alle levende celler. De regulerer kjemiske reaksjoner og nedbrytningsprosesser. \u00a0De er veldig robuste og liker seg n\u00e5r der er lufttilgang, vakuum, t\u00f8rt og fuktig milj\u00f8, kulde og varme. \u00d8nsker en \u00e5 stoppe enzymene ved konservering av mat er et surt milj\u00f8 noe de ikke liker s\u00e6rlig godt. Dette gj\u00f8res ved bruk av eddiklake, som ved sursylting av gr\u00f8nsaker (Riddervoll, A., 1996, s.17).<\/p>\n<p>For ca 100 \u00e5r tilbake var det ikke like enkelt \u00e5 oppbevare mat som i dagens moderne samfunn med kj\u00f8leskap og fryser. Det var derfor viktig \u00e5 finne ut hvordan de kunne oppbevare og konservere maten de hadde tilgjengelig. Befolkningen pr\u00f8vde og feilet mang en gang f\u00f8r de kom frem til hvordan maten kunne f\u00e5 \u00f8kt holdbarhet. De fant ut at ytre forhold som vind, kulde og varme spilte en stor rolle. Og ved \u00e5 tilf\u00f8re salt, syre og r\u00f8yk virket dette hemmende p\u00e5 nedbrytningen av matvaren (Riddervoll, A., 1996, s.8).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Hygiene &amp; utstyr<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_18\" aria-describedby=\"caption-attachment-18\" style=\"width: 525px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-18 size-large\" style=\"font-weight: bold;color: #666666;font-size: 0.8125rem;font-style: italic\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6332-e1503614703114-1024x575.jpg\" alt=\"\" width=\"525\" height=\"295\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6332-e1503614703114-1024x575.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6332-e1503614703114-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6332-e1503614703114-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6332-e1503614703114.jpg 1333w\" sizes=\"(max-width: 525px) 100vw, 525px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-18\" class=\"wp-caption-text\">Koking og sterilisering av lokk og gummiring. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p>N\u00e5r en skal safte, sylte og hermetisere er det viktig at glass og flasker som skal brukes er rene og sterile. Dette for \u00e5 drepe bakteriene. Vask flasker og glass og skyll godt vekk s\u00e5pen s\u00e5 det ikke er noen s\u00e5perester igjen. S\u00e5 skal de settes i stekeovnen p\u00e5 100 grader i minst 10 minutt eller til de skal brukes. Gummiring, metallring og glasslokk skal kokes i en panne da de ikke t\u00e5ler ovnsvarmen og for \u00e5 drepe de resterende bakteriene.\u00a0Det er viktig \u00e5 ha varme glass og flasker n\u00e5r varm saft eller syltet\u00f8y fylles p\u00e5 siden glass kan sprekke visst de er kalde. Arbeidsflater, utstyr og hender b\u00f8r v\u00e6re rene ved h\u00e5ndtering av mat. Vask eller rensk\/skrell matvaren som skal brukes godt for \u00e5 f\u00e5 vekk eventuelle jordrester. Dette er for \u00e5 forhindre utvikling og risiko for muggsopp og bakterier (Ulltveit, G., 1995, s.117).<\/p>\n<p><strong>Ripsgele<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_19\" aria-describedby=\"caption-attachment-19\" style=\"width: 566px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-19 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6306-e1503615183226.jpg\" alt=\"\" width=\"566\" height=\"318\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6306-e1503615183226.jpg 1334w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6306-e1503615183226-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6306-e1503615183226-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6306-e1503615183226-768x432.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 566px) 100vw, 566px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-19\" class=\"wp-caption-text\">Ripsb\u00e6r fra egen hage klar til plukking. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p>Rips er opprinnelig ville b\u00e6r som vokser p\u00e5 busker, men som vi kjenner best som hageb\u00e6r. Er ogs\u00e5 et av de mest hardf\u00f8re b\u00e6rsortene vi har. Bruken av rips har et stort bruksomr\u00e5de og det h\u00f8ye pektininnholdet som er et kostfiber gj\u00f8r at de egner seg sv\u00e6rt godt til gel\u00e9 og marmelade (BAMA, 2014).<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><strong>Oppskrift ripsgele<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Rips i saftkoker ca 2 kg<\/li>\n<li>1,3 L ferdig saft<\/li>\n<li>11 dl sukker<\/li>\n<li>\u00bd pose fruktpektin<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<figure id=\"attachment_24\" aria-describedby=\"caption-attachment-24\" style=\"width: 386px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-24 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-5-e1503617142423-729x1024.jpg\" alt=\"\" width=\"386\" height=\"542\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-5-e1503617142423-729x1024.jpg 729w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-5-e1503617142423-214x300.jpg 214w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-5-e1503617142423-768x1078.