{"id":3676,"date":"2023-02-23T10:00:37","date_gmt":"2023-02-23T09:00:37","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=3676"},"modified":"2023-02-23T10:29:50","modified_gmt":"2023-02-23T09:29:50","slug":"norskopplaering-for-internasjonale-tilsette-fra-individuell-prioritering-til-institusjonelt-ansvar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2023\/02\/23\/norskopplaering-for-internasjonale-tilsette-fra-individuell-prioritering-til-institusjonelt-ansvar\/","title":{"rendered":"Norskoppl\u00e6ring for internasjonale tilsette: Fr\u00e5 individuell prioritering til institusjonelt ansvar?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a>
S\u00f8r-Afrikanske Patrick Ncube 1972: Truleg den f\u00f8rste internasjonale tilsette p\u00e5 DH-skulen, og tilsett p\u00e5 Avdeling for mediefag. Han fekk neppe kurs i norsk, men kunne svensk.
Foto: Ketil Jarl Halse. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etter initiativ fr\u00e5 fagleg hald<\/a> inviterte H\u00f8gskulen i Volda to tilsette ved Universitetet i Bergen til \u00e5 kome til Volda for \u00e5 innleie p\u00e5 eit seminar om norskoppl\u00e6ring for internasjonale tilsette, og det skjedde 22. februar – med oppm\u00f8te fr\u00e5 vel 20 HVO-tilsette i Vesle BK-auditorium<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Professor Ann-Kristin Helland Gujord<\/a> og universitetslektor Else Berit Molde<\/a> formidla b\u00e5de forsking og praksis p\u00e5 temaet. Gujord har blant anna leia prosjektet \u00abNorsk i akademia\u00bb (NINJA)<\/a>. I prosjektet vart internasjonale tilsette intervjua om deira opplevingar av behov for norskoppl\u00e6ring, l\u00f8ynde og motstridande forventningar, og tilbod om norskoppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Her er ei av publiseringane fr\u00e5 prosjektet:<\/p>\n\n\n\n

Vilk\u00e5r for l\u00e6ring og bruk av andrespr\u00e5k i akademia.  Internasjonalt tilsette sine erfaringar med spr\u00e5k p\u00e5 norske universitet og h\u00f8gskular i lys av r\u00e5dande spr\u00e5kpolitikk.<\/a><\/p>\n\n\n\n

For meg var eit sentralt funn fr\u00e5 forskinga til Helland Gujord og Molde at h\u00f8gskular og universitet ikkje har felles retningsliner for norskoppl\u00e6ring er heller ikkje stiller tydelege krav til internasjonale tilsette om norskkurs – og det ser ut til \u00e5 vere sv\u00e6rt f\u00e5 internasjonale tilsette som f\u00e5r bruke ein del av arbeidstida p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg norsk. Det er alts\u00e5 i stor grad opp til den einskilde tilsette sj\u00f8lv om han eller ho \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re seg norsk. Og n\u00e5r norskoppl\u00e6ringa g\u00e5r bra s\u00e5 handlar det gjerne om sm\u00e5 milj\u00f8 som lukkast med mentorering og «spr\u00e5klunsj» som nokre aktuelle d\u00f8me p\u00e5 tiltak. Men der kanskje det mest avgjerande er \u00e5 f\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 bruke av arbeidstida til \u00e5 l\u00e6re seg norsk.<\/p>\n\n\n\n

