{"id":86,"date":"2017-09-29T11:24:43","date_gmt":"2017-09-29T09:24:43","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/?p=86"},"modified":"2017-09-29T22:17:15","modified_gmt":"2017-09-29T20:17:15","slug":"familiedag-pa-volda-bygdetun","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/2017\/09\/29\/familiedag-pa-volda-bygdetun\/","title":{"rendered":"Familiedag p\u00e5 Volda bygdetun"},"content":{"rendered":"

I Volda blir det kvar haust gjennomf\u00f8rt ein \u00e5rleg festival som blir kalla Forskingsdagane, og i h\u00f8ve denne festivalen fekk vi som er studentar ved\u00a0Mat, kultur og konserverings<\/em>-studiet ei sentral rolle i h\u00f8ve eit av arrangementa som blei gjennomf\u00f8rt, nemleg familiedag p\u00e5 Volda bygdetun. Bygdetunet i Volda best\u00e5r av ei samling av forskjellige hus fr\u00e5 ulike \u00e5rhundrer, som i dag er ein del av Sunnm\u00f8re Museum. Her f\u00e5r bes\u00f8kande eit innblikk i korleis folk levde, budde og jobba f\u00f8r i tida (Norsk kulturarv, Volda bygdetun og garverimuseum).<\/p>\n

\"\"
Volda bygdetun, matstova til h\u00f8gre i biletet. Foto: Malene Hoel Nilsen.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5 vere med p\u00e5 dette arrangementet var spanande, fordi vi som studentar fekk\u00a0vere med p\u00e5 \u00e5 gjere Volda bygdetun levande for ein dag, der tradisjonar kring norsk mat og kultur var i fokus. Sidan bygdetunet er gamalt, gjorde det ogs\u00e5 noko med stemninga \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 formidle norsk matkultur. B\u00e5de store og sm\u00e5 bes\u00f8kande fekk smake \u00e5 l\u00e6re om ulike typar matrettar som blei \u00a0framstilte, og dei fekk og ta del i ulike matlagingsaktivitetar. M\u00e5let var at dei bes\u00f8kande som tok turen til Volda bygdetun denne dagen, skulle f\u00e5 l\u00e6re om ulike historiske og kulturelle tradisjonar som er knytta til matlaging.<\/p>\n

\"\"
Potetsortane som blei nytta til den praktiske aktiviteten, samt ulike typar krydder. Foto: Malene Hoel Nilsen.<\/figcaption><\/figure>\n

Eg og Vilde heldt til i matstova, der dei bes\u00f8kande fekk l\u00e6re om potet, og vi presenterte ulike potet-typar for dei. Desse var\u00a0mandelpotet, Kerrs pink potet og Asterix potet, som alle blir dyrka i Noreg. Hos oss fekk gjestane lage potetb\u00e5tar av dei tre potetsortane som vi presenterte, samt krydre dei med ulike krydder f\u00f8r dei blei brakt inn i grua for steiking i olje. Dette viste seg \u00e5 vere ein popul\u00e6r aktivitet, d\u00e5 serveringsfatet vi hadde stadig vart tomt for smakspr\u00f8ver.<\/p>\n

\"\"
Oppskj\u00e6ring av mandelpotet som skal bli steikt i grua. Foto: Malene Hoel Nilsen.<\/figcaption><\/figure>\n

Poteta si historie
\n<\/strong>Poteta kom fyrst til Noreg fr\u00e5 S\u00f8r-Amerika p\u00e5 1700-talet. Hernes og Harman (2009, s.184) nemner at det var stor skepsis blant folket d\u00e5 poteta kom til Europa, og det tok lang tid f\u00f8r den allmenne befolkninga s\u00e5g nytteverdien til\u00a0poteta som matvare. Ein kan difor ikkje la vere \u00e5 nemne «potetprestane», som var blant dei fyrste som forstod betydninga poteta hadde for kostholdet, og korleis den var med p\u00e5 \u00e5 avverge matmangel og underern\u00e6ring hos folk flest (Herman & Harman, 2009, s.184). Etter at poteta blei akseptert, tok det ikkje lang tid f\u00f8r den blei dyrka over heile landet. I f\u00f8lgje Hernes og Harman (2009, s.184-185), blei potetdyrking vanlig fordi poteta kan dyrkast p\u00e5 dei fleste stadar, og den gir store avlingar. I l\u00f8pet av dei siste 200 \u00e5ra, har poteta med andre ord vore med p\u00e5 redde mange fr\u00e5 hungersnaud og svolt (Hernes og Harman (2009, s.185). Einar Kr. Holtet nemner blant anna at poteta i stor grad f\u00e5tt konkuranse fr\u00e5 andre r\u00e5varer som ris og pasta i dagens samfunn, noko som har resultert i at forbruket v\u00e5rt har g\u00e5tt betraktelig ned sidan byrjinga p\u00e5 1970-talet (Holtet, 2016)<\/p>\n