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 386px) 100vw, 386px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-24\" class=\"wp-caption-text\">B\u00e6rene dampes i saftkoker. I literm\u00e5l er fin og klar saft kommet ut. I pannen kokes det til ripsgele. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<figure id=\"attachment_30\" aria-describedby=\"caption-attachment-30\" style=\"width: 386px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-30 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-6.jpg\" alt=\"\" width=\"386\" height=\"483\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-6.jpg 750w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-6-240x300.jpg 240w\" sizes=\"(max-width: 386px) 100vw, 386px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-30\" class=\"wp-caption-text\">Ferdig ripsb\u00e6rgele klar til lagring. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p>Ripsgele er noe jeg husker godt fra barndommen. Og de siste \u00e5rene har jeg begynt \u00e5 lage dette med ripsb\u00e6r fra egen hage. Etter \u00e5 ha plukket b\u00e6rene s\u00e5 renser jeg vekk blader, b\u00e6r som er \u00f8delagt og eventuelt stilker. S\u00e5 har jeg de i saftkokeren der de f\u00e5r st\u00e5 og dampe til saften renner ned i beholderen og ut slangen. En skal ikke r\u00f8re eller presse b\u00e6rene, da kan en risikere \u00e5 f\u00e5 uklar saft\/produkt. Saften kokes opp med sukker som r\u00f8res godt ut og s\u00e5 skal det sm\u00e5boble\/koke i 15min og skummet fjernes.\u00a0S\u00e5 er det gelepr\u00f8ve for \u00e5 teste om geleen er stiv nok. En dr\u00e5pe p\u00e5 en tallerken, la den bli litt kald og trekk en skje gjennom. Om geleen ikke flyter sammen igjen er den ferdig (Ulltveit, G., 1995, s.124).<\/p>\n<h1><strong>Sylteagurk<\/strong><\/h1>\n<figure id=\"attachment_22\" aria-describedby=\"caption-attachment-22\" style=\"width: 489px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-22 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-3.jpg\" alt=\"\" width=\"489\" height=\"275\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-3.jpg 1334w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-3-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-3-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-3-1024x576.jpg 1024w\" sizes=\"(max-width: 489px) 100vw, 489px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-22\" class=\"wp-caption-text\">Mini-agurk i saltlake f\u00f8r de legges press p\u00e5 og skal st\u00e5 i 12 timer. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p>\u00c5 konservere mat med eddik har blitt nytta fra gammelt av. Mikroorganismer hindres i \u00e5 formere seg ved \u00e5 \u00f8ke surhetsgraden i det ytre eller indre milj\u00f8 og n\u00e5r pH-verdien i matvaren g\u00e5r ned \u00f8ker holdbarheten seg. Sursylting brukes til gr\u00f8nnsaker som f.eks. sm\u00e5 agurker, l\u00f8k, r\u00f8dbeter.\u00a0Det f\u00f8rste en skal gj\u00f8re er \u00e5 vaske agurkene i kaldt vann. S\u00e5 skal de legges i saltlake i 12 timer. Til syltelaken kokes eddik 7% og sukker sammen og avkj\u00f8les. Dette has over agurkene som er puttet ned i steriliserte glass sammen med pepperrot, sennepsfr\u00f8 og dill. S\u00e5 forsegles de med lokk av glass eller metall og settes i kj\u00f8leskapet i 14 dager. Da skal laken tas ut og kokes opp p\u00e5 nytt og avkj\u00f8les f\u00f8r den helles over agurkene igjen. Da skal dette kunne v\u00e6re holdbart i flere m\u00e5neder\u00a0(Innli, K &amp; Helmersen, H., 1994, s.293).<\/p>\n<figure id=\"attachment_25\" aria-describedby=\"caption-attachment-25\" style=\"width: 368px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-25\" style=\"font-weight: bold;color: #666666;font-size: 0.8125rem;font-style: italic\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6335.jpg\" alt=\"\" width=\"368\" height=\"655\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6335.jpg 750w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6335-169x300.jpg 169w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6335-576x1024.jpg 576w\" sizes=\"(max-width: 368px) 100vw, 368px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-25\" class=\"wp-caption-text\">Mini-agurk p\u00e5 glass med pepperrot, dill og sennepsfr\u00f8 f\u00f8r syltelaken has p\u00e5. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><strong>Oppskrift Sylteagurk<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>1 kg mini agurk<\/li>\n<li>1L vann<\/li>\n<li>100 g salt<\/li>\n<li>1L eddik<\/li>\n<li>500g sukker<\/li>\n<li>25 g pepperrot i skiver<\/li>\n<li>1 ss sennepsfr\u00f8<\/li>\n<li>par kvaster dill<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<figure id=\"attachment_26\" aria-describedby=\"caption-attachment-26\" style=\"width: 413px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-26 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6339-e1503618134147-699x1024.jpg\" alt=\"\" width=\"413\" height=\"605\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6339-e1503618134147-699x1024.jpg 699w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6339-e1503618134147-205x300.jpg 205w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/IMG_6339-e1503618134147.jpg 716w\" sizes=\"(max-width: 413px) 100vw, 413px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-26\" class=\"wp-caption-text\">Syltelaken fyllt p\u00e5 glassene med mini-agurk og krydder. