{"id":95,"date":"2017-01-22T14:03:15","date_gmt":"2017-01-22T13:03:15","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/?p=95"},"modified":"2017-02-01T18:57:29","modified_gmt":"2017-02-01T17:57:29","slug":"den-som-laerer-mest","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/2017\/01\/22\/den-som-laerer-mest\/","title":{"rendered":"Den som l\u00e6rer mest…"},"content":{"rendered":"

For snart 20 \u00e5r sidan jobba eg ogs\u00e5 p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda. D\u00e5 kom eg i snakk med Ivar Lotsberg som la p\u00e5 bordet ei erfaring om at talet p\u00e5 aktive studentar i dialogundervisninga er uavhengig av gruppestorleik. I ei gruppe p\u00e5 8 studentar, er alle 8 studentane aktive. I ei gruppe p\u00e5 100, er det ogs\u00e5 8 studentar som er aktive. Om det er 6, 8 eller 10 som ikkje er aktive, er ikkje poenget her, men at store grupper gjer at studentane vert mindre aktive.<\/p>\n

Eg har aldri lest meg opp p\u00e5 empirisk forsking p\u00e5 dette temaet, men erfaringane mine er dei same som Ivar Lotsberg sine. Eg veit ogs\u00e5 nok om sosiologi og psykologi til \u00e5 kunne stable p\u00e5 beina ei rekkje teoriar som kan st\u00f8tte opp om denne erkjenninga. Det har eg heller aldri gjort, for erfaringa med store grupper si\u00a0passiviserande effekt, er at den legg seg side om side med ei anna\u00a0sterk erkjenning: Den som l\u00e6rer mest i eit klasserom, er den som er mest aktiv. Alt for ofte er det l\u00e6raren<\/strong>.<\/p>\n

Desse to erkjenningane gjer at eg i f\u00f8rste rekkje har fokus p\u00e5 kva og korleis studentane skal l\u00e6re. Deretter kjem kva eg skal gjere, og til slutt kva eg skal seie. Det \u00e5 legge til rette for at studentane skal vere aktive, vert s\u00e5leis sv\u00e6rt viktig. Spesielt sidan det \u00e5 bli sosialarbeidar handlar om mykje meir enn \u00e5 ha den rette kunnskapen.<\/p>\n

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang l\u00e6ring (NKR)<\/a> sl\u00e5r mellom anna fast at studentar som har gjennomf\u00f8rt ei bachelorutdanning skal kunne\u00a0utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagomr\u00e5det og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.\u00a0<\/em>N\u00e5r ein kombinerer dette med at dei ogs\u00e5 skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid p\u00e5 praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg<\/em>, d\u00e5 vert det \u00e5 ha god forst\u00e5ing for sentrale omgrep innanfor faget sv\u00e6rt sentralt. N\u00e5r ein skal l\u00e6re omgrep, er det \u00e5 teste ut eige forst\u00e5ing for omgrepa heilt avgjerande.<\/p>\n

Som l\u00e6rar, har eg eit rikt register av m\u00e5tar \u00e5 legge til rette for det \u00e5 teste ut eiga forst\u00e5ing. Fr\u00e5 den klassiske dialogundervisninga, via gruppearbeid, til prosjektarbeid. Det er berre det at mange av desse metodane vert sv\u00e6rt vanskelege n\u00e5r gruppa ein underviser er stor. Sj\u00f8lv dialogundervisninga vert alts\u00e5 vanskeleg. Eller det vil seie, ein kan kome i dialog med 6-10 av dei som sit fremst, men det er ikkje nok om ein tek p\u00e5 alvor at ein skal legge til rette for refleksjon og omgrepsl\u00e6ring.<\/p>\n

Om det er f\u00e5 som er aktive bidragsytarar til undervisninga, er det f\u00e5 som f\u00e5r testa ut om deira forst\u00e5ing for omgrepa er rett. D\u00e5 har vi alts\u00e5 ein situasjon der mange, av ulike grunnar, vert sitjande att med omgrep som dei ikkje har f\u00e5tt testa ut og gjort til «sine». Dei forblir passive. Det er som med anna spr\u00e5koppl\u00e6ring. Det er eit viktig skilje mellom aktivt og passivt ordforr\u00e5d.<\/p>\n

Den store utfordringa i det \u00e5 ha ansvaret for undervisnings\u00f8kter med mange studentar, er s\u00e5leis \u00e5 legge til rette for at studentane kan flytte omgrepa fr\u00e5 deira passive ordforr\u00e5d og over i det aktive ordforr\u00e5det. Det \u00e5 nytte dei «rette» orda er trass alt ein viktig premiss for \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor som profesjonell.<\/p>\n

For \u00e5 legge til rette for studentaktivitet i store grupper, pr\u00f8var eg ut ulike metodiske og teknologiske l\u00f8ysingar.<\/p>\n

I andre bloggpostar har eg skrive om min bruk av:<\/p>\n