{"id":64,"date":"2017-11-22T19:50:12","date_gmt":"2017-11-22T18:50:12","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/?p=64"},"modified":"2017-11-27T21:39:48","modified_gmt":"2017-11-27T20:39:48","slug":"kornet-si-histore-takke-og-julebakst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/2017\/11\/22\/kornet-si-histore-takke-og-julebakst\/","title":{"rendered":"Kornet si histore, takke- og julebakst."},"content":{"rendered":"

Vi er nettopp ferdig med samling nr 4. p\u00e5 MKK. Denne samlinga har vi l\u00e6rt om korn og tradisjonsbakst.\u00a0 Vi har l\u00e6rt om korn fr\u00e5 steinalder til genalder. Og korleis kornet har vore ein del av hovudenergikjelda i kosthaldet vora.<\/p>\n

Etter endt samling fekk studentane i oppg\u00e5ve \u00e5 lage ein takkebakst samt ei julekake. Eg har valt \u00e5 lage lefser – etter farmor si oppskrift, samt sprut – ogs\u00e5 etter farmor si oppskrift. Eg valte sprut, eller strasburgere, d\u00e5 det er ei julekake som h\u00f8yrer jula til heime med oss, og som ogs\u00e5 er yndilingsjulekaka til b\u00e5de meg og systra mi.<\/p>\n

Menneska har hausta korn p\u00e5 » Den fruktbare Halvm\u00e5ne», i omr\u00e5det rundt Eufrat og Tigris, sidan for omlag 20000 \u00e5r sida. Korna her var nesten\u00a0 klare til \u00e5 takast i bruk. klimaet var ideelt for korn, det haldt seg godt, og var lette for menneska \u00e5 f\u00e5 tak i.
\nmed berre nokre vekers arbeid kunne ei familie sikre seg korn for ei heilt \u00e5r fram i tid. (Bj\u00f8rnstad, 2005)<\/p>\n

Grunna endringar i klimaet for omlag 10000-12000 \u00e5r sidan vart leveforholda til kornet i Midtausten endra, og menneska fann ikkje lenger korn like lett tilgjengeleg. Dette gjorde at dei m\u00e5tte arbeideast for og lagrast lengre og betre. Menneska vart no meir bufaste, og dyrking og hausting av korn vart eit arbeid b\u00e5de for menn og kvinner. (Bj\u00f8rnstad, 2005)<\/p>\n

Korndyrkinga kom til Noreg ca 4000 \u00e5r f. Kr. Kornet blei d\u00e5 i hovudsak dyrka p\u00e5 Austlandet i omr\u00e5det rundt Oslofjorden. 500 \u00e5r seinare kom kornet til Vestlandet, og sidan det har kornet vorte kalla gudsl\u00e5net – s\u00e5 avgjerande skulle dette verte for oss. (Bj\u00f8rnstad, 2005).<\/p>\n

Julebaksten har alle tider vore sentral for juleh\u00f8gtida. Ikkje berre som mat, men ogs\u00e5 for \u00e5 vise om du va ein dugandes bonde. Det synte og om husmora p\u00e5 garden klarte \u00e5 planlegge matstellet og hadde godt nok handelag. Det ein hadde \u00e5 by p\u00e5 i juleh\u00f8gtida var og ein peikepin p\u00e5 sosial stand. (Brunstad & Pettersen, 2007)<\/p>\n

\"\"
Bakestasjon og utbaking av deig. Foto: Mari-Ellen L\u00f8seth<\/figcaption><\/figure>\n

Oppskrifta eg har valt \u00e5 bruke til \u00e5 lage lefser er fr\u00e5 farmor.
\nOg den er omlag slik:<\/span><\/p>\n

Lefse:<\/strong>
\n750gr mj\u00f8l
\n1tsk bakepulver
\n50gr sm\u00f8r
\n3msk sukker
\n25gr gj\u00e6r
\n0,5 l mj\u00f8lk<\/p>\n

Semulegryn og kveitemj\u00f8l til utbaking.<\/p>\n

Smelt sm\u00f8r, bland i mj\u00f8lk, varm opp til passe temperatur (37gr) og ha i gj\u00e6ra.
\nBland det v\u00e5te i det t\u00f8rre.
\nTilsett meir mj\u00f8l i deiga om deiga ikkje slepp bakebollen.
\nDel deiga i emner p\u00e5 85 gr.
\nLat emna kvile litt f\u00f8r du kjevlar dei ut til omlag 40cm i diameter. Lefsene skal vere tynne.<\/p>\n

Steik p\u00e5 takke som er stilt p\u00e5 omlag middels varme, lefsene skal kun ha nokre f\u00e5 lyse «flekkar».<\/p>\n

Etter at lefsene er steikte b\u00f8rstar ein av overfl\u00f8dig mj\u00f8l f\u00f8r ein legg lefsene til bl\u00f8yt mellom to fuktige koppehanddukar. Etterkvart som lefsene vert ferdigsteikte stablar ein lefsene annankvar med koppehanddukar slik dei vert mjuke og kan sm\u00f8rast og brettast utan \u00e5 knekke.<\/p>\n

Klining:<\/strong>
\n500gr sm\u00f8r
\n250gr melis
\n2msk r\u00f8mme
\nkanel etter smak.<\/p>\n