F\u00f8rebuing til dagen og erfaring
\n<\/strong>For \u00e5 kunne utf\u00f8re aktiviteten dei bes\u00f8kande kunne ta del i ved v\u00e5r stasjon, var vi n\u00f8ydde til \u00e5 l\u00e5ne utstyr fr\u00e5 h\u00f8gskulen sitt skulekj\u00f8kken. Dette ordna vi i god tid, sik at vi var sikre p\u00e5 at vi hadde det som var naudsynt for \u00e5 gjennomf\u00f8re opplegget vi hadde planlagt. N\u00e5r sj\u00f8lve dagen kom, var det berre for oss \u00e5 hente det ferdigpakka utstyret p\u00e5 skulekj\u00f8kkenet, f\u00f8r vi reiste ned til bygdetunet for \u00e5 lage klar stasjonen v\u00e5r. Vi fekk raskt fyr i grua og monterte steiketakka, samt at vi dekorerte arbeidsborda med blomar og stein. Vi la ogs\u00e5 fram borsjyrer som gav eit kort innblikk i poteta si hitsorie, samt ei oppskrift som gjestane kunne ta med seg. Etter dette byrja vi \u00e5 plassere r\u00e5varene som skulle nyttast utanfor grua. Vi bestemte oss for \u00e5 dele potetene i mindre delar p\u00e5 f\u00f8rehand av arrangementet, slik at vi var sikre p\u00e5 at det skulle bli nok poteter til dei bes\u00f8kande som ville lage potetb\u00e5tar saman med oss.<\/p>\n

Oppskrift p\u00e5 steikte potetb\u00e5tar i grue<\/span>
\n– Potetb\u00e5tar av typen Asterix, Kerrs pink eller Mandel
\n– Valfritt krydder, til d\u00f8mes: maldonsalt, pommes frites, oregano, grillkrydder
\n– Olje til steiking<\/em><\/p>\n

Det tok ikkje lang tid f\u00f8r dei seks plassane vi hadde utanfor matsova var opptekne av bes\u00f8kande som ville lage potetb\u00e5tar, og vi heiv oss rundt med presentasjon og praktisk arbeid. Borna spesielt, tykte det var stas \u00e5 lage «pommes frites fr\u00e5 botnen av». Utover dagen kom fleire gjestar til og ville ta del i aktiviteten v\u00e5r, men grunna mykje r\u00f8yk inne i grua var eg og Vilde n\u00f8ydde til \u00e5 ta hyppige pauser. Dette f\u00f8rte til at det periodevis hopa seg opp med usteikte potetb\u00e5tar i grua, men dette gjekk seg til d\u00e5 vi etter kvart byrja \u00e5 bevege oss rundt p\u00e5 bygdetunet for \u00e5 servere gjestane dei ferdigsteikte potetb\u00e5tane.<\/p>\n

\"\"
Potetb\u00e5tar som blir steikt i grua. Foto: Malene Hoel Nilsen.<\/figcaption><\/figure>\n

Til ei anna anledning trur eg at vi ville nytta matsova berre som eit museumshus med fyr i grua for dei bes\u00f8kande, og heller ta f\u00f8re oss alt av matlaging p\u00e5 b\u00e5lpanne utanfor denne stova. D\u00e5 hadde gjestane ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad f\u00e5tt vore med p\u00e5 prosessen fr\u00e5 A-\u00c5, og betre sett korleis poteta endrar seg fr\u00e5 r\u00e5 til steikt.<\/p>\n

\"\"
Volda bygdetun, Haualeite. Foto: Malene Hoel Nilsen.<\/figcaption><\/figure>\n

Kjelder<\/strong><\/p>\n