{"id":91,"date":"2016-03-17T16:18:22","date_gmt":"2016-03-17T15:18:22","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/?p=91"},"modified":"2016-03-17T16:19:32","modified_gmt":"2016-03-17T15:19:32","slug":"informator-katolicki","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/2016\/03\/17\/informator-katolicki\/","title":{"rendered":"Informator Katolicki"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"https:\/\/issuu.com\/stolavforlag\/docs\/informator-katolicki-2016-1?mode=embed\" target=\"_blank\" rel=\"attachment wp-att-92\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-92\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-content\/uploads\/sites\/72\/2016\/03\/Skjermbilde-2016-03-17-kl.-16.05.37.png\" alt=\"Skjermbilde 2016-03-17 kl. 16.05.37\" width=\"968\" height=\"687\" \/><\/a><\/p>\n<p>Presentasjon av prosjektet i siste nummer av det polske informasjonsbladet for Den katolske kyrkja, <a href=\"https:\/\/issuu.com\/stolavforlag\/docs\/informator-katolicki-2016-1?mode=embed\" target=\"_blank\">Informator Katolicki<\/a>, s. 7-8.<\/p>\n<p>Norsk tekst:<\/p>\n<h1>V\u00e5r Frue p\u00e5 Sunnm\u00f8re<\/h1>\n<p>ANDERS ASCHIM (H\u00f8gskulen i Volda), MARTE FANNEL\u00d8B GISKE\u00d8DEG\u00c5RD og LARS HALVORSEN (M\u00f8reforsking)<\/p>\n<p>I forskningsprosjektet \u00abOra et labora. Katolske arbeidsinnvandrere p\u00e5 Sunnm\u00f8re\u00bb har forskere fra H\u00f8gskulen i Volda og forskningsinstituttet M\u00f8reforsking studert polske kirkegjengere i \u00c5lesund sogn av Den katolske kirke. Gjennom ett \u00e5r har vi deltatt i og observert messer og andre aktiviteter i kirken. Vi har intervjuet prester og kirkegjengere, og vi har gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant voksne kirkegjengere. Hva fant vi?<!--more--><\/p>\n<h2>Polske kirkegjengere p\u00e5 Sunnm\u00f8re<\/h2>\n<p>\u00c5lesund sogn av Den katolske kirke dekker 17 kommuner og et areal p\u00e5 over 5000 kvadratkilometer. V\u00e5r Frue kirke, den eneste katolske kirken i omr\u00e5det, ligger i regionsenteret \u00c5lesund. Menigheten har to prester, en norsk sogneadministrator og en polsk kapellan. Medlemmene kommer fra omtrent 70 forskjellige nasjoner, og i dag har flertallet av kirkegjengerne bakgrunn fra Polen. I V\u00e5r Frue kirke er det minst tre messer hver s\u00f8ndag, to av dem p\u00e5 polsk. I tillegg feirer prestene messe m\u00e5nedlig p\u00e5 fire andre steder i det vidstrakte sognet. I (den lutherske) Gursken kirke, som ligger n\u00e6r et stort skipsverft med mange polske arbeidere, er det messe p\u00e5 polsk to l\u00f8rdager i m\u00e5neden.<\/p>\n<p>I 2015 var det registrert 3379 innvandrere og barn med innvandrerbakgrunn med landbakgrunn Polen i dette omr\u00e5det. Nesten 1000 bor i \u00c5lesund by, men det bor polske innvandrere i alle kommunene p\u00e5 Sunnm\u00f8re.<\/p>\n<p>I l\u00f8pet av en vanlig kirkehelg kan det fort v\u00e6re rundt 400 polsktalende til messe i den katolske menigheten. Etter norske forhold er dette et h\u00f8yt tall, men det betyr likevel at de fleste polakker p\u00e5 Sunnm\u00f8re ikke g\u00e5r regelmessig til messe her. Det kan v\u00e6re mange grunner til at kirkes\u00f8kningen er lavere her enn i Polen. For noen kan det \u00e5 oppholde seg utenlands representere en frihet fra kirkelig kontroll og disiplin. Andre pendler mellom arbeidsplass i Norge og hjem i Polen, g\u00e5r kanskje til kirke i Polen, men finner det ikke naturlig \u00e5 opps\u00f8ke kirken i Norge. For atter andre kan lange arbeidsdager, lange avstander og transportproblemer gj\u00f8re det praktisk vanskelig \u00e5 komme til kirke. De som faktisk g\u00e5r til messe, er til gjengjeld sv\u00e6rt aktive kirkegjengere. 