{"id":3361,"date":"2022-04-26T20:40:52","date_gmt":"2022-04-26T18:40:52","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=3361"},"modified":"2022-04-26T20:46:05","modified_gmt":"2022-04-26T18:46:05","slug":"mediefag-i-50-ar-festtale-og-attersyn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2022\/04\/26\/mediefag-i-50-ar-festtale-og-attersyn\/","title":{"rendered":"Mediefag i 50 \u00e5r: Festtale og attersyn"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-scaled.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"576\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-1024x576.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-3364\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-300x169.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-768x432.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-1536x864.jpg 1536w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/media-50-seminar-2048x1152.jpg 2048w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><figcaption>Fr\u00e5 jubileumsseminaret med temaet Ytringsfridom<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><em><a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/media-50\/endeleg-jubileumsfeiring-og-dokfilm-volda\">Avdeling for mediefag markerte sitt 50-\u00e5rs jubileum 22.-23. april 2022.<\/a> Nedanfor kan du lese f\u00f8rsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen sin festtale som han framf\u00f8rte p\u00e5 jubileumsmiddagen. <\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Kjetil Tandstad var student p\u00e5 det aller f\u00f8rste kullet som tok til p\u00e5 medieutdanninga i 1971, og <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/media-50-ar-student-i-volda-eit-femtiarsminne\/\">hans attersyn kan du lese her. <\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-medium-font-size\"><strong>Festtale: Medieutdanninga i Volda: 50 \u00e5r gammel! Et halvt liv! <\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-normal-font-size\"><a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/tilsette\/institutt-film-og-animasjon\/endre-eidsa-larsen\">Av f\u00f8rsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen<\/a><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/tilsett_Endre-Eidsa-Larsen_Foto-Tone-Solhaug_01_crop-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"346\" height=\"436\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/tilsett_Endre-Eidsa-Larsen_Foto-Tone-Solhaug_01_crop-1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-3365\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/tilsett_Endre-Eidsa-Larsen_Foto-Tone-Solhaug_01_crop-1.jpg 346w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2022\/04\/tilsett_Endre-Eidsa-Larsen_Foto-Tone-Solhaug_01_crop-1-238x300.jpg 238w\" sizes=\"(max-width: 346px) 100vw, 346px\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p>Og s\u00e5 mange liv! \u2013 s\u00e5 mange mennesker \u2013 som har gitt s\u00e5 mye for at denne utdanninga har v\u00e6rt det den har v\u00e6rt, er det den er, og skal bli det den skal bli.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Det<\/em> er mange liv, det!<\/p>\n\n\n\n<p>Det er <em>mye liv<\/em> som har skapt denne utdanninga<\/p>\n\n\n\n<p>Er det noe som kjennetegner denne utdanninga er det <em>liv.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Levende bilder, livsviktige reportasjer og livlige stemmer, ja, men ogs\u00e5 levende mennesker som <em>vil<\/em> noe.<\/p>\n\n\n\n<p>En institusjon er i stor grad menneskene som jobber i den, og sannelig om ikke det er sant for avdeling for mediefag.<\/p>\n\n\n\n<p>Historieb\u00f8kene og erfaringene v\u00e5re sier oss at her har det v\u00e6rt mye menneskelighet og liv og vilje opp gjennom.<\/p>\n\n\n\n<p>Som Bjarte Alme skriver i <em>Mot alle vindar: mediefag i Volda 1971-1996: <\/em>mye av det som skjedde var p\u00e5 tross av \u2013 og ikke p\u00e5 grunn av \u2013 rammevilk\u00e5ra.