{"id":181,"date":"2017-11-26T13:46:22","date_gmt":"2017-11-26T12:46:22","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/?p=181"},"modified":"2017-12-07T11:14:36","modified_gmt":"2017-12-07T10:14:36","slug":"takke-og-tradisjonsbakst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/2017\/11\/26\/takke-og-tradisjonsbakst\/","title":{"rendered":"Takke- og tradisjonsbakst"},"content":{"rendered":"

 <\/p>\n

\"\"
Klar til \u00e5 kjevle ut og steike lefser. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n

Nest siste samlingen er vel overst\u00e5tt og vi n\u00e6rmer oss jul. Da er det tradisjonsbakst som st\u00e5r oss hjertet n\u00e6r. P\u00e5 skolekj\u00f8kkenet laget vi lefser, s\u00f8st, hardinger og flatbr\u00f8d. Vi fikk ogs\u00e5 l\u00e6re om kornets historie og opprinnelse.\u00a0Denne samlingen gledet jeg meg mye til. Har ikke bakt s\u00e5 mye p\u00e5 takke f\u00f8r s\u00e5 denne tradisjonen s\u00e5 jeg frem til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re mer om. Jeg vil ogs\u00e5 f\u00f8re dette videre til min datter slik at hun igjen kan f\u00f8re det videre til sin familie. En god tradisjon \u00e5 arve for s\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 de gamle bakstehistoriene slik de ikke blir glemt.\u00a0Dette var en l\u00e6rerik, koselig og h\u00f8ytflyvende melete \u00f8kt der vi spilte julemusikk og luften fylte seg med deilig duft av bakverk og s\u00f8st som sto p\u00e5 kok.<\/p>\n

 <\/p>\n

Korn<\/strong><\/p>\n

\"\"
Korn. Foto: messmakesfood.com.<\/figcaption><\/figure>\n

I den eldre steinalder ble korn dyrket fra ca 12 000-10 000 f.Kr. \u00a0Fra \u00a0Jordandalen\u00a0og gjennom Syria, Tyrkia og \u00f8st til Irak danner det seg en halvm\u00e5ne p\u00e5 verdenskartet med elvene Tigris og Eufrat p\u00e5 hver sin side. Den fruktbare halvm\u00e5nen blir den kalt. For nesten 20 000 \u00e5r siden tok den aller f\u00f8rste kornh\u00f8stingen til. Kornsortene som var der var nesten ferdig til menneskebruk. De var lette \u00e5 f\u00e5 tak i, holdt seg godt og var store og stivelsesrike fr\u00f8. 3-4 timer var nok arbeid per dag for \u00e5 h\u00f8ste inn nok korn til familien. P\u00e5 kun noen f\u00e5 ukers arbeid kunne en familie skaffe seg full \u00e5rsforsyning av korn. Men til tross for dette gode livet varte det ikke evig og tok slutt. Kanskje var grunnen at menneskene nesten \u00a0utryddet storvilt og det kom en stor klimaendring (Bj\u00f8rnstad, \u00c5., 2005, s.26-27). For 10 000-8 000 f. Kr. begynte folk \u00e5 dyrke korn selv om det oppsto en forverring av klimaet i midt\u00f8sten. Mer varierte \u00e5rstider, vegetasjon i endring og mer \u00e5pne skoger ga kornsortene en ny sjanse. Derimot for menneskene betydde dette at de m\u00e5tte lagre kornet over lengre perioder. Lageret var vanskelig \u00e5 bere med seg p\u00e5 ryggen og de valgte da \u00e5 bli bofaste siden dette ble et mer krevende arbeid. \u00c5 v\u00e6re bofast og dyrke sitt eget korn krevdes \u00e5 brenne et omr\u00e5de for s\u00e5 \u00e5 gjerde det inne, luke og h\u00f8ste. De m\u00e5tte passe avlingen sin hver dag (Bj\u00f8rnstad, \u00c5., 2005, s.28).<\/p>\n