Det kan ogs\u00e5 virke som at internasjonale tilsette p\u00e5 den eine sida blir dregne mellom ei forventning og litt utydeleg formulerte krav om \u00e5 l\u00e6re seg norsk, s\u00e6rleg for \u00e5 vere med i sosiale samanhengar – eller i formidling og administrasjon\/leiing. Og p\u00e5 den andre sida er det forventningar om at dei internasjonale tilsette f\u00f8rst og fremst skal bidra til \u00e5 styrke internasjonaliseringsprofilen, publiseringa og prosjektinntektene til fagmilj\u00f8et dei er ein del av – og d\u00e5 er engelsk viktigare enn norsk.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjeld den konkrete undervisninga i norsk s\u00e5 var det nok ei aha-oppleving for fleire at Gujord og Molde formidla at spr\u00e5kkurs kan fungere godt i blanda klasser – alts\u00e5 blanding av b\u00e5de studentar og tilsette. Studentane har gjerne betre tid til \u00e5 studere enn tilsette som skal l\u00e6re seg norsk ved sidan av studia. Blanda klasser kan nok auke talet p\u00e5 aktuelle kursdeltakarar og gjere det meir interessant \u00e5 arrangere kurs p\u00e5 mindre stader – som Volda.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 vi er nok der at fram til no har det i stor grad vore opp til den einskilde internasjonale tilsette om han eller ho \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re seg norsk, men vi b\u00f8r eller m\u00e5 g\u00e5 i retning av at dette i st\u00f8rre grad blir eit institusjonelt ansvar. Og det har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt beskjed om fr\u00e5 politisk hald. <\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Spr\u00e5k i akademia har vorte eit mykje viktigare tema p\u00e5 den nasjonale politiske dagsorden. I Hurdalsplattforma fr\u00e5 oktober 2021<\/a> er spr\u00e5k omtala som eit av 10 kulepunkt under «Forsking og utdanning for heile landet». Der st\u00e5r at regjeringa vil:<\/p>\n\n\n\n

«S\u00f8rgje for at norsk spr\u00e5k blir l\u00f8fta fram i h\u00f8gare utdanning og forsking».<\/em><\/p>\n\n\n\n

Politikken blir konkretisert blant anna gjennom Tildelingsbrevet fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet til h\u00f8gskular og universitet. Og i Tildelingsbrevet til H\u00f8gskulen i Volda for 2022 st\u00e5r blant anna<\/a>:<\/p>\n\n\n\n

«N\u00e5r institusjonene ansetter utenlandske forskere og undervisere, skal det stilles krav til oppl\u00e6ring i norsk spr\u00e5k. Regjeringen forventer at institusjonene s\u00f8rger for norskoppl\u00e6ring av tilsatte som trenger det, og sikrer at norskkompetansen hos de tilsatte er tilstrekkelig til \u00e5 ivareta norsk fagspr\u00e5k. Det b\u00f8r som en hovedregel stilles krav om at ansatte behersker norsk spr\u00e5k innen to \u00e5r. For stillinger hvor kompetanse i norsk er viktig b\u00f8r det i st\u00f8rre grad stilles krav om norskkompetanse ved utlysning.» <\/em><\/p>\n\n\n\n

Alle institusjonane fekk tilsendt same krava – det var alts\u00e5 ikkje berre H\u00f8gskulen i Volda som fekk dette kravet p\u00e5 seg.<\/p>\n\n\n\n

Eg trur at vi i leiinga p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda var sv\u00e6rt usikre p\u00e5 korleis vi skulle forhalde oss til dette nye kravet. Eg trur nok at vi eigentleg venta p\u00e5 tydeleg formulerte krav om omfang og niv\u00e5 n\u00e5r det gjeld \u00e5 «beherske norsk spr\u00e5k», eventuelt at dei st\u00f8rre institusjonane skulle ta eit ansvar her. Men som det kom fram p\u00e5 seminaret: Det har nok ikkje skjedd s\u00e5 mykje sidan 2022.

P\u00e5 nettsidene til HKDir er det ein omtale av dei ulike kompetanseniv\u00e5a for \u00e5 meistre eit spr\u00e5k betyr i praksis.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Interessant nok er dei konkrete krava om \u00e5 stille krav om at tilsette skal l\u00e6re seg norsk p\u00e5 to \u00e5r ikkje lenger med i Tildelingsbrevet for 2023, men det betyr ikkje at dei ikkje lenger gjeld.<\/p>\n\n\n\n

Vi p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda har ogs\u00e5 stilt forventningar til oss sj\u00f8lve n\u00e5r det gjeld spr\u00e5k. I Dei spr\u00e5kpolitiske retningslinene til H\u00f8gskulen i Volda<\/a> fr\u00e5 februar 2022 st\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n