<\/p>\n\n\n\n<p>Man har <em>villet<\/em> mye, og viljen er fortsatt der \u2013 og vi <em>vil<\/em> ofte mer enn det vi kan f\u00e5 til!<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re. Som endeadline.<\/p>\n\n\n\n<p>En deadline setter en grense vi m\u00e5 jobbe innafor, og som ikke lar oss gj\u00f8re alt vi har lyst til \u2013 slik at vi f\u00e5r gjort <em>noe.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Men viljen driver oss.<\/p>\n\n\n\n<p>Vilje er etymologisk beslekta med <em>valg <\/em>\u2013 et viktig demokratisk prinsipp. Vilje g\u00e5r dessuten via franske<em>galopp<\/em>, som egentlig betyr \u00abl\u00f8pe eller hoppe vel\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Avdeling for mediefag er en 50-\u00e5ring som ikke st\u00e5r stille, men som hopper vel. Som galopperer.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi hopper ikke over deadlines, vi respekterer deadlinene (stort sett), men planlegger uten tanke p\u00e5 dem. For vi vil mer enn hva de rommer.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne viljen gj\u00f8r at vi \u2013 eller noen \u2013 sikkert vil feire en 100-\u00e5ring om 50 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n<!--nextpage-->\n\n\n\n<p>Vilje preger ogs\u00e5 <em>studentene.<\/em> Medieutdanninga har studenter som vil og som har vilje. B\u00e5de mens de er her og n\u00e5r de reiser videre<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 70-tallet var det studentstyring, oppr\u00f8r og fam\u00f8se allm\u00f8ter.<\/p>\n\n\n\n<p>Inspirert av 68-oppr\u00f8ret i Paris, var det som da het Distriktsh\u00f8gskulen og medielinja prega av studentinvolvering i den grad at studentene kunne utforme sin egen eksamen.<\/p>\n\n\n\n<p>Fra 80-tallet skulle det bli noe mindre studentstyring, men viljene bestod og fortsetter \u00e5 prege fagmilj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange her husker sikkert \u00abLa filmen leve\u00bb-aksjonen der sp\u00f8rsm\u00e5let om filmrull eller video viste mange viljer. Jeg skulle gjerne v\u00e6rt her da.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg ble f\u00f8dt i 1988 \u2013 ca. p\u00e5 samme tid som <em>dokumentar og fjernsynsreportasje<\/em> oppstod ved medieutdanninga.<\/p>\n\n\n\n<p>Da jeg vokste opp, ble halvparten av fritida brukt i skogen, den andre halvparten med medier \u2013 playstation og VHS. Jeg klatra i tr\u00e6rna mens jeg l\u00e6rte \u00e5 surfe p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har bare v\u00e6rt her ved avdelinga i noen f\u00e5 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg heter forresten Endre, for dere som ikke kjenner meg, og jeg er filmviter. F\u00f8rst var jeg her som gjesteforeleser, s\u00e5 som stipendiat, og n\u00e5 som programansvarlig for animasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Skal<em> jeg<\/em> reise meg og si noen ord p\u00e5 denne spesielle dagen for utdanninga? Jeg, en jypling som en gang for noen \u00e5r siden steppa inn for \u00e5 holde et kurs i filmanalyse som vikar for Bj\u00f8rn S\u00f8renssen, men som har v\u00e6rt her i kort tid og i bunn og grunn er et ignorant glasurbarn?<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg var s\u00e5 vidt f\u00f8dt da medieutdanninga begynte \u00e5 bli godt voksen.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er derfor med \u00e6refrykt jeg takka ja til \u00e5 holde en tale i dag.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg takka ja med glede, men ogs\u00e5 med frykt.<\/p>\n\n\n\n<p>For <em>her<\/em>, tenkte jeg, her kan jeg tr\u00e5kke i salaten. Her kan jeg tr\u00e5kke i mange salater. Derfor skal jeg ikke tr\u00e5kke for mye rundt, tilbake i tid, men st\u00e5 ganske stille, snakke om oss og medier.<\/p>\n\n\n\n<p>Andre her m\u00e5 komme med fortellinger fra fortida! Det er ikke min rolle.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1969 vedtar Stortinget at en distriktsh\u00f8gskule i M\u00f8re og Romsdal skal legges i Volda.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvorfor Volda?