I Norge kom korndyrking trolig rundt 4000 f. Kr. P\u00e5 den tiden besto maten mest av fisk og kj\u00f8tt fra jakt. Korn ble bare dyrket p\u00e5 sm\u00e5 \u00e5kerlapper som de arbeidet med trehakker f\u00f8r de s\u00e5dde. Korn ble vanlig over hele \u00d8stlandet og Vestlandet for ca. 3500 \u00e5r siden. Litt etter litt ble det ogs\u00e5 vanlig nordover (Bj\u00f8rnstad, \u00c5., 2005, s. 44).<\/p>\n

 <\/p>\n

Lefser og flatbr\u00f8d<\/strong><\/p>\n

\"\"
Utkjevling av lefseleiv. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n

H\u00f8stbaking etter slakting og kornh\u00f8st var en stor hendelse. De mest typiske julekakene og de aller fineste lefsene ble bakt rett oppunder jul. H\u00f8stbaksten la grunnlaget for mye av kostholdet i julen. Flatbr\u00f8d og lefser ble bakt for hele vinteren og ble stekt p\u00e5 heller i grua med god, t\u00f8rr og rikelig ved. Ved av or ga best bakevarme. Karene hadde ansvaret for \u00e5 steike mens barna kunne f\u00e5 lov \u00e5 lage emna og kvinnene kjevlet de ut. Bakstekjerringene var i sitt ess n\u00e5r rutakjevla slo mot bordet i jevn dur og leivene ble snurret rundt sin egen akse til all kunstens regler. Trillende rund, uten sprekker og hull i midten og tynt som papir var den perfekte utkjelva leiven. Melet som ble brukt til over-og undermel ved utbaking heter breiemel. Dette besto av finmalt byggryn og grynmel (Brunstad & Roald, 2007, s.56-57).\u00a0\u00a0P\u00e5 Sunnm\u00f8re ble lefser omtalt som «snikarlefse» der en str\u00f8k p\u00e5 en blanding av r\u00e5melk, bygg- eller rugmel for \u00e5 gj\u00f8re de skinnende og litt seige. Rundt 1850-\u00e5rene ble det vanlig \u00e5 \u00a0«kline» p\u00e5 sukker og sm\u00f8r, noen brukte kanel for de som hadde f\u00e5tt tak i det, for s\u00e5 \u00e5 brette eller skj\u00e6re lefsene i trekanter og legge de i br\u00f8dkorgen til gjestemat\u00a0(Brunstad & Roald, 2007, s.60).<\/span><\/p>\n

Steikeheller og steikegroper som er funnet p\u00e5 Sunnm\u00f8re er ca. 3000-4000 \u00e5r gamle. En slags hellekake som var laget av steinknust korn og vann ble trolig laget og helt direkte p\u00e5 gl\u00f8r eller steinheller som var lite holdbare. Arkeologiske funn av steikeheller s\u00f8r p\u00e5 Vestlandet viser trolig at p\u00e5 1300-tallet eller kanskje allerede fra 1100-tallet ble flatbr\u00f8d tatt i bruk. Flatbr\u00f8d var et holdbart produkt og ble tatt med p\u00e5 fiske, i sl\u00e5ttemarken, til seters og andre utferder. Frem til 1900-tallet ble ordet br\u00f8d det samme som flatbr\u00f8d brukt p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Flatbr\u00f8d ble brukt som tallerken eller som innpakking for «sul (til fisk og kj\u00f8tt i ulike varianter og hjemmelaget osteslag) ( Brunstad & Roald, 2007, s.62-63).<\/p>\n

