I dette arbeidskravet skal jeg fortelle om lokalsamfunnet i min selvvalgte oppgave. Som det alt er vist så er dette snakk om Naustdal, men jeg har et stort fokus på lokalsamfunnet rundt bestefars oppvekst og hvor han levde, vil si steder som Fimland, Vona og Åsbu i tillegg til Naustdal «sentrum». Det jeg kan fortelle om Naustdal er mest tatt i fra mitt synspunkt og hva jeg føler om bygda som jeg kaller for «halve meg». Naustdal har en viss plass i min sjel, fordi på mange måter så er den lille nabobygda nord for min hjemby Førde en del av meg på godt og vondt.
Når noen som regel spør meg om hva jeg er og hvor jeg kommer fra så presenterer jeg meg som oppvokst i Førde men er halvt førdianer og halvt naustedøling, som innbyggerne kaller seg i de kommunene.
Naustdal i seg selv har blitt mer eller mindre et bindepunkt eller mellomledd mellom de to byene Førde og Florø, hjembygda til tidligere europamester i vektløfting Stian Grimseth og der Naustedalen Spelemannslag har sin tilhørighet. I mer nyere tid så har Naustdal kommune stått i en miljødebatt angående dumping av slam fra Engebø der selskapet Nordic Mining ville etablere gruvevirksomhet, noe som fikk flere klimaentusiaster til å gå til aksjon både med lenking og protester.
Kommunes hjemmesider har en del informasjon om kommunen og dens tjenester, det innleder artikkelen med «Naustdal er ein langstrakt og variert kommune, med 2700 innbyggjarar busett langs tre mil dal og tre mil fjord». Inne i det vi kaller for Naustedalen finner vi flere tettsteder med en blandet forsamling av bønder med familier som har tilhørt stedet i generasjoner og nye innflyttere som nå har tilbragt sine først år. Tettstedene i Naustedalen er kjent med sine navn: Kalland, Styggelia, Nes, Innstedalen, Fimland og Vona. I disse tettstedene finner du flere lokale uttrykk på bosteder, et eksempel fra min barndom er steder som «Tåbakkjen», «Oppigara» eller «Storbakkjen» som tantene mine, min mor og bestemor bruker når de snakker om naboene rundt Åsbu gård hvor mamma vokste opp.
Når du ankommer Naustdal fra Førde så vil du se en bro som går over en elv som renner ned til Førdefjorden, denne elva blir kalt for Nausta og er kjent som en fin lakseelv, der i vår- og sommerstider vil du se flere med fiskestang på jakt etter laksen som drar opp og ned elven. Videre over bro vil du finne en bensinstasjon rett ved Sanden, stranda i Naustdal, hvor flere hundre besøkende vil flokke til hver sommer når det er fint vær for å bade, sole seg og spille volleyball ved lagunen. Sanden er og brukt av russen, spesielt ved natt til 1. mai og under andre russefeiringer. Du vil og finne to skulpturer på Sanden, disse blir kalt for «Budeia» og «Kyra», Budeia er laget av Kjartan Slettemark, mens Kyra er laget i sann «Torheimstil» og er laget av Geir Hjetland med inspirasjon fra Oddvar Torsheims portrett «Nedkomsten» som han malte i 1972 til ære for prinsesse Märtha Louises fødsel. De tre som skapte disse skulpturene har vokst opp i Naustdal.
(Budeia, bildet tatt av Øystein Ullaland)
(Kyra, bildet tatt av Øystein Ullaland)
Her ved bensinstasjonen har du to valg, du kan enten følge hovedveien videre til oljebyen Florø, eller så kan du svinge til venstre ved hovedveien og kjøre videre innover mot kunstbygda Vevring hvor du vil finne flere skulpturer ved nærbutikken ca 30 minutter kjøring fra Naustdal sentrum. Her arranges det hvert år i september «Vevringutstillinga» som har eksistert siden 1979.
Naustdal i seg selv grenser til fem nabokommuner: Gloppen i nord, Jølster i øst, Florø i vest, Førde i sør og Askvoll sørvest over Førdefjorden. Før kommunesammenslåingen ble vedtatt ville Førde og Florø ha Naustdal innenfor sin nye storkommune, men til slutt valgte Naustdal å gå til Førde.
