{"id":33,"date":"2017-09-25T16:42:28","date_gmt":"2017-09-25T14:42:28","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/?p=33"},"modified":"2017-09-25T23:19:18","modified_gmt":"2017-09-25T21:19:18","slug":"familiedag-pa-haualeite","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/2017\/09\/25\/familiedag-pa-haualeite\/","title":{"rendered":"Familiedag p\u00e5 Haualeite"},"content":{"rendered":"<p>Forskingsdagane p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda vart i \u00e5r lagt til 21.-28. september. Form\u00e5let med forskingsdagane er \u00e5 skape merksemd, samt vise breidda av forskinga som f\u00f8reg\u00e5r rundt omkring p\u00e5 h\u00f8gskulane.<br \/>\nVi (studentane ved MKK) f\u00e5r lov \u00e5 vere ein del av forskingsdagane ved at vi er med \u00e5 arrangere familiedagen p\u00e5 Volda Bygdetun. I \u00e5r var denne dagen lagt til den 24. september. Dagen vart ein varm septemberdag med fint ver og mange bes\u00f8kande p\u00e5 Haualeite, eller Volda bygdetun. Dei bes\u00f8kande fekk i all hovudsak l\u00e6re om norsk matkultur, samt teste ut nokre teknikkar for \u00e5 tilberede og behandle ulike r\u00e5varer.<\/p>\n<p>Volda bygdetun er ein del av stiftinga Sunnm\u00f8re Museum. Husa p\u00e5 tunet er fr\u00e5 ulike tider og ulike stadar rundt omkring i Volda.<br \/>\nBlant husa som st\u00e5r p\u00e5 Haualeite er\u00a0<span style=\"font-weight: 400\">Joplassen, ogs\u00e5 kalla Vassbakkestova. Denne stova var ein husmannsplass som sto p\u00e5 Halkjelsvik, og var ein del av Moritsgarden, huset vart sett opp i 1873. (Volda Bygdetun, s.a.)<\/span><\/p>\n<figure id=\"attachment_35\" aria-describedby=\"caption-attachment-35\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-35\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/26F4E2D2-C5CD-4907-B9E0-3E04DAD7C55C-300x150.jpeg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"150\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/26F4E2D2-C5CD-4907-B9E0-3E04DAD7C55C-300x150.jpeg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/26F4E2D2-C5CD-4907-B9E0-3E04DAD7C55C-768x384.jpeg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/26F4E2D2-C5CD-4907-B9E0-3E04DAD7C55C.jpeg 960w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-35\" class=\"wp-caption-text\">Volda bygdetun. Foto: l\u00e5nt av Volda bygdetun og Graverimuseet.<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Sidan det er MKK som arrangerar denne dagen, delte vi studentane oss inn i ulike grupper. Den gruppa eg var p\u00e5 valte \u00e5 lage flatbr\u00f8d. Vi valte i hovudsak \u00e5 lage flatbr\u00f8d fordi flatbr\u00f8det er ein viktig del av den norske matkulturen, og fortel mykje om korleis folket i Noreg levde og \u00e5t fr\u00e5 gamalt av, og fram til ganske nyleg. Det er ikkje mange \u00e5r sidan flatbr\u00f8d vart omtalt som br\u00f8d, og det vi i dag kallar br\u00f8d vart omtalt som kake.<\/p>\n<figure id=\"attachment_36\" aria-describedby=\"caption-attachment-36\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-36 size-medium\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/B6D8448D-02C3-4C19-8CDE-29C6F08A21DE-300x296.jpeg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"296\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/B6D8448D-02C3-4C19-8CDE-29C6F08A21DE-300x296.jpeg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/B6D8448D-02C3-4C19-8CDE-29C6F08A21DE-100x100.jpeg 100w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/B6D8448D-02C3-4C19-8CDE-29C6F08A21DE.jpeg 750w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-36\" class=\"wp-caption-text\">Utbaking av flatbr\u00f8d. Foto: Perdis Dankertsen<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Flatbr\u00f8det er eit ugj\u00e6ra bakverk som vart kjevla ut fr\u00e5 leiv til eit tynt stykke deig som blei steikt p\u00e5 ei jernplate anten i steinomnen eller over grua (R\u00f8rstad, 1979, s.9). Kornsortane som var vanleg \u00e5 bruke i flatbr\u00f8d var kveite, havre rug og bygg. Mange dyrka desse kornsortane p\u00e5 garden sin, og d\u00e5 ved hjelp av m\u00f8llene kunne dei male kornet til mj\u00f8l og lage flatbr\u00f8d.