Etter en l\u00e6rerik og koselig samling om tradisjonsbakst p\u00e5 skolekj\u00f8kkenet bestemte jeg meg for \u00e5 lage tynnlefser som min oppgave til takkebakst. Oppskriften jeg har brukt er fra min samboers bestemor fra Kopperstad p\u00e5 Nerlands\u00f8y. I denne oppskriften er det brukt r\u00f8mme i stede for helmelk og deigen ble fl\u00f8yelsmyk og smeltet p\u00e5 tungen, s\u00e5 denne oppskriften kommer jeg til \u00e5 bruke ved flere anledninger ved lefsebakst til jul.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tynnlefser \u00a0<\/strong><\/p>\n

\"\"
Ferdige smurte tynnlefser i stabel og oppsk\u00e5ret. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n
N\u00e5r en skal lage tynnlefser m\u00e5 en ha endel utsyr. Steketakke, kjevle med ruter, bakstepinne, bakeunderlag av silikon, og en sikt til bakstemelet. Etter en slik bakedag vil en merke at det vil bli en del mel rundt om, \u00a0s\u00e5 en m\u00e5 belage seg p\u00e5 litt nedvask av et melete kj\u00f8kken. En trenger ca 10 stk. opprevet laken eller kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle \u00a0som skal v\u00e6re fuktige og godt skylt for alt av vaskemiddel slik at det ikke setter smak p\u00e5 lefsene.<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
O<\/em>ppskrift til 20 r\u00f8mmelefser\u00a0(oppskrift fra Johanne Kopperstad):<\/em><\/strong><\/div>\n
\u00a0<\/strong><\/div>\n

1\/2 l r\u00f8mme<\/p>\n

2 egg (vispet sammen)<\/p>\n

1 kopp sukker<\/p>\n

1 liten kopp smeltet sm\u00f8r<\/p>\n

4 ts hjorthornssalt (r\u00f8res ut i kokende vann)<\/p>\n

Mel til passe deig<\/p>\n

 <\/p>\n

Sm\u00f8rkrem:<\/em><\/strong><\/p>\n

500 g melange<\/p>\n

300 g sukker<\/p>\n

100 g melis<\/p>\n

1 dl fl\u00f8te<\/p>\n

 <\/p>\n

Fremgangsm\u00e5te:<\/em><\/strong><\/p>\n

Bland r\u00f8mme, egg og sukker sammen, tilsett smeltet sm\u00f8r n\u00e5r det er litt avkj\u00f8lt. R\u00f8r ut hjorthornssalt i 3 ss kokende vann og ha i blandingen. R\u00f8r inn mel til du har f\u00e5tt en litt klissete men jevn deig. Vei opp hvert emne til 100 g og trill de til boller som du legger p\u00e5 et stekebrett dekket med plastfolie og litt mel p\u00e5. Dekk emnene til med plastfolie slik at de ikke t\u00f8rker ut mens du holde p\u00e5 \u00e5 \u00a0bake ut.<\/p>\n

\"\"
Ferdig lefsedeig som er passe klissete og emner som ligger klar under plastfolie slik at de ikke t\u00f8rker ut. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n
\n

En silikonmatte er fint \u00e5 bruke til \u00e5 kjevle ut. Husk \u00e5 str\u00f8 godt med mel p\u00e5 underlaget og over deigemnet. Lefsene skal \u00a0s\u00e5 kjevles ut til tynne runde leiver slik at de nesten er gjennomsiktige. Ta bakstepinnen og f\u00f8r den under deigen og l\u00f8ft den forsiktig bort p\u00e5 takken for steking.<\/p>\n

\"\"
Rund og flott lefse klar til steiking. Kjevle med utsikkende riller\/ruter, en bakstepinne til \u00e5 l\u00f8ften leiven p\u00e5 takken og et bakeunderlag. Foto: eget<\/figcaption><\/figure>\n

Lefsen stekes p\u00e5 litt over middels varme til den har f\u00e5tt s\u00e5 vidt noen f\u00e5 lysebrune prikker p\u00e5 begge sider. \u00a0Underveis skal en b\u00f8rste av overfl\u00f8dig mel fra b\u00e5de lefse og takke, da unng\u00e5r en at det brenner seg fast i takken. Lefsene som er ferdig stekte skal bl\u00f8tes med vann og legges mellom fuktige h\u00e5ndduker eller opprevne laken. En lefse for hvert lag. Stek opp ca. 10 stk og snu hele stabelen opp ned. Da skal de v\u00e6re passe fuktige og enkle \u00e5 sm\u00f8re og brette.<\/p>\n<\/div>\n