«Kunnskapar i norsk munnleg og skriftleg er mellom kriteria som skal leggjast til grunn for tilsetjing i faste undervisningsstillingar. Utanlandske studentar og tilsette b\u00f8r f\u00e5 tilbod om innf\u00f8ring i norsk spr\u00e5k, kultur og samfunnskunnskap.»<\/p>Spr\u00e5kpolitiske retningsliner for H\u00f8gskulen i Volda<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Men vi har ikkje avklara korleis og av kven dei spr\u00e5kpolitiske retningslinene skal f\u00f8lgjast opp. Andre institusjonar har spr\u00e5kutval – kanskje b\u00f8r ogs\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda f\u00e5 det? Slik eg tolka stemninga p\u00e5 seminaret virka det som at m\u00f8telyden var samd i det.<\/p>\n\n\n\n

I dei fleste stillingsutlysingane p\u00e5 fagleg side vert det stilt krav om spr\u00e5kkunnskapar i norsk. Men i kva grad tilbyr vi «innf\u00f8ring i norsk spr\u00e5k, kultur og samfunnskunnskap»?<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8gskulen har i mange ti\u00e5r har gjeve studentar eitt\u00e5rige kurs som har f\u00f8rt dei opp p\u00e5 det som blir kalla B2-kunnskapar i norsk<\/a> – og dermed gjev dei kvalifikasjonar til \u00e5 ta eit norskspr\u00e5kleg studium. Men for internasjonale tilsette har dette ikkje vorte gjeve noko fast tilbod av noko omfang, sj\u00f8lv om einskildtilsette kan ha f\u00e5tt noko spr\u00e5koppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Eit apropos til norskoppl\u00e6ring kan nemnast – og det er at H\u00f8gskulen i Volda alt i dag gir tilsette h\u00f8ve til \u00e5 ta pedagogisk basiskompetanse innanfor arbeidstida – rett nok innanfor «eiga» FoU-tid. Kanskje kunne det same prinsippet ogs\u00e5 gjelde tilsette som treng \u00e5 ta norskkurs?<\/p>\n\n\n\n

I diskusjonen p\u00e5 seminaret kom ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk og norsk opp: Nynorsk og\/eller bokm\u00e5l? Det aller meste av spr\u00e5koppl\u00e6ring for internasjonale tilsette og studentar – ogs\u00e5 i Volda – skjer p\u00e5 bokm\u00e5l. Nynorsk dominerer p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda – kanskje utgjer nynorsk 3\/4 av alt innhald i brev, retningsliner, saksutgreiingar mv. Det kan vere eit problem for internasjonale tilsette som har l\u00e6rt bokm\u00e5l – og som kanskje aldri har f\u00e5tt tilbod om oppl\u00e6ring i nynorsk. Men kanskje ligg det her til rette for eit nettkurs i nynorsk for internasjonale tilsette?  I dag vert det gjeve f\u00e5 og sm\u00e5 slike kurs i nynorsk ved h\u00f8gskular og universitet – truleg berre ved Universitetet i Bergen og i Oslo. Det b\u00f8r vere rom for eit nasjonalt tilbod.<\/p>\n\n\n\n

Slik eg forst\u00e5r det no er det aukande interesse i mange milj\u00f8 for \u00e5 arbeide vidare med desse sp\u00f8rsm\u00e5la – det var i alle fall mi tolking av dei mange engasjerte og sp\u00f8rjande innlegga som kom i diskusjonen p\u00e5 seminaret.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 om ikkje det finst nasjonale retningsliner eller ei heilt konkret formulering av ambisjonane vi b\u00f8r ha, s\u00e5 er det vel ikkje s\u00e6rleg tvil om kva vi b\u00f8r gjere? Meir og betre norskoppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

Det er i alle fall i den retninga vi m\u00e5 g\u00e5, sj\u00f8lv om vi ikkje veit kor langt vi skal g\u00e5 eller kor lenge vi skal halde p\u00e5 eller kva andre krav vi skal stille til dei som startar p\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 – kjapt oppsummert: Dette fekk eg ut av seminaret:<\/p>\n\n\n\n