{"id":136,"date":"2017-11-26T19:38:52","date_gmt":"2017-11-26T18:38:52","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/?p=136"},"modified":"2017-11-26T19:38:52","modified_gmt":"2017-11-26T18:38:52","slug":"takkebakst-og-smakaker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/2017\/11\/26\/takkebakst-og-smakaker\/","title":{"rendered":"Takkebakst og sm\u00e5kaker"},"content":{"rendered":"

Det n\u00e6rmar seg jul, og fjerde samling er no gjennomf\u00f8rt. Ein l\u00e6rerik og sosial samankomst der latteren satt laust og mj\u00f8let flaug for \u00e5 seie det mildt. Slik g\u00e5r det n\u00e5r det er takkebakst som skal lagast p\u00e5 skulekj\u00f8kenet til h\u00f8gskulen.<\/p>\n

No er flatbr\u00f8d og serinakaker ferdiglaga. Prosessen med \u00e5 lage desse har vore s\u00e6rs fin, d\u00e5 eg har f\u00e5tt med meg b\u00e5de mor (oldemor) og mormor i bakstelaginga. Dette har vore ei l\u00e6rerik erfaring for oss alle tre, d\u00e5 berre eg har laga flatbr\u00f8d f\u00f8r. Kven skulle trudd at eg kunne l\u00e6re mine bakstef\u00f8rebilete noko, dei som kan alt?<\/p>\n

\"\"
I dag har tre generasjonar vore i sving p\u00e5 baksterommet til mor. B\u00e5de mormor og mor tykte det var kjekt \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re om denne typen tradisjonsbakst fr\u00e5 den «yngre garde», til tross for at dei begge to er drivne lefsebakarar og har kjevleteknikken innanbords. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Jula, ei h\u00f8gtid som blei n\u00f8ye planlagt<\/strong>
\nF\u00f8r i tida var ein heilt avhengig av \u00e5 planlegge fram i tid, og juleforberedelsane var intet untak. I f\u00f8lgje Sissel Brunstad og John Roald Pettersen fulgte juleplanlegginga \u00e5rstidene, og byrja s\u00e5 tidleg som i februar-mars i h\u00f8ve vinterfiske. Vidare blei korns\u00e5iinga om v\u00e5ren avgjerande for julebaksten, medan slaktinga og kornhaustinga om hausten skulle sikre det gode julem\u00e5ltidet, samt ulike typar bakstverk (Brunstad & Pettersen, 2007, s.12).<\/p>\n

Korn<\/strong>
\nI h\u00f8ve julebaksten var ein heilt avhengig av korn. N\u00e5r ein p\u00e5 Sunnm\u00f8re brukte ordet «korn», var det bygg dei meinte. Denne kornsorten blei ogs\u00e5 kalla grynmj\u00f8l, og kunne blant anna bli brukt i flatbr\u00f8d og i graut (Brunstad & Pettersen, 2007, s. 17). Ein kunne og skilje namnet p\u00e5 mj\u00f8let etter kva som var f\u00f8rem\u00e5let med det. Kokemj\u00f8l blei brukt til suppe og graut, medan bakstemj\u00f8let blei brukt i h\u00f8ve bakinga. Dette mj\u00f8let trengte ikkje \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 s\u00e6rs fint, og det kunne derfor vere noks\u00e5 grovkorna. Likevel var ein «p\u00e5passelege med \u00e5 leggje det beste kornet til side til ekstra fint flatbr\u00f8d og lefser til jul» (Brunstad & Pettersen, 2007, s.17).<\/p>\n

Flatbr\u00f8d<\/strong>
\nI f\u00f8lgje Arne Brimi og Ardis Kaspersen (2004, s.102) er det ikkje mange nasjonalrettar som kan m\u00e5le seg med flatbr\u00f8det. Kanskje kan dette vere fordi flatbr\u00f8det har vore ein del av den norske kosten i fleire generasjonar? Ingebj\u00f8rg Lyster og Olaug Myrhol Hatl\u00f8y (2012, s. 140) nemner at flatbr\u00f8d var ein s\u00e6rs viktig del av kosthaldet f\u00f8r, og at det blei nytta til dei fleste m\u00e5ltid gjennom heile \u00e5ret. Dette var mogleg d\u00e5 flatbr\u00f8det heldt seg lenge, om det berre blei oppbevart luftig og t\u00f8rt.<\/p>\n