\u00a0<span style=\"font-size: 1rem\">Sj\u00f8lve flatbr\u00f8det kunne halde seg lenger enn mj\u00f8let berre det vart lagra t\u00f8rt og luftig. (Lyster &amp; Hatl\u00f8y, 2012, s. 140)<\/span><span style=\"font-size: 1rem\">.\u00a0<\/span><span style=\"font-size: 1rem\">Ogs\u00e5 R\u00f8rstad (1979, s.12) skriv at dei varierte dei ulike kornsortane som vart brukt i flatbr\u00f8det alt ettersom det skulle bakast festbr\u00f8d eller kvardagsbr\u00f8d.<\/span><\/p>\n<p>Flatbr\u00f8dbaksten vart gjerne arrangert i fellesskap som ein sosial aktivitet, d\u00e5 mengda p\u00e5 baksten som regel var stor (Lyster &amp; Hatl\u00f8y, 2012, s. 135). \u00a0I somme omr\u00e5der i Noreg var det vanleg at kvinnene gjekk i saman om flatbr\u00f8dbakinga. Flatbr\u00f8dbaking vart sett p\u00e5 som kvinnfolkarbeid, og mennene skulle syte for god baksteved (R\u00f8rstad, 1979, s. 10).<br \/>\nR\u00f8rstad skriv vidare at det etterkvart vart meir og meir vanleg at dei beste bakstekjerringane reiste fr\u00e5 gard til gard og bakte flatbr\u00f8d mot betaling. Ofte blei det baka flatbr\u00f8d opptil to gongar i \u00e5ret.<\/p>\n<figure id=\"attachment_37\" aria-describedby=\"caption-attachment-37\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-37\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/74DBE7A4-433D-4A8C-872B-5FDA06CE6858-300x294.jpeg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"294\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/74DBE7A4-433D-4A8C-872B-5FDA06CE6858-300x294.jpeg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/74DBE7A4-433D-4A8C-872B-5FDA06CE6858.jpeg 750w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-37\" class=\"wp-caption-text\">Kjevling av leivar. Foto: Perdis Dankertsen og Mari-Ellen L\u00f8seth<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Oppskrift p\u00e5 &laquo;Bakstekj\u00e6rringane sit flatbr\u00f8d&raquo;.<\/p>\n<p>1 kg grov sammalt kveite<br \/>\n2 ts salt<br \/>\n1,5 l kokande vatn<br \/>\nSkal blandast og svelle i ein time.<\/p>\n<p>S\u00e5 skal:<br \/>\n500 gr havremj\u00f8l skal bakast inn i deiga<br \/>\nF\u00f8r ein brukar:<br \/>\n500 gr sikta kveitemj\u00f8l til utkjevling<\/p>\n<p>Etter dette lagar ein emner p\u00e5 omlag 100gr.<br \/>\nDesse leivane skal kjevlast ut &#8211; gjerne p\u00e5 ei bakematte eller p\u00e5 papp, f\u00f8r ein steikjer p\u00e5 ei takke.<\/p>\n<p>Oppskrifta vi brukte er fr\u00e5 Hiljerd Holt Myrene, som var ein del av gruppa mi.<br \/>\nVi ganga denne oppskrifta med fire f\u00e5 vi baka til familiedagen.<\/p>\n<figure id=\"attachment_38\" aria-describedby=\"caption-attachment-38\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-38 size-medium\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/1E5A7B9D-54EB-43AA-AF99-F708B8C51A3E-300x296.jpeg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"296\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/1E5A7B9D-54EB-43AA-AF99-F708B8C51A3E-300x296.jpeg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/1E5A7B9D-54EB-43AA-AF99-F708B8C51A3E-100x100.jpeg 100w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-content\/uploads\/sites\/154\/2017\/09\/1E5A7B9D-54EB-43AA-AF99-F708B8C51A3E.jpeg 750w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-38\" class=\"wp-caption-text\">Steiking av flatbr\u00f8d. Foto: Perdis Dankertsen og Mari-Ellen L\u00f8seth.<\/figcaption><\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Erfaringane vi gjorde oss etter ein slik dag var mange og gode.