\n
\"\"
Lefse som blir stekt p\u00e5 takke. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n
Til sm\u00f8rkremen r\u00f8res sukker, melis, sm\u00f8r og fl\u00f8te til en hvit og luftig krem.<\/div>\n
Et tynt lag med sm\u00f8rkrem sm\u00f8res over hele lefsen f\u00f8r en bretter inn kanten p\u00e5 begge sidene til de m\u00f8tes p\u00e5 midten. Litt sm\u00f8rkrem p\u00e5 ene siden som er brettet inn for s\u00e5 \u00e5 brette over slik en f\u00e5r en avlang lefse som vist p\u00e5 bildet under. For oppbevaring pakkes de i plastikkposer og fryses ned.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\"\"
Bretting av ferdigsmurt lefse. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n
I forbindelse med skolearbeid skulle vi levere inn en t\u00f8rr lefse som et konservert produkt. Denne la jeg p\u00e5 en rist slik at den t\u00f8rker inn og lagret den m\u00f8rkt og kj\u00f8lig da vi ikke skal bruke fryse eller kj\u00f8leskap.<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\n
\"\"
Lefse som skal leveres inn. Lagt p\u00e5 rist for t\u00f8rking. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Tradisjonsbakst:<\/strong><\/em><\/p>\n<\/div>\n

Andre del av oppgaven var \u00e5 lage en julekake i forbindelse med juletradisjoner. Jeg\u00a0<\/span>valgte julemenn eller hvite kakemenn som noen kaller det. Denne baksten er noen jeg er vandt med helt siden jeg var liten og det blir ikke jul uten. Oppskriften jeg har brukt er en gammel oppskrift til min datters oldemor fra Kvalsvik, Nerlands\u00f8y.<\/span><\/div>\n
\n

Kakene som vi i tradisjonstro lager til jul hvert \u00e5r ble p\u00e5 1700-tallet ikke ansett som julekaker. I Norge er «jernkakene» de eldste julekakene vi kjenner til. Dette er kaker stek i ulike jern som goro og krumkaker. Det er usikkert hvor lenge en har brukt slikt jern i Norge, men i Europa er eldste funn datert tilbake til 1400-tallet\u00a0(brodogkorn.no<\/span>).\u00a0F\u00f8r i tiden s\u00e5 var julebakst et bevis p\u00e5 at en ikke gjorde skam p\u00e5 andre omr\u00e5der og skulle vise seg som god en bonde som fikk frem godt korn og mel. Om husmoren hadde matstellet og godt h\u00e5ndlag var ogs\u00e5 viktig \u00e5 vise frem som en del av sosial stand. En annen skam var \u00e5 g\u00e5 tomt for julebakst og dette skulle vare til kyndelsmesse, 2.februar. Frem til 1950 ble julekaker omtalt som runde, hevet br\u00f8d. \u00a0Dette var v\u00f8rter- og hvetekaker. Sirup og rosiner kom p\u00e5 1800-tallet og ble ansett som kronen p\u00e5 verket i julekakene\u00a0(Brunstad & Roald, 2007, s.64-65).<\/span><\/p>\n<\/div>\n

<\/div>\n
\u00a0Julemenn<\/strong><\/div>\n
<\/div>\n
\n
\"\"
Ferdigmalte julemenn i bokser klar for lagring. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n

Oppskrift til 1 kg ferdig deig (oppskrift fra Palma Nikoline Nerland):<\/em><\/strong><\/p>\n