\"\"
Leiv p\u00e5 steiketakke, snart klar for \u00e5 bli snudd. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Oppskrifta som eg nytta meg av fekk eg utdelt p\u00e5 samling 18.11.17. Dette var ei oppskrift eg tykte var enkel \u00e5 arbeide med, og lett lot seg kjevle ut.<\/p>\n

Oppskrift: ca 16-18 stk<\/span>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0<\/em>I tillegg treng du:<\/span>
\n250 gram byggmj\u00f8l \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Bakstemj\u00f8l: like delar bygg- og kveitemj\u00f8l
\n250 gram sammalt rugmj\u00f8l \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Steiketakke: skal st\u00e5 p\u00e5 7-8
\n250 gram kveitemj\u00f8l \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Rutakjevle
\n2 ts salt \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Bakstepinnar
\n6 dl lunka vatn \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Bakstunderlag av til d\u00f8mes t\u00f8y<\/p>\n

Fyrst blanda vi alle dei t\u00f8rre ingrediensene i ein bakstebolle. Deretter sette vi til vatnet og knadde deiga godt saman. Den skulle bli smidig og passe fast. N\u00e5r deiga var god \u00e5 arbeide med, vog vi opp emner p\u00e5 80 gram. Av denne deiga fekk vi 16 emner, desse trilla vi runde f\u00f8r vi byrja \u00e5 kjevle dei ut til leivar p\u00e5 baksteunderlag.<\/p>\n

\"\"
Mj\u00f8l av ulike slag, salt og vatn klar for \u00e5 bli knadd til smidig flatbr\u00f8ddeig. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Leivane skulle vere s\u00e5 tynne som mogleg, og for at dei skulle bli jamne var det naudsynt \u00e5 snu emnet fleire gongar. Her var bakstemj\u00f8let avgjerande for at leivane skulle vere enkle \u00e5 handtere. N\u00e5r leivane var store nok, hadde vi dei p\u00e5 steiketakka. Der blei leivane venda p\u00e5 etter kvart som dei blei gylne. D\u00e5 kosta vi ogs\u00e5 takka rein for bakstemj\u00f8l.<\/p>\n

\"\"
Ferdig trilla emne klar for utbaking, og ferdigkjevla leiv p\u00e5 t\u00f8ystykke. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r dette var gjort la vi flattbr\u00f8da p\u00e5 eit trebrett som var dekt med eit klede, f\u00f8r vi byrja prosessen p\u00e5 nytt. N\u00e5r alle flattbr\u00f8da var ferdigsteikte, bretta vi dei og la dei i ei kaketine.<\/p>\n

\"\"
Ferdiglaga flatbr\u00f8d f\u00f8r og etter bretting. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Serinakaker<\/strong>
\nSerinakaker har i fleire \u00e5r vore tradisjon \u00e5 lage i min familie. S\u00e6rleg i 2014 fekk vi forspist oss p\u00e5 denne sm\u00e5kakesorten, d\u00e5 mormor med eit uhell firedobla oppskrifta. D\u00e5 blei det laga heile 600 serinakaker!\u00a0Denne gongen leste vi gjennom oppskrifta to gongar, berre for \u00e5 vere p\u00e5 den sikre sida.<\/p>\n

\"\"
Ferdiglaga serinakaker «att\u00e5t» ein kaffit\u00e5r. Dette var smakfult! Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Oppskrift:<\/span>
\n300 gram margarin
\n9 dl kveitemj\u00f8l
\n4 ts bakepulver
\n2 ts vaniljesukker
\n3 dl sukker
\n3 egg (eit skal nyttast til pensling)
\n20 stk mandlar (dess skal grovhakkast)
\n\u00d8nska mengde perlesukker<\/p>\n