70 % av dem som svarte p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen v\u00e5r, oppga at de g\u00e5r til messe hver uke.<\/p>\n<p>Vi vet ogs\u00e5 dette om dem: Sju av ti er minst 30 \u00e5r, vel halvparten er minst 40 \u00e5r. De aller fleste er gift. Seks av ti er menn. 68 % har fast jobb i bedriften de arbeider i. Bare 6,8 % var uten arbeid p\u00e5 tidspunktet for unders\u00f8kelsen (v\u00e5ren 2015), blant mennene 3 %. Dette er en gruppe med sterke b\u00e5nd til hjemlandet. Flertallet har permanent adresse i Polen. En tredjedel har ektefelle eller samboer bosatt i Polen, og en fjerdedel har mindre\u00e5rige barn der. Hele 60 % rapporterer at de reiser til Polen en gang i m\u00e5neden eller oftere. Dette g\u00e5r inn i et kjent m\u00f8nster. Etter EU-utvidelsen i 2004 har mange fra Polen, s\u00e6rlig menn, pendlet til Norge for \u00e5 jobbe her en stund. Noen henter etter hvert familien og sl\u00e5r seg ned i Norge p\u00e5 mer permanent basis.<\/p>\n<h2>\u00abEt stykke Polen her\u00bb<\/h2>\n<p>Hvordan fungerer s\u00e5 kirken for de polske kirkegjengerne? \u00abVi kommer for \u00e5 m\u00f8te Gud hver s\u00f8ndag. Det er v\u00e5r identitet\u00bb, lyder et typisk utsagn fra en kvinne vi intervjuet. Kirkerommet har f\u00f8rst og fremst en religi\u00f8s og teologisk betydning. Men en annen i samme samtale tilf\u00f8yde: \u00abDet er ogs\u00e5 v\u00e5r kontakt med Polen.\u00bb Gjennom den polske presten og den polske messen har kirkegjengerne ogs\u00e5 tilgang til et spr\u00e5klig, sosialt og kulturelt fellesskap i og omkring kirken. Det arrangeres kirkekaffe, grillfester og andre sosiale samv\u00e6r.<\/p>\n<p>Fellesskapet i kirken er ogs\u00e5 en ressurs for r\u00e5d og praktisk hjelp. Som en informant sa: \u00abI tillegg til \u00e5 komme for Guds skyld, kommer vi hit for \u00e5 m\u00f8te andre polakker. For \u00e5 f\u00e5 informasjon. Noen kan norsk bedre enn andre. Noen vet om lover og regler. Slike ting som \u00e5 se etter jobber. Det er rett og slett gjensidig hjelp.\u00bb Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen blant de polske kirkegjengerne forteller at nesten halvparten (45 %) av kirkegjengerne sier at de har f\u00e5tt praktisk hjelp eller informasjon gjennom menigheten eller noen de kjenner fra menigheten p\u00e5 ett eller flere omr\u00e5der.<\/p>\n<p>Internasjonal forskning tyder p\u00e5 at deltakelse i religi\u00f8se fellesskap kan sl\u00e5 ulikt ut for migranters tilpasning til det nye landet. I en situasjon med nye utfordringer og krav kan det v\u00e6re en lettelse \u00e5 ha et sted hvor en kan snakke sitt eget spr\u00e5k, m\u00f8te mennesker fra samme kultur og dyrke Gud i vante former \u2013 \u00e5 \u00abha et stykke Polen her\u00bb, som noen uttrykte det. Men et slikt fellesskap kunne ogs\u00e5 tenkes \u00e5 fungere som et sted hvor polakker holder seg for seg selv og isolerer seg fra andre.<\/p>\n<h2>Polsk og norsk<\/h2>\n<p>En slik effekt kunne vi ikke p\u00e5vise i menighetsfellesskapet i \u00c5lesund. Riktignok fant vi at polske kirkegjengere hadde klart mest sosial kontakt med andre polakker. Bare en fjerdedel har ukentlig sosial kontakt med nordmenn i lokalsamfunnet der de bor, og omtrent en tredjedel hadde bare sosial kontakt med andre polakker p\u00e5 fritiden n\u00e5r de er i Norge. Men det var ikke noe som tydet p\u00e5 at det \u00e5 delta i kirkelig aktivitet, \u00f8kte sjansen for en slik eksklusivt polsk omgangsform.