Bland sm\u00f8r og melis til det vert kvitt. Ha s\u00e5 i r\u00f8mma og bland den godt inn.
\nSm\u00f8r dette p\u00e5 dei ferdig bl\u00f8ytte lefsene, her er det viktig at det ikkje vert for lite, d\u00e5 vert lefsa t\u00f8rr, men heller ikkje for mykje, d\u00e5 vert det for overvelmande smak.
\nSt\u00f8r s\u00e5 p\u00e5 kanel (om du ynskjer) f\u00f8r du brettar lefsa.<\/p>\n

Lefser skal brettast p\u00e5 ulik m\u00e5te alt etter kva lefse det er, og kven som bakar. Farmor brettar inn «toppen» og «bunnen»\u00a0 p\u00e5 lefsta, slik dei m\u00f8tast p\u00e5 midten. S\u00e5 sm\u00f8rar ho litt ekstra sm\u00f8rkrem p\u00e5 dei «bretta flippane», f\u00f8r ho igjen brettar lefsa i to p\u00e5 langsida. S\u00e5 skjer ho av kantane slik at dei er beine.<\/p>\n

Dei ferdig smurte og bretta lefsene m\u00e5 ligge i frysar for \u00e5 ikkje mugne. Om du skal oppbevare lefsene over tid i romtemperatur m\u00e5 dei vere t\u00f8rre.<\/p>\n

\"\"
Lefse p\u00e5 takka, steikestasjon og lefser klare til sm\u00f8ring og bretting. Foto: Mari-Ellen L\u00f8seth<\/figcaption><\/figure>\n

I fylgje Brunstad og Pettersen tok planlegginga av jula til alt under vinterfiske i februar-mars. \u00abN\u00e5r karane kom heim med vinterfisken, vart han t\u00f8rka s\u00e5 dei skulle ha til lutafisk b\u00e5de utetter sommaren og til jul.\u00bb N\u00e5r dei s\u00e5dde korn om v\u00e5ren tenkte dei p\u00e5 korn til julebakst og jule\u00f8l, og under slaktinga vart dei feitaste og beste ribbbene spart til julaftan. Til og med den beste og finaste ulla skulle nyttast til nye klesplagg til jul.
\n\u00abN\u00e5r kornhausten var god, vart ogs\u00e5 jula god.\u00bb (Brunstad & Pettersen, 2007). Hausten var for dei fleste ei travel tid, ein skulle hauste korn, slakte, ordne ved og styre inne i husa, slik alt var klart til jul og julefeiring.<\/p>\n

Som tidligare nemnt er det andre eg lagde i den praktiske delen av denne oppg\u00e5va sprut.<\/p>\n

Oppskrifta p\u00e5 sprut er sv\u00e6rt enkel og grei:<\/p>\n

Til ca 50 sprut treng du:
\n250gr sm\u00f8r
\n90gr melis
\n2ss vaniljesukker
\nca 240gr kveitemj\u00f8l<\/p>\n

Framgongsmetode:
\nBland sm\u00f8r, melis og vaniljesukker og bland kvitt.
\nTilsett mj\u00f8l og r\u00f8r deiga lett saman.
\nHa deiga i ein sprutpose, og spr\u00f8yt kringler og stenger p\u00e5 eit steikebrett.
\nSteik i omnen p\u00e5 190gr. nest \u00f8vst i ca 8min.<\/p>\n

Eg hadde hjelp av systra mi til \u00e5 lage sprut, i tillegg lagde vi sjakkruter, risbollar, biscotti og julemannar.<\/p>\n

\"\"
Spr\u00f8yting av sprut p\u00e5 brett, Jona som lagar julemenn, ingrediensar og ferdig sprut. Foto: Mari-Ellen L\u00f8seth<\/figcaption><\/figure>\n

Lefsene vart fine og smakte godt. Det vart i alt 16 lefser, s\u00e5 eg trur eg m\u00e5r lage ein porsjon til, eller to, f\u00f8r jul. Spruten smakte som alltid godt, men vi gl\u00f8ymte eine brettet i omnen, s\u00e5 nokre av kakene vart litt brunare i kanten enn kva eg synast er fint.<\/p>\n

Dei smurte lefsene m\u00e5 ligge i fysar for \u00e5 halde seg, medan dei to som er t\u00f8rka skal halde seg fint fram mot levering i desember. Vidare skal spruten, som er ei t\u00f8rr julekake ogs\u00e5 halde seg fint i boks fram mot innlevering.<\/p>\n

\"\"
Kakefat klart til servering. Foto: Mari-Ellen L\u00f8seth<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder:<\/p>\n

Alver, B. (2012, 22. oktober). Tradisjon<\/em>. Henta 20. November 2017 fr\u00e5 https:\/\/snl.no\/tradisjon.<\/p>\n

Bj\u00f8rnstad, \u00c5. KORN – fr\u00e5 steinalder til genalder<\/em>. Oslo: Landbruksforlaget.<\/p>\n

Brunstad, S., & Pettersen, J.R. (2007). Den gamle sunnm\u00f8rsjula<\/em>. \u00c5lesund: Vind forlag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi er nettopp ferdig med samling nr 4. p\u00e5 MKK. Denne samlinga har vi l\u00e6rt om korn og tradisjonsbakst.\u00a0 Vi har l\u00e6rt om korn fr\u00e5 steinalder til genalder. Og korleis kornet har vore ein del av hovudenergikjelda i kosthaldet vora. Etter endt samling fekk studentane i oppg\u00e5ve \u00e5 lage ein takkebakst samt ei julekake. Eg … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKornet si histore, takke- og julebakst.\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":162,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/users\/162"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":83,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/64\/revisions\/83"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=64"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=64"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}