{"id":628,"date":"2019-02-22T17:48:08","date_gmt":"2019-02-22T16:48:08","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/?page_id=628"},"modified":"2019-02-22T17:48:10","modified_gmt":"2019-02-22T16:48:10","slug":"tekstelement-i-teoridel","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/tekstelement-i-teoridel\/","title":{"rendered":"Tekstelement i teoridel"},"content":{"rendered":"\n

Det er ikkje nok at teoridelen berre er eit samandrag av det du har lese. Den skal ogs\u00e5 kople teorien til feltet. Det tyder at kvart tekstelement har tre delar: 1) innleiing, 2) hovuddel og 3) avslutning. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Omfanget av desse tre vil variere. I biletet over viser eit tekstelement i ein av artiklae eg har vore med \u00e5 skrive. Her har eg markert innleiingane med bl\u00e5 farge, hovuddelen med gul farge og avslutningane med raud farge. <\/p>\n\n\n\n

Innleiinga (bl\u00e5) gjer temaet relevant, hovuddelen (gul) greier ut om temaet og avslutninga (bl\u00e5) dr\u00f8ftar og tolkar hovuddelen inn i konteksten. <\/p>\n\n\n\n

Alle tre delane kan l\u00f8ysast p\u00e5 ulike m\u00e5tar, men under finn du nokre d\u00f8me. Alle desse er henta fr\u00e5 det same manuskriptet som biletet over. <\/p>\n\n\n\n

Gjere temaet relevant<\/h4>\n\n\n\n

Start i politikk:
<\/em>Langvarig sykefrav\u00e6r p\u00e5virker deltagelse i samfunn, arbeidsplass og familieliv (OECD 2013). Det er sterke indikasjoner, men lite vitenskapelige beviser p\u00e5 en direkte kobling mellom fysisk og psykisk helsegevinst og arbeid (Gordon Waddell & Kim Burton 2006). <\/p>\n\n\n\n

Start i feltet:
<\/em>Informantene v\u00e5re har det man ofte betegner som «diffuse» helseplager. Dette er sykdommer og lidelser som gir betydelige plager, men der leger ikke kan konkludere med en klar \u00e5rsak. <\/p>\n\n\n\n

Start i forskingsfeltet:
<\/em>Lilleaas (Lilleaas, 1991, 2015) etterlyser et st\u00f8rre fokus p\u00e5 den emosjonelle belastningen som mange kvinner opplever. Arbeidslivet har i dag et stort innslag av tjenesteyting, og det er hovedsakelig kvinner som befinner seg i frontlinjen og m\u00f8ter kunder eller brukere (Forseth, Molden og Rasmussen, 2002, s. 86). <\/p>\n\n\n\n

Start i det alle veit:
<\/em>Foruten l\u00f8nnet arbeid, er det mange arbeidsoppgaver som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 rundt. Til tross for nedgang fra 1970-tallet til \u00e5r 2010 i tid brukt p\u00e5 husholdsarbeid for kvinner, kombinert med en \u00f8kning hos menn, er det likevel kvinner som gj\u00f8r mest av nesten alle typer arbeid i husholdningen (Vaage 2012, s. 84). <\/p>\n\n\n\n

Greie ut om temaet<\/h4>\n\n\n\n

Faktapresentasjon:
<\/em>Til tross for nedgang fra 1970-tallet til \u00e5r 2010 i tid brukt p\u00e5 husholdsarbeid for kvinner, kombinert med en \u00f8kning hos menn, er det likevel kvinner som gj\u00f8r mest av nesten alle typer arbeid i husholdningen (Vaage 2012, s. 84). I tillegg er det er kvinner som oftest st\u00e5r for emosjonell og fysisk omsorg for foreldregenerasjonen (Berthinussen & Fredriksen 2014). Smeby og Brandth (2013, s. 346) viser til at det hovedsakelig er kvinner som ogs\u00e5 st\u00e5r for tankevirksomheten rundt familiens gj\u00f8rem\u00e5l, noe de kaller \u201ddet tredje skiftet\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Forklare teoriar:
<\/em>Det \u00e5 mestre en ny situasjon er sentralt i opplegget ved helsefortet. Bandura (1977) hevder at hvordan man mestrer en situasjon er avhengig av forventingene til egen mestring. Dette kaller han mestringstro (self-efficacy), og er et resultat av mestringsforventninger (efficacy expectations), og troen p\u00e5 at handlinger vil medf\u00f8re resultatet man \u00f8nsker (outcome expectations). Hva man forventer av egen mestring er tett koblet til egne erfaringer. Har man erfaringer med mestring av vanskelige situasjoner, er det lettere \u00e5 mestre nye. Har man tidligere opplevd \u00e5 ikke mestrer tilsvarende situasjoner, er det lettere \u00e5 gi opp. Gjentatt suksess \u00f8ker egen mestringstro. N\u00e5r denne \u00f8ker, f\u00e5r man mindre fokus p\u00e5 det som ikke fungerer og st\u00f8rre fokus p\u00e5 det som kan f\u00f8re til en god l\u00f8sning. Vurdering av hva man oppn\u00e5r i lys av de krav man stiller til seg selv, kan enten f\u00f8re til tilfredshet, selvtillit og interesse, eller til ubehag. Bandura (1977, s. 140) ser en kobling mellom forventninger til egen mestring og depressive reaksjoner. De som setter for h\u00f8ye krav til seg selv, og samtidig nedgraderer hva de faktisk oppn\u00e5r, er if\u00f8lge Bandura (1977, s. 141) de som er mest utsatt for depresjon.<\/p>\n\n\n\n

