{"id":81,"date":"2017-11-05T22:43:43","date_gmt":"2017-11-05T21:43:43","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/rosalynn\/?p=81"},"modified":"2017-11-05T23:10:22","modified_gmt":"2017-11-05T22:10:22","slug":"konservering-av-kjott","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/rosalynn\/2017\/11\/05\/konservering-av-kjott\/","title":{"rendered":"Konservering av kj\u00f8tt"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 den 3. samlinga v\u00e5r i Mat, kultur og konservering drog vi til Barstadvik p\u00e5 bes\u00f8k hos Nils og Eli. Her skulle vi observere og dei som \u00f8nskte kunne vere med p\u00e5 \u00e5 slakte lam. Det skulle bli slakta 3 lam denne dagen. Vi fekk og sj\u00e5 n\u00e5r Nils parterte ein villsau og korleis han salta kj\u00f8ttet. I tillegg til dette pr\u00f8vde vi \u00e5 lage m\u00e5rp\u00f8lse. Eli hadde laga til mat til oss slik at vi fekk smake p\u00e5 hjortem\u00f8r, saudehaud og blodpannekake.<\/p>\n

\"\"
Rett f\u00f8r avliving.
Foto: Rosalyn Nybakk<\/figcaption><\/figure>\n

Konservering av kj\u00f8tt – Historie<\/strong><\/p>\n

Vi veit at salting av kj\u00f8tt vart brukt p\u00e5 Homers tid, men ikkje akkurat n\u00e5r denne metoden vart oppdaga. Dette gjer at salting er ein av dei eldste m\u00e5tane \u00e5 konservere kj\u00f8tt p\u00e5. Saltet er med p\u00e5 \u00e5 senke vatn aktiviteten i matvara, dette medf\u00f8rer at mikroorganismane ikkje kan vokse fordi vatn-aktiviteten er for lav. Mikroorganismane som kan \u00f8ydelegge maten er bakteriar, gj\u00e6r og muggsopp. F\u00f8r var saltet s\u00e5 hardt at det i seg sj\u00f8lv kunne gjere kj\u00f8ttet haldbart, medan i dag er saltet helsemessig uheldig som gjer at vi treng andre midlar i tillegg for at kj\u00f8ttet skal bli haldbart. Dette kan vere t\u00f8rking, r\u00f8yking, varmebehandling, kjemisk konservering eller kj\u00f8ling. (Hemmer, 1997, s.139).<\/p>\n

T\u00f8rking er ei av verdas eldste konserveringsmetodar, og blir brukt for \u00e5 fjerne fukt fr\u00e5 matr\u00e5stoffet. Dette minskar risikoen for at maten blir forgifta eller inneheld infeksjons-framkallande og matvare-nedbrytande mikroorganismar. Ein viktig faktor for t\u00f8rking er temperaturen, luftfukta og lufthastigheita som kan p\u00e5verke resultatet av produktet. Med eit kj\u00f8lig og t\u00f8rt klima med litt vind blir det best resultat av b\u00e5de fisk og kj\u00f8tt. (Riddervold, 1993, s.24 \u2013 25 )<\/p>\n

\"\"
Lam som er hengt til t\u00f8rk etter slakting.
Foto: Rosalyn Nybakk<\/figcaption><\/figure>\n

Salting blei brukt kombinert med t\u00f8rking, og n\u00e5r saltet trekker inn i maten binder det til seg vatn molekyla som bidreg til at vatn-aktiviteten blir mindre. Det finnes forskjellige m\u00e5tar \u00e5 salte p\u00e5, t\u00f8rrsalting der vi gnir saltet inn i produktet og dekker den med salt rundt alle sidene. Dette f\u00f8rer til at vatnet trekkast ut og saltet trekkast inn. Det finnes og laksesalting, spr\u00f8ytesalting, saltlake og direkte blanding med salt. (Riddervold, 1993, s.31 \u2013 33)<\/p>\n

Slakting og partering\u00a0av geit.<\/b><\/p>\n

I tillegg til slakting p\u00e5 Barstadvik hadde eg ein slaktedag den 14. september p\u00e5 \u00c5rsheim med ein venn av meg. Han er utdanna intensjonskok og har vert geitebonde i 3 \u00e5r.<\/p>\n

Vi slakta ei geit, han var 18 m\u00e5nader gammal og kastrert. Eg var med p\u00e5 alle delene av slaktinga og fekk forklaring undervegs p\u00e5 korleis han gjorde prosessen, samt fekk vite kva dei ulike delane p\u00e5 dyre er og kva det kan bli brukt til, for eksempel var eg med p\u00e5 \u00e5 ta av og salte skinne, og vi parterte ei heil geit.<\/p>\n

\"\"
Bilde av heile geita og kvart enkelt kj\u00f8tt styke som eg paterte.
Foto: Rosalyn Nybakk<\/figcaption><\/figure>\n

Konservering av geit.<\/strong><\/p>\n

Eg kj\u00f8pte eit halvt dyr med bonden, derfor har eg salta og t\u00f8rka eit l\u00e5r og ei side.<\/p>\n

Du treng:<\/p>\n