Kategori: Ukategorisert

Biblioteket i Kristiansund kommune

På biblioteket i Kristiansund har man en egen avdeling med bare lokalhistorie.  Den inneholder de aller fleste bøkene som er skrevet om Kristiansund og en del fra fylket i Nordmøre.

Avdelingen har ikke så mange kirkebøker på grunn av at de fleste i Kristiansund gikk tapt i en brann. De har erstattet de fleste kirkebøkene med Thurn Christensens arkiv, som inneholder 23 håndskrevne bøker med oversikt over slekter i Kristiansund. De har også folketellinger fra arkiver.

Det finnes to årbøker om Kristiansund kommune, Nordmøre historie lag: «Årbok for Nordmøre» og Nordmøre Museum: «Nordmøre Årbok». Så har de også Gjemnes minne, Smøla minne, Frei historielag, Hendt og hender i Tingvoll, Minner fra Averøy.

Biblioteket har også Lokalaviser på mikrofilm fra 1837-2007:

Tidens Krav 1906 – 2007, Romsdalsposten 1876 – 1986 (fortsetter under navnet Nordmørsposten), Nordmørsposten 1986 – 1990, Romsdals amtstidende 1837 – 1897 (ukomplett), Møre Dagblad 1927 – 1955, Fosna-arbeideren 1926 – 1929, Nordlandet 1912 – 1913.

De har også lokalhistoriske/genealogiske tidsskrifter som:

Norsk slektshistorisk tidsskrift, – Lokalhistorisk magasin, – Genealogen – medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, – Heimen – lokalhistorisk tidsskrift, – Slekt og data – medlemsblad for DIS-Norge og folketelling fra arkiv.

De har også Bygdebøker som handler om hva som har skjedd i bygder: gards og etter historie og de har  gards historie. Det handler hvem som bodde på gården, alder o.l. Eksempler på bygdebøker: Bondestrid: smaa segner og uppskrifter fraa Nordmøre, Det hendte på Nordmøre, Det skjedde på Nordmøre: 1960-65, Årbøker for Nordmøre museum 1995-2003. De har også By og bygde historie fra Tustna, Gjemnes, Kristiansunds historie, Kristiansund by. De handler om slekter, kulturhistorie o.l.

Som undervisningsmateriale fant jeg: «Lokal og regional Historie», forfattet av Aud Mikkelsen Tretvik.

Jeg testet også ut deres søkesystem Micro mac og der finner man materialet man er ute etter.

 

Ika Møre og Romsdal Arkiv og Kulturformidling

Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal som startet opp i april 2000. Det er fylkeskommunen som eier IKA. KAMR har kvart år faste veker der de tar imot arkivmateriale fra eierne. I 2018 vil dette bli i ukene: 6, 15, 24, 34, 42 og 50. De forklarer videre at man må ta kontakt i god tid, minst to veker i forveien for å avtale.

For å ta imot et privat arkiv må de først vurdere om den har noen form for kulturhistorisk verdi ved arkivet, de kan ikke lagre alt. De tar imot private arkiv fra bedrifter, privatpersoner og lag. De tar også imot arkiv fra Fræna, Giske, Hareid, Norddal, Rauma, Smøla, Stranda, Sunndal, Vanylven og Vestnes. De skal ha betalt for å lagre arkiv fra de bedriftene og organisasjonene som eksisterer i dag.

 

 

Jeg har intervjuet styreleder Sverre Reinert Jansen for å få svar på de ulike spørsmålene som lokalhistoriefaget i Volda ønsker. Han forteller at Nordmøre historielag var det eneste historielaget som eksisterte i Kristiansund i 1920.

Styret består av i dag i tillegg til Jansen, Astrid Mollan som er nestleder og styremedlemmene Kai Grimstad, Tor Larsen og Gudmund Joar Bratrud. For å kontakte historielaget, er telefonnummeret: 91628622.

Jansen forteller videre at «Nordmøre historielag» tar sikte på å formidle kunnskap om hva som har formet Nordmøre til i dag. Her tar de for seg viktige hendelser som har preget denne plassen for å videreformidle kunnskapen til folk i lokalsamfunnet og de som bor utenfor.

Historielaget gir ut årbøker, bøker, kildeskrifter for å videreformidle historiene. De holder også foredrag og møtes jevnlig for å diskutere historier. De bruker også penger av minnefondet til ulike prosjekter for å bevare viktige historier så den ikke forsvinner.

Historielaget deler også ut en pris en gang i året som de kaller kuliprisen. I år gikk den til Karle Gjernes og kona Lilly Erna. Karle Gjernes fikk prisen for han arbeidet godt og trofast med lokalhistorie på Nordmøre og spesielt på Smøla.

Hvordan rekrutterer dere medlemmene?

På hjemmesiden til Nordmøre historielag skriver de at laget består av frivillige tilsluttede medlemmer som bruker av sin fritid for å bevare kunnskap om vår fjerne og nære fortid. Med et medlemskap kan man treffe mange personer som man deler felles interesse med, som lokalhistorie.

Jansen mener at historielaget burde få flere nye medlemmer. De som er medlem i dag er for det meste eldre mennesker og han ønsker flere medlemmer i ulike aldre. Han mener også at medlemstallet på 410 ikke er nok og kjønnsmessig så består flertallet av menn.

