{"id":636,"date":"2016-03-22T14:41:52","date_gmt":"2016-03-22T13:41:52","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=636"},"modified":"2016-04-10T13:13:09","modified_gmt":"2016-04-10T11:13:09","slug":"da-laerarskulen-hadde-eige-smabruk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2016\/03\/22\/da-laerarskulen-hadde-eige-smabruk\/","title":{"rendered":"D\u00e5 l\u00e6rarskulen hadde eige sm\u00e5bruk"},"content":{"rendered":"

Johann Folkestad kan meir enn IT – han er ogs\u00e5 ein kunnskapsrik lokalhistorikar – og l\u00e6rarh\u00f8gskulen i Volda har han mange bilde av p\u00e5 kontorveggen sin.<\/p>\n

\"Volda-l\u00e6rarskule-sm\u00e5bruk\"<\/a>
Volda l\u00e6rarskule. Postkort.<\/figcaption><\/figure>\n

Eitt av bilda til Johann Folkestad er ein reproduksjon av eit postkort (Einerett Fr. Svendsens Bokhandel) og syner det som ein gong var. Kaarstad-huset stod ferdig i 1922 og stig fram i bakgrunnen. I\u00a0forgrunnen ser ein ei demning og ein dam – H\u00e5myrelva har sidan vorte lagt i r\u00f8r. Elva renn under dagens grusbaner.<\/p>\n

Mellom dammen og Kaarstad-huset ser ein ei hes med turrgras. Og nysl\u00e5tte markar og eitt av fleire hus som utgjorde\u00a0sm\u00e5bruket til l\u00e6rarskulen. I dag er det\u00a0husa til\u00a0Avdeling for kulturfag som st\u00e5r der sm\u00e5bruket ein gong l\u00e5g.<\/p>\n

N\u00e5r eg ser dette bildet f\u00e5r eg assosiasjonar til universitet som ogs\u00e5 andre stader i verda n\u00e6rast\u00a0veks ut av jorda. Sj\u00e5 til d\u00f8mes det fantastiske Kings College i Cambridge<\/a>:<\/p>\n

\"Kings<\/a>
Kings College, Cambridge. Foto: Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n

Eivind Indres\u00f8vde har skrive om sm\u00e5bruket ved l\u00e6rarskulen i jubileumsboka fr\u00e5 1995 som Peder Bergem redigerte. Indres\u00f8vde skriv at rektor Kaarstad kj\u00f8pte sm\u00e5bruket i 1916 og l\u00e6rarskulen dreiv det i ca 40 \u00e5r. – L\u00e6rarskulen i Volda var den einaste med eige sm\u00e5bruk, skriv\u00a0Indres\u00f8vde. Elevane ved skulen\u00a0arbeidde p\u00e5 sm\u00e5bruket som ein naturleg del av tida ved skulen – og dei fleste av dei kom d\u00e5 ogs\u00e5 fr\u00e5 gard. Vestlandsl\u00e6rarane var ikkje redde for \u00e5 f\u00e5 skit p\u00e5 fingrane sj\u00f8lv om dei var i ferd med \u00e5 ta h\u00f8gare utdanning.<\/p>\n

P\u00e5 sm\u00e5bruket vart det dyrka poteter, rotvekster og andre gr\u00f8nsaker. Der var 3-4 mj\u00f8lkekyr, ungdyr og ein hest. Etterkvart vart det meir av hagebruk. Hagebruket og etterkvart l\u00e6rarskulehagen vart ogs\u00e5 element i undervisninga ved skulen.<\/p>\n

Elevane fekk varm mat p\u00e5 skulen – dei var p\u00e5 det meste oppe i over 400 l\u00e6rarskuleelevar! Sm\u00e5bruket var ein viktig del av drifta av skulen. 10-12 grisar vart f\u00f8dde fram p\u00e5 h\u00f8gskulen\u00a0og levde stort sett p\u00e5\u00a0matavfall fr\u00e5\u00a0skulekj\u00f8kenet. S\u00e5 lenge l\u00e6rarskulen stort sett hadde utedo vart ogs\u00e5 denne ressursen utnytta p\u00e5 sm\u00e5bruket.\u00a0S\u00e5 l\u00e6rarskulen hadde eit samanhengande system med sj\u00f8lvberging, kjeldesortering og ressurstnytting.<\/p>\n

Jubileumsboka fr\u00e5 1995 er tilgjengeleg ogs\u00e5 p\u00e5 internett gjennom Nasjonalbiblioteket.<\/a><\/p>\n

Les meir om skulestaden Volda\u00a0p\u00e5 lokalhistoriewiki<\/a>. Der er ogs\u00e5 eit anna bilde fr\u00e5 «ei tid var» ….<\/p>\n

\"Kaarstad-huset-lokalhistorie-wiki-1950\"<\/a>
Kaarstad-huset (ca 1950. (Lokalhistorie-wiki)<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Johann Folkestad kan meir enn IT – han er ogs\u00e5 ein kunnskapsrik lokalhistorikar – og l\u00e6rarh\u00f8gskulen i Volda har han mange bilde av p\u00e5 kontorveggen sin. Eitt av bilda til Johann Folkestad er ein reproduksjon av eit postkort (Einerett Fr. Svendsens Bokhandel) og syner det som ein gong var. Kaarstad-huset stod ferdig i 1922 og … Fortsett \u00e5 lese D\u00e5 l\u00e6rarskulen hadde eige sm\u00e5bruk<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/636"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=636"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/636\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":664,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/636\/revisions\/664"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=636"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=636"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=636"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}