<br \/>\nBlant anna var det fint at vi som hadde ein flatbr\u00f8dbakestasjon var i same hus som dei som kinna\/rista sm\u00f8r. Vi opplevde at ungane (og dei vaksne) som bes\u00f8kte Vassbakkestova, der vi sto, synast det var fint \u00e5 f\u00f8rst bake ut og steike flatbr\u00f8d som dei etterp\u00e5 kunne g\u00e5 og ha sj\u00f8lvprodusert sm\u00f8r p\u00e5.<\/p>\n<p>P\u00e5 f\u00f8rehand hadde vi laga til leivar, som var trykte ut av ringen p\u00e5 noregsglas, leivane var omlag 4-5mm tjukke. I tillegg til dette hadde vi laga til ein krydderstasjon der dei som hadde lyst kunne velje seg ut eit eller fleire krydder som kunne malast i ein morter og bakast inn i flatbr\u00f8det. Vi hadde blant anna sennepsfr\u00f8, valmuefr\u00f8, fenikkel, ramslauk, persille, dill, karve og salt. Vi merka at spesielt fenikkel var popul\u00e6r b\u00e5de blant store og sm\u00e5.<br \/>\nVi hadde og klipt ut pappsirklar som flatbr\u00f8dbakarane kunne kjevle p\u00e5, slik dei hadde noko \u00e5 &laquo;sikte&raquo; etter n\u00e5r dei sto \u00e5 kjelva.<\/p>\n<p>I ettertid ser vi at omlag halvpartein av deiga vi lagde hadde vore nok. Vi sat att med alt for mange leivar.<br \/>\nVidare var flatbr\u00f8dstasjonen ein tidkrevjande stasjon, der vi m\u00f8tte opp omlag tre timar f\u00f8r gjestane kom, dette gjekk akkurat.<br \/>\nVidare verkar det som flatbr\u00f8dbaking er sv\u00e6rt popul\u00e6rt blant dei bes\u00f8kande, s\u00e5 tidvis var det noko lang k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 bake og spesielt steikje flatbr\u00f8da.<br \/>\nTil neste gang vil eg anbefale \u00e5 ha tre steikjetakker istaden for to, slik vi hadde.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kjelder:<br \/>\nBj\u00f8rnstad, \u00c5. (2005)<em>. Korn &#8211; fr\u00e5 steinalder til genalder<\/em>. Oslo: Tun forlag.<\/p>\n<p>Lyster, I., &amp; Hatl\u00f8y, O. (2012). <em>Go&#8217; bitar fr\u00e5 besta si kokebok &#8211; tradisjonsmat fr\u00e5 sunnm\u00f8re<\/em>. Skien: Sanseleg Forlag DA.<\/p>\n<p>R\u00f8rstad, S. (1979). <em>Flatbr\u00f8d &#8211; lefsebaking<\/em>. Henta 17. september 2017 fr\u00e5: http:\/\/www.nb.no\/nbsok\/nb\/4e2bf9b4baf1326dee0ec36dc3e7966d?index=1#2<\/p>\n<p>Volda Bygdetun. (s.a). Henta 18. september 2017 fr\u00e5:<br \/>\nhttp:\/\/www.sunnmore.museum.no\/om-oss\/volda-bygdetun\/volda-bygdetun\/vassbakkestova\/<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forskingsdagane p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda vart i \u00e5r lagt til 21.-28. september. Form\u00e5let med forskingsdagane er \u00e5 skape merksemd, samt vise breidda av forskinga som f\u00f8reg\u00e5r rundt omkring p\u00e5 h\u00f8gskulane. Vi (studentane ved MKK) f\u00e5r lov \u00e5 vere ein del av forskingsdagane ved at vi er med \u00e5 arrangere familiedagen p\u00e5 Volda Bygdetun. I \u00e5r &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/2017\/09\/25\/familiedag-pa-haualeite\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abFamiliedag p\u00e5 Haualeite\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":162,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/33"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/users\/162"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=33"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/33\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":45,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/33\/revisions\/45"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=33"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=33"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/mari-ell\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=33"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}