{"id":128,"date":"2017-05-08T09:46:11","date_gmt":"2017-05-08T07:46:11","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/?p=128"},"modified":"2017-05-08T09:46:11","modified_gmt":"2017-05-08T07:46:11","slug":"det-norske-teater-edda","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/2017\/05\/08\/det-norske-teater-edda\/","title":{"rendered":"Det Norske Teater: Edda"},"content":{"rendered":"

Oslo 18. april 2017<\/em>
\n Bilde og tekst av Christian Alhaug<\/em><\/p>\n

<\/strong><\/p>\n

Not at all similar are the race of the immortal gods and the race of men who walk upon the earth<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 -Homer<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Edda er i f\u00f8rste omgang en kulturarv.
\nDikt overlevert fra generasjoners muntlig tradisjon for s\u00e5 \u00e5 bli skrevet ned i middelalderen i det disse var i ferd \u00e5 d\u00f8 ut.
\nDe norr\u00f8ne gudenes liv og virke, ikke en enhetlig kanon, men en samling av historier, ofte med forskjellige\u00a0 detaljer, er blitt brakt til scenen av det norske teater denne v\u00e5ren.
\nkort oppsummert var dette en teateropplevelse jeg vil b\u00e6re med meg i lang tid, musikken som var skrevet til stykket var b\u00e5de skilt fra handlingen p\u00e5 overflaten, og snakket tematisk om hva som skjedde.
\nJeg gitt denne opplevelsen en karakter 8\/10, noe jeg skal utdype mine tanker mer om hvorfor.<\/p>\n

Plott\/narrativ<\/strong>; Plottet av forestillingen er basert p\u00e5 Jon Fosse sin bearbeiding av edda-diktene, vi m\u00f8ter Odin (Henrik Rafaelsen) i det han henger seg selv fra Yggdrasil, verdenstreet. En ofring av seg selv, til seg selv. Ved dette ofret, blir han i stand til \u00e5 se fortid, samtid og fremtid ved hjelp av Volvens (Gjertrud Jynge) makt. Fra min forst\u00e5else av stykket, spiller resten av forestillingen seg ut fra volvens syner av gudenes virke. Fra kjempen Ymir, hvis lik Odin brukte til \u00e5 skape verden, til Tors (Frode Winther) eventyr, helt til Ragnarok selv. Dette er kunnskapen Odin m\u00e5 gjenvinne ved sitt offer etter \u00e5 ha latt seg gro gammel og skral.<\/p>\n

Dramaturgi<\/strong>; P\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8ler jeg at det er her forestillingen hever seg til noe helt s\u00e6rskilt, men ogs\u00e5 har latt \u00f8ynene bestille mer enn kjeften kan svare for. Gudene blir presentert p\u00e5 en m\u00e5te det aldri ville ha sl\u00e5tt meg at de kunne v\u00e6rt som, men som ikke strider mot teksten i sitt vesen. Tor er ikke det r\u00f8dh\u00e5rede symbolet for maskulinitet vi gjerne tenker oss ham, men en krysning av de verste homoseksuelle stereotyper og en tidlig 80-talls glam\/puddelrocker. Ty (Joachim Rafaelsen) er ikke stoisk og streng, men en fnisete sykofant. Fr\u00f8y (Ola G. Furuseth) og Fr\u00f8ya (Renate Reinsve) er st\u00f8pt i formen av progrocken, mens Frigg (Marianne Krogh) desperat pr\u00f8ver \u00e5 holde fasaden, midt i et mentalt sammenbrudd for\u00e5rsaket av Balders d\u00f8d. Gudene er ikke sympatiske, og det er ikke meningen at de skal v\u00e6re det.
\nScenene skifter mellom det dypsindige og magiske n\u00e5r r\u00f8yk og lys med en voiceover er alene om \u00e5 fortelle historiene. Til det glorete og kunstige i deler av spillet, f\u00f8r det utvikler seg til en estetisk kunstnerisk bestemthet som er en del av noh teaterets tradisjon. Jeg har den ytterste respekt for visjonen regiss\u00f8r Robert Wilson klarte \u00e5 bringe til verden, men mitt eneste utest\u00e5ende er at det virket for meg, som at skuespillerne gjorde jobben sin, uten at de klarte \u00e5 formidle et personlig eierskap av rollene sine. Det s\u00e5 mer ut som at de satte sin tillit til regiss\u00f8rens instruks og fulgte den fremfor sin indre impuls.<\/p>\n

Musikken<\/strong>; Jeg var ikke i forkant klar over Cocorosie, som i samarbeid med Arvo P\u00e4rt har komponert musikken i forestillingen. tekstene er rotfestet i moderne problemer og paradigmer, men de snakker karakterenes motivasjoner og dilemmaer. Selv om musikken er ankret i scenene, flyter den som en b\u00f8ye p\u00e5 dagens emner. Fremf\u00f8relsene av disse sangene er ikke noe jeg ville kalt vakkert, men det er ikke dens intensjon om \u00e5 v\u00e6re det heller. Man lever seg inn musikken fordi man er investert i betydningen dens, ikke fordi fremf\u00f8relsen er teknisk imponerende. Etter \u00e5 ha sett forestillingen, gjorde jeg en liten innsats til \u00e5 skaffe musikken selv, hvis jeg m\u00e5tte kj\u00f8pe den p\u00e5 iTunes, eller laget en liste p\u00e5 spotify hadde det v\u00e6rt greit, dessverre er den enda begrenset til scenen p\u00e5 det norske teater.<\/p>\n

Temaer<\/strong>; Odins reise i denne forestillingen traff meg n\u00e6rt innp\u00e5 beinet. Den tok opp viktige temaer som at terror n\u00e6res av b\u00e5de eget hat s\u00e5 vel som andres hat mot det. Hvordan en kan bli oppspist av de psykiske arrene man pr\u00f8ver \u00e5 begrave. Hvordan kj\u00f8nnsroller er noe kunstig vi bygger i oss selv, og fordamper hvis vi ikke tar hensyn til dem. Den viktigste og personlig s\u00e5reste temaet jeg s\u00e5 var dog hvordan senilitet og nedsatte \u00e5ndsevner setter inn frykt og desperasjon hos de som opplever det. Odin blir vist \u00e5 reagere til de fleste situasjoner med en d\u00e5res latter, men n\u00e5r han blir spurt til r\u00e5ds, pr\u00f8ver han kun \u00e5 danse seg vekk fra sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg har sett det f\u00e5rete smilet som desperat pr\u00f8ver \u00e5 skjule frykten i \u00f8ynene f\u00f8r, og \u00e5 m\u00f8te det igjen var vondt p\u00e5 en reflektiv m\u00e5te. Som Odin selv sier<\/p>\n

Hugin (Tanken) og Munin (Minne)
\nHver morgen flyr
\nVidt over veldige jord;
\njeg er redd for Hugin
\nkan han rekke tilbake?
\nmen enda mer for Munin.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 -Grimnesm\u00e5l<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oslo 18. april 2017 Bilde og tekst av Christian Alhaug Not at all similar are the race of the immortal gods and the race of men who walk upon the earth \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 -Homer Edda er i f\u00f8rste omgang en kulturarv. Dikt overlevert fra generasjoners muntlig tradisjon for s\u00e5 \u00e5 bli skrevet ned i middelalderen i … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abDet Norske Teater: Edda\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":108,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/128"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/108"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=128"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/128\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":130,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/128\/revisions\/130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=128"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=128"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/konsertbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=128"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}