1\/2 vann<\/p>\n

800g- 1 kg mel<\/p>\n

3\/4 kg sukker<\/p>\n

2 ss hjorthornssalt<\/p>\n

1 liten klatt smeltet sm\u00f8r (ca.1 ts)<\/p>\n<\/div>\n

\n
\"\"
Eske fra \u00e5r 1948, julekakeformer med oppskrift p\u00e5 som Palma Nikoline Nerland brukte n\u00e5r hun bakte julemenn. Foto: eget.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Fremgangsm\u00e5te: \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/em> \u00a0 <\/em><\/span><\/strong><\/p>\n

Vann, sukker og smeltet sm\u00f8r r\u00f8res sammen til sukkeret l\u00f8ser seg litt opp i vannet. Bland inn hjorthornssalt og mel til en passe litt klissete deig. Viktig at deigen ikke er alt for tung da dette kan bli litt kompakt etter steking. Ha deigen over i en bolle med et lufttett lokk og la den hvile i kj\u00f8leskap over natten.<\/span><\/p>\n

Ta ut deigen dagen etterp\u00e5 og la den ligge litt i romtemperatur f\u00f8r bruk. Forvarm steikeomnen til 200\u00a0\u00baC. \u00a0En silikonmatte er fint \u00e5 bruke da denne slipper deigen lettere samtidig som det er godt med mel p\u00e5. Deigen deles opp i emner og kjevles ut til ca 2-3 mm og stikkes ut med de kakeformene en har. Stekes i ca 10-12 min alt etter ovn. Avkj\u00f8les p\u00e5 rist f\u00f8r de males og legges i lufttette bokser.<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\"\"
Jeg og dattera mi Emma i julebaksten. Foto: eget og H\u00e5vard Herskedal.<\/figcaption><\/figure>\n

Vurdering av lefser og julemenn:<\/strong><\/p>\n

Lefsene ble fl\u00f8yelsmyke og smakte nydelige. Den t\u00f8rre lefsen til innlevering er t\u00f8rr, har ingen sprekker i kantene og holder seg bra.<\/div>\n
Julemennene ble b\u00e5de myke, spr\u00f8 og god p\u00e5 smak, akkurat slik jeg er vandt med. S\u00e5 vil si dette ble en vellykket bakstedag og produkter. Blir spennende \u00e5 levere inn sammen med de andre produktene 4. desember.<\/div>\n
En oppdatering om produktene kommer p\u00e5 innleveringsdagen.<\/div>\n

\u00a0<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<\/div>\n

Kilder<\/strong><\/div>\n
Bj\u00f8rnstad, \u00c5. (2005). Korn- fr\u00e5 steinalder til genalder. <\/em><\/div>\n
Oslo: Tun Forlag.<\/em><\/div>\n<\/div>\n
<\/div>\n
Brunstad, S. P. & Roald, J. (2007). Den gamle sunnm\u00f8rsjula.<\/em><\/div>\n
Vind Forlag.<\/div>\n
\n
<\/div>\n
\n
Opplysningskontoret for br\u00f8d og korn.<\/div>\n
Hentet 26.nov:\u00a0http:\/\/brodogkorn.no\/fakta\/hva-er-opphavet-til-julekakene\/<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

 <\/p>\n

\n

 <\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Nest siste samlingen er vel overst\u00e5tt og vi n\u00e6rmer oss jul. Da er det tradisjonsbakst som st\u00e5r oss hjertet n\u00e6r. P\u00e5 skolekj\u00f8kkenet laget vi lefser, s\u00f8st, hardinger og flatbr\u00f8d. Vi fikk ogs\u00e5 l\u00e6re om kornets historie og opprinnelse.\u00a0Denne samlingen gledet jeg meg mye til. Har ikke bakt s\u00e5 mye p\u00e5 takke f\u00f8r s\u00e5 denne … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abTakke- og tradisjonsbakst\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":166,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/users\/166"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=181"}],"version-history":[{"count":47,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":251,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions\/251"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=181"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=181"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/stinebf\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=181"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}