Nordmøre operer på ulike måter for å rekruttere medlemmer. Den ene måten er på hjemmesiden, hvor man kan melde seg inn som medlem: http://nordmorehistorielag.no/innmelding/

Jansen forteller at historielaget også rekrutterer medlemmer på felles møter der de holder foredrag. Så langt i år har de hatt tre foredrag og skal ha to til denne våren. Han forteller videre at planene for nærmeste fremtid er å holde fire foredrag på sommeren (juli) og fire på høsten.

Han forklarer at historielaget ikke har noen operativ Facebookside, men de skulle gjerne ha hatt en side for å nå flere. Men de har per dags dato ikke kapasitet nok til å følge opp en slik side. Men han nevner at det finnes to sider som de bruker å legge ut informasjon om historielagets kommende foredrag og referat av de som har vært. Den ene siden heter «Du vet du er fra Kristiansund» og den andre heter «Gamle bilder og slekt fra Smøla».

Vårens foredrag tatt ut i fra hjemmesiden til Nordmøre historielag.

Fylkes konservator for kulturvern i Møre og Romsdal Bjørn Ringstad forklarer at det er det 36 kommuner i Møre og Romsdal som holder på med å lage en kulturminnepenn for deres kommune. Sju eller åtte kommuner er ferdig hittil og målet er å bli ferdig med alle kommunene innen 2020. Han forklarer videre at riksantikvaren har nå videreført midler for å komme i gang med de siste kommunene i Møre og Romsdal, som er på Averøya, Ålesund og Sandøya. Kulturvern sine oppgaver går ut på å holde møter angående kulturminnepennen, lokal mobiliserer kommunene og følge opp kommunene angående arbeidet.

I Kristiansund kommune jobber de med denne kulturminnepennen. Kristiansund kommune vil med dette få en oversikt over de viktige kulturminnene og kulturmiljøene som er i kommunen. Kristiansund Kommune kan selv velge hvilke verneverdige kulturminner som skal inngå i deres kulturminnepenn. En kulturminnepenn gir Kristiansund kommune kunnskap om deres egen lokalhistorie og får dem til å prioritere kulturminne som de vil ta vare på for framtida.

Arkeologi: Kulturvern har planlagt utgravinger på Husøy som er på Frei i Kristiansund kommune. Storsteinen eller ″Helleren″ ligger på østsiden av Husøy, Helleren er en steinalderboplass. Han mener at man kan finne godt bevarte bein og redskaper siden plassen ligger på et område som er tørt og fint. Utgravingen skal foregå på våren/sommeren 2018.

Det er mange ulike elementer som har vært med på å forme Kristiansund by som den fremstår i dag. Klippfisken har vært et av de viktigste produktene byen kunne vokse på og her kommer en kort historie om hvordan dette lot seg gjøre.

Alle de oversjøiske ekspedisjonene rundt omkring i den gamle verden og den nye verden (Amerika) førte til at man ble kjent med nye ideer, varer, tjenester og kunnskap. Alle de nye impulsene var også viktig for utviklingen av ladeplassen Lille-Fosen (Kristiansund). Katolikkene i Europa var også veldig interessert i klippfisk siden de betraktet fisken som den reneste mat. De spiste mye hvitfisk under fastetiden, noe som førte til at de ble en ettertraktet vare.

Det var Nederlenderen Jappe Ippes som var først ute med tiårig enerett på klippfiskesporten fra Norge med sitt hovedområde i Lille-Fosen på slutten av 1600-tallet. Men den store klippfisksuksessen begynte ikke før pionere fra Skottland oppdaget Lade-stedet rundt 1740. Dette var med på at Lille-Fosen ble grunnlagt av Christian VI den 29 juni i 1742 til Christiansund ved kongelig reskript, samme dag som Molde.

Bestefaren til den senere eksportpioneren Nicolay Knudtzon III (1816-1895) flyttet fra Danmark til Kristiansund og bygde opp et opp firma som solgte klippfisk med stor suksess. Nicolay tok over etter hans far døde og klarte med sin kunnskap å få Kristiansund plassert på verdenskartet med sine oversjøiske ekspansjoner. Rikdommen han fikk av klippfiskeksporten brukte han til å investere i Kristiansund slik at byen fikk skole, eldreomsorg, sjukehus, badehus, kulturliv, brannvesen, kunstforening, breiere gater og organiserte de som skulle styre banken der han stod for sikkerheten. Under andre verdenskrig brant byen ned men de bygde den opp igjen som mange andre byer i resten av landet.

I dag består byen av flere øyer som heter Gomalandet/Kirkelandet, Nordlandet, Omlandet og Grip øykommune, litt av Bremsnes kommune og Frei Kommune. Innbyggertallet har i dag steget til 24 348. Byen har i dag blitt en stor by som inneholder et sprudlende kulturliv med opera, festivaler, flere museer som klippfiskmuseet. Den har også mange restauranter og butikker som også trekker til seg turister fra hele verden.

Velkommen til Høgskulen i Volda. Dette er ditt første innlegg. Rediger eller slett den, og begynn å blogge!