Steiketemperatur: 200 grader
\nSteiketid: ca. 10 min.<\/p>\n

F\u00f8rst smuldra vi mj\u00f8l og sm\u00f8r saman i ein bakebolle. Deretter blanda vi inn resten av dei t\u00f8rre ingrediensane. Dei to egga som blei nytta i sj\u00f8lve baksten, blei piska lett saman f\u00f8r dei blir helt over i bakebollen med dei andre ingrediensane. Deiga blei s\u00e5 elta til den blei fast og fin (ca. 3-4 min). Etterp\u00e5 blei deiga knadd for hand, slik at vi fekk ut mesteparten av lufta. Vidare delte vi deiga i 8 passeleg store emne. Desse trilla vi til p\u00f8lser som vi deretter delte i ca. 1,5 cm store bitar.<\/p>\n

\"\"
Rulla Serinakakedeig, kulem\u00e5l, storleik og m\u00f8nster. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Bitane forma vi til kuler som blei plassert p\u00e5 bakebrett. N\u00e5r brettet var fullt pressa vi kulene flate med ein gaffel. Deretter blei dei pensla og p\u00e5f\u00f8rt mandelmasse og perlesukker.<\/p>\n

\"\"
Serinakaker klare for \u00e5 bli steikte. Foto: Malene Hoel Nilsen<\/figcaption><\/figure>\n

Etter dette blei dei flate deigkulene plassert i omnen i ca. 10 min, til dei var gylne p\u00e5 toppen. Dei blei deretter avkj\u00f8lt p\u00e5 rist og plassert i kakeboks.<\/p>\n

Refleksjon kring bakstetradisjonar<\/strong>
\nFor dei fleste er jula ei h\u00f8gtid som har stor betydning, b\u00e5de n\u00e5r det kjem til tradisjonar kring bakst og m\u00e5ltid, og ikkje minst familiehygge. Med tanke p\u00e5 arbeidet som f\u00f8r i tida blei lagt ned i julef\u00f8rebuinga, er det ikkje vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 kontrastane til dagens moderne samfunn. Ofte kan ein ty til lette l\u00f8ysingar, dette gjeld ogs\u00e5 julematen og julebaksten. Kanskje er det difor lurt at vi i f\u00f8rjulstida tek oss tid til \u00e5 tenke over handverket og kunnskapen som ligg til grunn, for at det er mogleg for oss \u00e5 handle desse produkta som er s\u00e6reigne for juletida. Ikkje minst m\u00e5 vi hugse p\u00e5 dei som held tradisjonane ved like.<\/p>\n

Kjelder
\n<\/strong>Brimi, A & Kaspersen, A. (2004).\u00a0Norske nasjonalretter – en matglad reise i v\u00e5rt eget land.<\/em> Oslo: Norsk Fakta Forlag as.<\/p>\n

Brunstad, S & Pettersen, J. R. (2007).\u00a0Den gamle sunnm\u00f8rsjula.\u00a0<\/em>Vind forlag.<\/p>\n

Lyster, I & Hatl\u00f8y, O. M. (2012).\u00a0Go’ bitar fr\u00e5 besta si kokebok – tradisjonsmat fr\u00e5 Sunnm\u00f8re.\u00a0<\/em>Sanseleg forlag DA.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det n\u00e6rmar seg jul, og fjerde samling er no gjennomf\u00f8rt. Ein l\u00e6rerik og sosial samankomst der latteren satt laust og mj\u00f8let flaug for \u00e5 seie det mildt. Slik g\u00e5r det n\u00e5r det er takkebakst som skal lagast p\u00e5 skulekj\u00f8kenet til h\u00f8gskulen. No er flatbr\u00f8d og serinakaker ferdiglaga. Prosessen med \u00e5 lage desse har vore s\u00e6rs … Fortsett \u00e5 lese Takkebakst og sm\u00e5kaker<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":164,"featured_media":173,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/users\/164"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":174,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136\/revisions\/174"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/media\/173"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=136"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/maleneni\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=136"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}