Kople teoriar:
<\/em>Et annet moment i tilknytning til \u00e5 ikke kunne yte p\u00e5 lik linje som tidligere, er at mennesker med funksjonsnedsettelser i mange tilfeller blir ansett som \u00e5 ikke fungere \u201cnormalt\u201d (Jensen, Petersen & Stokholm 2007, s. 104). Dette kan forst\u00e5s i lys av begrepet stigma. I f\u00f8lge Goffman (1963) er stigma et sosialt produkt som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av sosial interaksjon, hvor potensielt stigmatiserende egenskaper kan p\u00e5virke forventningene eller atferden til de involverte. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5peik vurderingar:
<\/em>Dette standpunktet medf\u00f8rer en tiln\u00e6rming der diagnoser blir mindre viktig enn opplevelsen av problemer og utfordringer. Vi vurderer dette som spesielt viktig fordi de fleste arbeidsrettede rehabiliteringsprogram for sykemeldte b\u00e5de er individuelt rettet (NAV, 2017; NKLMS 2013) og rettet mot spesifikke diagnosegrupper (Rise, Gismervik, Johnsen & Fimland 2015). <\/p>\n\n\n\n

Oppsummer:
<\/em>Til tross for belastningene, viser Forseth et al.(2002, s. 90) til at kontakten med kundene ogs\u00e5 bidrar til en berikelse for ansattes arbeidsglede og identitetsskaping. Dette f\u00f8rer til en ambivalens; de ansatte i kundeorienterte yrker opplever b\u00e5de tilfredshet og fremmedgj\u00f8ring, samarbeid og motstand, felles og motstridende interesser, og oppfatter sine interesser i b\u00e5de kollektive og individuelle termer.<\/p>\n\n\n\n

Dr\u00f8ft og tolk<\/h4>\n\n\n\n

N\u00e5r du skal dr\u00f8fte, er det viktig at det vert tydeleg at det er nettopp det du gjer. D\u00e5 treng du «dr\u00f8ftingsmark\u00f8rar». Ein av dei viktigaste er at du eller du og lesaren vert synleg i teksten. Det gjer du ved \u00e5 skrive til d\u00f8mes: «N\u00e5r vi ser p\u00e5 konsekvensene av det som st\u00e5r over….» eller «Man kan med andre ord forst\u00e5 dette slik at…»<\/p>\n\n\n\n

Vidare er det viktig \u00e5 ta i bruk ord\/fraser som viser at det er tale om argumentasjon og ikkje utgreiing. D\u00f8me p\u00e5 slike er: Dessutan, derimot, imidlertid, i motsetning til, for det f\u00f8rste, for det andre, difor, som f\u00f8lgje av, ein kan hevde at, nokre trekkjer fram at, sj\u00f8lv om, p\u00e5 den eine sida, p\u00e5 den andre sida, dersom, ettersom, viss, s\u00e5 <\/em><\/p>\n\n\n\n

Tre d\u00f8me p\u00e5 m\u00e5tar \u00e5 dr\u00f8fte og tolke inn i konteksten:<\/p>\n\n\n\n

Vis relevans
<\/em>Stigma er koblet til andres kjennskap til avviket. Om avviket ikke blir kjent for de andre, bruker Goffman (1963, s. 93) begrepet passing. Dette refererer til at b\u00e6reren av avviket kan \u201cpassere\u201d uten \u00e5 bli avsl\u00f8rt. Skalldyrallergi vil for eksempel v\u00e6re helt skjult, inntil man kommer i en situasjon der det blir forventet at man skal spise skalldyr. Kvinnene i utvalget har alle sykdommer som kan skjules, noe som gj\u00f8r at de kan passere. <\/p>\n\n\n\n

Peik inn i utvalet:
<\/em>Den emosjonelle p\u00e5kjenningen og stresset som f\u00f8lger med de nevnte, og ofte usynlige, oppgavene, er if\u00f8lge Lilleaas (2015) bakenforliggende \u00e5rsaker til mange plager kvinner opplever. Siden utvalget v\u00e5rt bare er kvinner, er det dermed grunn til \u00e5 ha et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 koblingen mellom emosjonell belastning og sykdom. <\/p>\n\n\n\n

Resonner:
<\/em>Likevel er det bred konsensus p\u00e5 tvers av ulike disipliner, at \u00e5 st\u00e5 i eller returnere til arbeid er ettertraktede m\u00e5l for \u00e5 opprettholde eller \u00f8ke livskvalitet og trivsel for personer med sykdom eller funksjonshemninger, fordi det fremmer selvstendighet, trygghet, selvrealisering (Askeland, Ellingsen & Thune 2015), identitet og personlig vekst (Folkehelseinstituttet 2014, s. 217; Forseth & Rasmussen 2002, s. 11). I kombinasjon med arbeidslinjen i norsk arbeidslivspolitikk f\u00f8rer dette til en klar forventning om \u00e5 v\u00e6re i jobb. <\/p>\n\n\n\n


<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er ikkje nok at teoridelen berre er eit samandrag av det du har lese. Den skal ogs\u00e5 kople teorien til feltet. Det tyder at kvart tekstelement har tre delar: 1) innleiing, 2) hovuddel og 3) avslutning. Omfanget av desse tre vil variere. I biletet over viser eit tekstelement i ein av artiklae eg har … Fortsett \u00e5 lese \u00abTekstelement i teoridel\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/628"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/86"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=628"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/628\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":630,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/628\/revisions\/630"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=628"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}