{"id":177,"date":"2019-04-03T13:36:49","date_gmt":"2019-04-03T11:36:49","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/?p=177"},"modified":"2019-04-03T13:36:49","modified_gmt":"2019-04-03T11:36:49","slug":"hedvig-mollestad-trio-jazz-som-holder-deg-vaken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/2019\/04\/03\/hedvig-mollestad-trio-jazz-som-holder-deg-vaken\/","title":{"rendered":"Hedvig Mollestad Trio \u2013 Jazz som holder deg v\u00e5ken"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Foto: Camilla\nSolev\u00e5g Viken<\/p>\n\n\n\n

Hedvig Mollestad trio er et band som spiller en god blanding av jazz og rock, ogs\u00e5 kalt powerjazz. Gruppen ble satt sammen etter at Hedvig Mollestad vant Molde Jazzfestivals talentpris i 2009, og ble nominert til Spellemannprisen 2013 i klassen rock for \u00abAll Of Them Witches\u00bb. Bandet best\u00e5r av Hedvig Mollestad Thomassen p\u00e5 gitar, Ellen Brekken p\u00e5 bass, og Ivar Loe Bj\u00f8rnstad p\u00e5 trommer. Den 8. mars holdt de en konsert i foajeen i Parken Kulturhus, rett opp trappene forbi hovedsalen. \u00c5 g\u00e5 inn dit kjentes som \u00e5 g\u00e5 rett inn i en jazzklubb. Der var en m\u00f8rk og r\u00f8d belysning, og en stor del av publikum hadde allerede et glass i handa. Bandet gikk p\u00e5 scena til stor jubel fem over ni, alle tre if\u00f8rt kjoler for \u00e5 feire kvinnedagen. Mollestad spurte om alle satt godt, som ble m\u00f8tt med bekreftende lyder fra lokalet. De satte i gang med \u00e5 spille, men det var en antydning til at noe ikke var som det skulle v\u00e6re. Mollestad gikk ganske fort ned til lydbordet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kommunisere med dem, men det s\u00e5 ikke ut til \u00e5 l\u00f8se noe. Til tross for det fortsatte de \u00e5 spille hele l\u00e5ta igjennom, hele ti minutter, og jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig, jeg h\u00f8rer sjeldent s\u00e5 r\u00e5 musikk live. Da de var ferdige sa de klart ifra om at ingen av dem hadde nok lyd i monitor, en klar irritasjon over det, men da ble det iallfall fikset. Den neste l\u00e5ta var roligere, men den hadde fortsatt mye kraft i seg. Brekken skiftet ut el-bassen sin for en kontrabass, og viste ogs\u00e5 der evner p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Selv om det de spiller kan kalles jazz, er det ikke den tradisjonelle variasjonen av denne sjangeren som ble mitt inntrykk av det. Jazz har ved tidligere anledninger gjort meg sv\u00e6rt s\u00f8vnig, men denne framf\u00f8relsen holdt meg v\u00e5ken med god margin. Det kan virkelig kalles powerjazz. Alle sangene varte omtrent mellom fire og ti minutter, og selv uten en vokalist klarte de \u00e5 uttrykke energien i l\u00e5tene gjennom et synlig samspill med hverandre. I forhold til publikum gikk Mollestad og Brekken til og med ned og spilte blant dem noen ganger. De hadde absolutt ingen problemer med \u00e5 fylle rommet med lyd n\u00e5r sangene n\u00e5dde sine h\u00f8ydepunkt, og selv f\u00f8r og etter dem sto de p\u00e5 for \u00e5 gi en fantastisk musikalsk opplevelse. Omtrent halvveis inn i konserten begynte de \u00e5 ta en solo hver mellom sangene, f\u00f8rst gitar, s\u00e5 bass, og til slutt, trommer. De var lagt til omtrent mellom den fjerde og den \u00e5ttende sangen. De uttrykte alle noe helt spesielt, men jeg kan ikke helt sette fingeren p\u00e5 hva. Brekken brukte her kontrabassen igjen, og hun fikk virkelig vise hva hun var god for. Bj\u00f8rnstads trommesolo brakte ogs\u00e5 en ny mening til det ordet for meg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Camilla Solev\u00e5g Viken<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Alt i alt viste de meg at de er meget dyktige musikere, b\u00e5de p\u00e5 egenh\u00e5nd og som et band. Den siste l\u00e5ta var like r\u00e5 som den f\u00f8rste, en veldig passende avslutning, men publikum ville ha mer, og til st\u00e5ende applaus gikk de opp p\u00e5 scenen igjen for \u00e5 gj\u00f8re et ekstranummer. Da det var ferdig hadde de spilt i litt over en time, og selv om det var satt av to timer til konserten f\u00f8lte jeg at alle mine forventninger hadde blitt overg\u00e5tt med milesteg. De nevnte aldri navnet p\u00e5 noen av l\u00e5tene de spilte, og for meg som aldri hadde h\u00f8rt p\u00e5 dem f\u00f8r var det kanskje ikke ideelt, men det er mulig det var et bevisst valg for ikke \u00e5 distrahere fra musikken. Jeg vil gi denne konserten terningkast 6 fordi den viste meg en ny side av en sjanger jeg ikke trodde jeg kunne like. <\/p>\n\n\n\n

Den siste l\u00e5ta var like r\u00e5 som den f\u00f8rste, en veldig passende avslutning, men publikum ville ha mer, og til st\u00e5ende applaus gikk de opp p\u00e5 scenen igjen for \u00e5 gj\u00f8re et ekstranummer. Da det var ferdig hadde de spilt i litt over en time, og selv om det var satt av to timer til konserten f\u00f8lte jeg at alle mine forventninger hadde blitt overg\u00e5tt med milesteg. De nevnte aldri navnet p\u00e5 noen av l\u00e5tene de spilte, og for meg som aldri hadde h\u00f8rt p\u00e5 dem f\u00f8r var det kanskje ikke ideelt, men det er mulig det var et bevisst valg for ikke \u00e5 distrahere fra musikken. Jeg vil gi denne konserten terningkast 6 fordi den viste meg en ny side av en sjanger jeg ikke trodde jeg kunne like. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Foto: Camilla Solev\u00e5g Viken Hedvig Mollestad trio er et band som spiller en god blanding av jazz og rock, ogs\u00e5 kalt powerjazz. Gruppen ble satt sammen etter at Hedvig Mollestad vant Molde Jazzfestivals talentpris i 2009, og ble nominert til Spellemannprisen 2013 i klassen rock for \u00abAll Of Them Witches\u00bb. Bandet best\u00e5r av Hedvig Mollestad … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abHedvig Mollestad Trio \u2013 Jazz som holder deg v\u00e5ken\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":204,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/177"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/204"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=177"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/177\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":195,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/177\/revisions\/195"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=177"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=177"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=177"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}