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><strong>Resultat og vurdering<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_21\" aria-describedby=\"caption-attachment-21\" style=\"width: 463px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-21 \" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-2-942x1024.jpg\" alt=\"\" width=\"463\" height=\"503\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-2-942x1024.jpg 942w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-2-276x300.jpg 276w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-content\/uploads\/sites\/162\/2017\/08\/FullSizeRender-2-768x835.jpg 768w\" sizes=\"(max-width: 463px) 100vw, 463px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-21\" class=\"wp-caption-text\">Det ferdige produktet klar til lagring. Ripsgele og sylteagurk. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>\u00a0<\/strong>Ripsb\u00e6rene virket \u00e5 v\u00e6re litt overmodne og de kan da ha inneholdt for lite pektin. Min gelepr\u00f8ve ville ikke stivne s\u00e5 da kokte jeg opp saften p\u00e5 nytt og tilsatte \u00bd pose med Certo fruktpektin. P\u00e5 neste gelepr\u00f8ve stivnet den heldigvis. Gelen ble klar og med en flott dypr\u00f8d farge som smakte b\u00e5de friskt og s\u00f8tt. Det blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen fremover.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong>Mini agurkene jeg brukte til \u00e5 lage sylteagurk var ferske og delikate. Prosessen ved produksjon gikk etter planen. Forandring eller tap av farge har jeg ikke sett enda siden det er 1 d\u00f8gn siden jeg laget det. Om 14 dager skal laken tas ut og kokes opp igjen for s\u00e5 \u00e5 has p\u00e5 glassene kaldt igjen. Da skal det st\u00e5 i ca. 3 mnd. og da f\u00e5r jeg sett hvordan det utvikler seg. Hermetisering er noe jeg ikke har gjort f\u00f8r, men det at vi fikk pr\u00f8vd dette ut p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet f\u00f8rst og fikk gode instrukser gjorde at dette ble en enkel prosess.<\/p>\n<p><strong>Oppdatering 4\/12-17<\/strong>:<\/p>\n<p>Dagen for innlevering og vurdering av produktene ripsb\u00e6rgele og syltet agurk. \u00a0 Smakte p\u00e5 ripsb\u00e6rgeleen da den var fersk og har for bare noen dager siden testet ut hvordan den smakte etter 4 m\u00e5neders lagring. Fargen er fortsatt klar og gjennomsiktig og smaken er om ikke enda bedre en da den var fersk. Ingen reaksjoner av mugg eller andre u\u00f8nsket reaksjoner s\u00e5 hygiene og tette glass har holdt seg bra gjennom hele lagringsprosessen. Det som gjenst\u00e5r n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 mine produkt h\u00f8re hva de syns.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><strong>Kilder<\/strong><\/p>\n<p>BAMA (2014<em>). Rips. <\/em>Hentet 24.august fra <a href=\"http:\/\/www.bama.no\/bar\/rips\/\">http:\/\/www.bama.no\/bar\/rips\/<\/a><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em>Innli, K. &amp; Helmersen, H. (1994<em>). Konserveringsmetoder. <\/em>Produksjons og konserveringsl\u00e6re. Yrkeslitteratur.<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em>Riddervoll, A. (1996). <em>Fra tradisjon til vitenskap.<\/em>\u00a0Oslo: Teknologiske Forlag.<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em>Store Norske Leksikon (2009). <em>Konservering og produktbehandling<\/em>.\u00a0Hentet 24.aug-17 fra:\u00a0<a href=\"https:\/\/snl.no\/konservering_-_metoder\">https:\/\/snl.no\/konservering_-_metoder<\/a><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em>Ulltveit, G. (1995)<em>. Ville b\u00e6r<\/em>.\u00a0Oslo: Teknologisk forlag. Hentet 24.august-17 fra:\u00a0<em><a href=\"http:\/\/www.nb.no\/nbsok\/nb\/fd4f026113a687e06dcb819f4b9ccbaf?index=1#127\">http:\/\/www.nb.no\/nbsok\/nb\/fd4f026113a687e06dcb819f4b9ccbaf?index=1#127<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; F\u00f8rste samling i studiet \u201dMat, kultur og konservering\u201d fikk vi l\u00e6re om konservering av gr\u00f8nsaker, frukt og b\u00e6r. Vi laget syltet gr\u00f8nnsaker, hermetisert frukt, t\u00f8rket frukt, saft og forskjellig typer syltet\u00f8y. S\u00e5 fikk vi i oppgave \u00e5 produsere to produkter p\u00e5 egen h\u00e5nd hjemme. Mye av det vi laget p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet hadde jeg pr\u00f8vd &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/2017\/08\/25\/safting-sylting-og-hermetisering\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abSafting, sylting og hermetisering\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":166,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/users\/166"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27"}],"version-history":[{"count":29,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":249,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27\/revisions\/249"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}