<\/p>\n<p>Derimot fant vi at polske som ikke bare gikk til messe, men deltok i det sosiale fellesskapet i kirken, ofte ogs\u00e5 var med i organiserte fritidsaktiviteter utenom kirken i Norge. Kanskje var grunnen at de fikk informasjon om slike aktiviteter gjennom folk de m\u00f8tte i kirken, kanskje var det lettere \u00e5 delta i slike aktiviteter sammen med andre man kjente fra kirken. Dette kan v\u00e6re en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 kontakt med det norske samfunnet p\u00e5, for mye av den sosiale kontakten mellom nordmenn skjer nettopp i organiserte fritidsaktiviteter.<\/p>\n<h2>Et felles rom<\/h2>\n<p>Den polske delen av menigheten er sv\u00e6rt synlig i kirkerommet. De er ikke bare flittige kirkegjengere, mange gj\u00f8r ogs\u00e5 en stor frivillig og praktisk innsats, som ministranter og lektorer, med rengj\u00f8ring og vedlikehold. De investerer mye tid og energi i kirken. I l\u00f8pet av noen h\u00f8stuker i 2014 forvandlet en gruppe (hovedsakelig) polske menn omr\u00e5det bak kirken fra et villniss til en park og bygde et utend\u00f8rs andaktssted. \u00abMaria-grotten\u00bb er en vakker steinmur med en nisje hvor det er plassert en Maria-statue. Senere er det ogs\u00e5 reist en \u00abJesu hjerte\u00bb-statue foran menighetslokalet. Den polske kapellanen er en dyktig og popul\u00e6r organisator og inspirator.<\/p>\n<p>Denne innsatsen blir sett og verdsatt av den \u00f8vrige menigheten, og den skaper et b\u00e5nd mellom katolikker av ulike nasjonaliteter. Flere av de eldre i menigheten uttrykte at de satte stor pris p\u00e5 den nye energien polakkene representerte. Samarbeidet mellom de to prestene ble ofte nevnt av de polske informantene. Ogs\u00e5 den norske sogneadministratoren var viktig for dem. Mye av den praktiske hjelpen og r\u00e5dgivningen foregikk nok ved at polske hjalp hverandre, men flere norske tok et aktivt ansvar, for eksempel med \u00f8konomisk r\u00e5dgivning og norskoppl\u00e6ring.<\/p>\n<p>Flere tegn tyder p\u00e5 en vekkelse, en \u00e5ndelig og religi\u00f8s fordypning, blant de polske i \u00c5lesund-menigheten. Det har blant annet v\u00e6rt stor oppslutning om retretter (\u00abrekolekcje\u00bb). B\u00e5de den polske presten og mange lekfolk uttrykker at polske katolikker ogs\u00e5 har en misjonerende oppgave i det sekul\u00e6re Norge.<\/p>\n<p>Multimedia: Forskningsprosjektet \u00abOra et labora\u00bb har ogs\u00e5 inspirert en gruppe studenter p\u00e5 mediefag ved H\u00f8gskulen i Volda til \u00e5 lage denne nettreportasjen: <a href=\"http:\/\/interaktiv.smp.no\/2015\/Den-lille-kirken-med-den-store-menigheten\/\">http:\/\/interaktiv.smp.no\/2015\/Den-lille-kirken-med-den-store-menigheten\/<\/a> (norsk)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Presentasjon av prosjektet i siste nummer av det polske informasjonsbladet for Den katolske kyrkja, Informator Katolicki, s. 7-8. Norsk tekst: V\u00e5r Frue p\u00e5 Sunnm\u00f8re ANDERS ASCHIM (H\u00f8gskulen i Volda), MARTE FANNEL\u00d8B GISKE\u00d8DEG\u00c5RD og LARS HALVORSEN (M\u00f8reforsking) I forskningsprosjektet \u00abOra et labora. Katolske arbeidsinnvandrere p\u00e5 Sunnm\u00f8re\u00bb har forskere fra H\u00f8gskulen i Volda og forskningsinstituttet M\u00f8reforsking studert [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":22,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/users\/22"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=91"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":94,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91\/revisions\/94"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=91"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=91"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/oraetlabora\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=91"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}