Det som ligger nært min slekt i Naustdal er kultur og idrett, Naustdal er kjent for å ha fostret flere idrettsutøvere på nasjonalt, her er det mest vektløfting hvor Stian Grimseth er den mest kjente, skihopping har og lenge vært en del av idretten i Naustdal hvor Tambarskjelvar Idrettslag har hatt flere pokaler, hvertfall i tiden da min bestefar var ung og var samstundes trener, min slekt har hatt flere innenfor hoppidretten hvorav flere har fått lokale utmerkelser. Naustdal er og kjent for å ha det som kan sier å være Norges beste spillemannslag, Naustedalens spelemannslag ble stiftet i 1954 hvor min bestefar var første styreleder og pådriver for å samle spillemennene i Naustdal til et lag og nå etter 64 år holder ennå på og har både gamle og unge medlemmer, flere av de nåværende medlemmene har vært med siden dag en. Innenfor dette spillemannslag finner du flere av slekten min, selv om bestefar var med på å stifte så drev ikke han med musikk men heller dikting, de som har vært med fra min slekt har vært Einar Eimhjellen som har vært langvarig styreleder og min grandonkel Egil Eimhjellen og hans døtre som ennå kan spille fiolin eller munnspill på en familiesamling.
Når det gjelder biblioteket i Naustdal har det vært vanskelig å finne mye informasjon om. Det eneste som kan fortelles er at du vil finne den på Naustdal skule hvor det er både barn- og ungdomstrinn. Naustdal har og et sogelag som ble skipet i 1990, du kan finne mer informasjon om dem på deres hjemmesider naustdalsogelag.no. På hjemmesiden vil du finne flere gamle bilder og informasjon om Naustdal og befolkningen, her har jeg og funnet bilder til min oppgave av bestefar da de våget å ta frem det norske flagg under krigen på Stølen og et bilde av han sammen med sitt konfirmasjonskull da han konfirmerte seg i 1937.
Dette og mer kan finne ut om Naustdal med litt internettsøk, mer spesifikt på Nasjonal Bibliotekets hjemmesider, Naustdal Sogelag sin hjemmeside og noe smått på lokalhistoriewiki. Når sola skinner i Naustdal om sommeren er det ingen bedre plass å være i Sunnfjord…men dog så er jeg subjektiv angående det, men jeg anbefaler på det sterkeste å ta deg en tur dit om sommeren, og du trenger ikke å forholde deg i sentrum. Vil du ha en idyllisk opplevelse anbefaler jeg å dra til Vona, helt innerst i Naustedalen, for å se på vakre Vonavatnet og den naturlige omgivelser. Med dette vil jeg avslutte med en sang skrevet av min bestefar om Vonastranda, tonen er en fra folkevisen «Astrid mi Astrid» som ble publisert i 1816 av Hans Hanson, på flere måter er denne sangen en beskrivelse på hvor du vil finne Vonastranda:
Sjå Vonastranda kor ho er vakker, so som ho ligg mellom vatn og fjell.
Fagrast ho er når mot kvelden lakkar, når du får sjå henne so som i kveld.
«Då vert eg høgstemt og heilag til sinns, for her er fagraste staden som finns.»
Når du kjem traskande inn over «Leitet» opnar seg paradis for deg på jord,
– gløymer du at du er trøytte og svætte, – gløymer du striden og møda på jord.
«Då vert du inderleg takksam og glad for at på jorde her finst slik ein stad»
Bakom der stend Haukefjellet og ruvar, nett som ein festning mot nordanfrå sno.
– stend der i godver det stend der i uver, så breidt og så trygt i si verdige ro
«Går du på toppen ein fin sumardag, får du eit utsyn av finaste slag»
Framfor der ligg Vonavatnet og duvar, det er ei perle so klår og så fint,
– borte ved nausta einkvan står og huvar «no må de skysse» og det noko svint.
«Mange det er som vil Vonstrand sjå, og noko med seg av venleiken få»
Om det er vinter ell om der sumar, alltid den same så fredleg og god,
om her er pryda av bær og av blomar, eller i kvitaste kåpa av snjo.
«Alltid den same so vakker og god, her kan du kvile i fred og i ro»