Kva stil du vel, er av og til gitt, og av og til ikkje. Om du nyttar referanseverktyet i Word eller EndNote, er det enkelt \u00e5 endre stilen i etterkant. Bruken av sidetal er likevel uavhengig av stil. Reglane er slik:<\/p>\n
Etter mitt vit, er den beste ressursen for hjelp til referanser \u00e5 finne p\u00e5 kildekompasset<\/a><\/p>\n Det kan likevel vere bra med nokre d\u00f8me. Alle d\u00f8ma under er henta fr\u00e5:<\/p>\n Stokken, Bruntveit og Heldal (2017): Fagprosedyrerenes forvandling. Om hvordan fagprosedyrer blir mer enn bare dokumenter n\u00e5r de m\u00f8ter praksis<\/p>\n I dette d\u00f8met l\u00f8ftar vi fram Polanyi sin teori om taus kunnskap ved \u00e5 vise til det kjende namnet og deretter setje inn referansen til boka han skreiv i 1967. Neste gong namnet hans vert nytta, har vi ikkje sett inn referanse. Det er fordi vi ikkje har vore innom andre tema i mellomtida.<\/p>\n Michael Polanyi (1967) forklarer at vanskene med \u00e5 forklare vi kan, med at vi flytter fokuset fra prosess eller egenskaper til resultatet og konklusjonen. Det er for eksempel ofte sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 beskrive et ansikt man ikke ser, selv om vi ikke har problemer med \u00e5 kjenne personen igjen n\u00e5r vi ser vedkommende. Det skyldes i f\u00f8lge Polanyi at vi er mer opptatt av personen enn ansiktet.<\/em><\/p>\n I denne teksten har vi sett referanse bak «objektteori». Ved \u00e5 setje inn ein eit utval referanser bak dette omgrepet, har vi definert kva vi meiner med omgrepet.<\/p>\n Fagprosedyrene er spesifikasjoner av hvordan en jobb skal gj\u00f8res. De kan dermed fungere som b\u00e6rere av kunnskap over grensene i organisasjonen. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan fagprosedyrene kan fungere p\u00e5 denne m\u00e5ten, ser vi p\u00e5 dem i lys av objektteori (Bowker & Star, 2000; Law & Singleton, 2005; Mol, 2002; Star & Griesemer, 1989) .\u00a0<\/em><\/p>\n P\u00e5 same m\u00e5te som over, definerer vi omgrep i dei to setningane under, ved \u00e5 vise til (metode)teori. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan ein vere sev\u00e6rt spesifikk p\u00e5 kva ein gjer og\/eller meiner utan \u00e5 bruke s\u00e5 mange ord.<\/p>\n Studien er en kvalitativ case-studie (Yin, 2014) \u00a0med et intensivt design (Busch, 2014). Stegvis deduktiv induktiv tiln\u00e6rming (Tjora, 2012) er benyttet i analysen. <\/em><\/p>\n Det same skjer i setninga under:<\/p>\n Dette f\u00f8rer til at prosjektlederne har en s\u00e5kalt Janus-rolle (Stokken, 2015) der de utf\u00f8rer sitt arbeid p\u00e5 grensen mellom de to kunnskapstypene. <\/em><\/p>\n N\u00e5r ein skal kople teori og empiri m\u00e5 ein passe p\u00e5 at referansen ikkje st\u00e5r p\u00e5 ein slik m\u00e5te at den gir seg ut for \u00e5 skape belegg for det du seier.\u00a0Det gjer ein lettast ved \u00e5 vere tydeleg i teksten. Ein enkel m\u00e5te \u00e5 gjere dette p\u00e5, er vist her:<\/p>\n Star and Griesemer (1989) beskriver at et av kjennetegnene ved grenseobjekt er at ulike akt\u00f8rer tillegger de ulike meninger. Vi ser at KHMS-leder beskriver meningen med fagprosedyrene som et initiativ for kunnskapsdeling som samler og formulerer beste praksis, og som overf\u00f8rer kontraktkunnskap til fagarbeidere.<\/em><\/p>\n Kva stil du vel, er av og til gitt, og av og til ikkje. Om du nyttar referanseverktyet i Word eller EndNote, er det enkelt \u00e5 endre stilen i etterkant. Bruken av sidetal er likevel uavhengig av stil. Reglane er slik: Om ein siterer ordrett – ogs\u00e5 kalla direkte sitat – d\u00e5 skal det alltid … Fortsett \u00e5 lese \u00abReferanser\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":0,"parent":311,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/283"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/users\/86"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=283"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/283\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":323,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/283\/revisions\/323"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/311"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/roars\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=283"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Referanse til teoretikar(ar):<\/h5>\n
Definering av omgrep:<\/h5>\n
Bruk av teori i dr\u00f8fting<\/h5>\n
<\/h5>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"