<\/p>\n\n\n\n<p>Det er en utdanningsrevolusjon p\u00e5 70-talllet, og det er vilje for \u00e5 gi muligheten for \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning utenfor de store byene. Det er politisk vilje for nynorsk og utkantkultur. H\u00f8gskulen kom i drift i 1971. F\u00f8rst holdes forelesninger i Aulaen p\u00e5 Volda Videreg\u00e5ende skule. S\u00e5 st\u00e5r Ivar Aasen-huset ferdig h\u00f8sten 1971. Hans Str\u00f8m st\u00e5r klart i 1984. N\u00e5 i 2021 tusler vi rundt i Sivert Aarflot.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 best\u00e5r det som kalles avdeling for mediefag av ca. 500 studenter og 50 ansatte.<\/p>\n\n\n\n<p>\u2018Medielinja\u2019 eller avdelinga har v\u00e6rt gjennom mange faser. I dag har vi:<\/p>\n\n\n\n<p>Journalistikk<br \/>PR, kommunikasjon og media<br \/>Medieproduksjon<br \/>Animasjon<br \/>og en internasjonal master.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi utdanner journalister, kommunikasjonsmedarbeidere, medieprodusenter og animat\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n<p>Det sies at \u2018Volda-modellen\u2019 har v\u00e6rt viktig og fortsatt er viktig \u2013 jeg kjenner ikke til r\u00f8ttene, men vi h\u00f8rer om den her og der, og lever i den hele tida. Stikkord for denne modellen er vel erfaringsbasert l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi gir studentene tilgang til lokaler de kan arbeide i hele d\u00f8gnet! Jeg tror det er et viktig element ved modellen: en ramme som tillater mye vilje og utpr\u00f8ving, mye erfaringsbasert l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r man ser tilbake, kan mange av dere v\u00e6re stolte.Medieutdanninga har utdannet sv\u00e6rt mange mediestemmer. Bare for \u00e5 ta noen som har markert seg i offentligheten p\u00e5 ulike vis:<\/p>\n\n\n\n<p>Ingvild Bryn i Dagsrevyen med sin journalistiske stemme.<br \/>Margreth Olin med sine s\u00e5rbare portrettdokumentarer.<br \/>Rasmus Sivertsen som videref\u00f8rer Fl\u00e5klypa-universet.<\/p>\n\n\n\n<p>Og mange andre som ikke n\u00f8dvendigvis har v\u00e6rt s\u00e5 synlige i offentligheten, men som har funnet sine stier og gitt mye til medieutdanninga p\u00e5 sin m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er mye \u00e5 v\u00e6re stolt av. Viljen har faktisk skapt medieliv.<\/p>\n\n\n\n<p>I <em>Mot alle vindar<\/em> skriver Bjarte Alme om fagmilj\u00f8et gjennom de f\u00f8rste 25 \u00e5r. Der kommer det fram noe interessant jeg vil trekke fram:<\/p>\n\n\n\n<p>Fagmilj\u00f8et har aldri v\u00e6rt tilfreds med seg selv.<br \/>For eksempel: Hvordan samle flere \u2018mediespesialiteter\u2019 i ett og samme mediestudie?<br \/>Eller sp\u00f8rsm\u00e5let om film eller tv. Hvordan skal man vekte det kunstnerlige og journalistiske ved bildemedier?<br \/>Hvordan kombinerefellesfag og spesialisering?<br \/><br \/>Og som Bjarte Alme skriver om studentene p\u00e5 70-tallet: det var en underlig kombinasjon av krav om individuell frihet og tro p\u00e5 kollektivet p\u00e5 samme tid. Slike underlige kombinasjoner, sp\u00f8rsm\u00e5l og \u2018misn\u00f8ye\u2019 med seg selv kan ses som noe positivt \u2013 det vitner om vilje! Og det vitner om sunn tvil.<\/p>\n\n\n\n<p>Ketil Jarl Halse var leder av medieutdanninga i mange \u00e5r, og var en viktig person fra starten av \u2013 han har blitt kalt en studieentrepen\u00f8r. Han var ogs\u00e5 en viktig talsperson for utdanninga. Han skriver i forordet til <em>Mot alle vindar<\/em> at det har v\u00e6rt viktig \u00e5 plante tvilen og utfordre fordommer.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r man skal l\u00e6re bort dette, er det viktig \u00e5 tvile selv.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg tror viljen og tvilen, som har f\u00f8rt til mange forandringer gjennom disse 50 \u00e5ra, har f\u00f8rt til mye godt.<\/p>\n\n\n\n<p>Til slutt vil jeg si noe om medier.<\/p>\n\n\n\n<p>Hva er medier?<br \/>Vi er avdeling for <em>medie<\/em>fag.<br \/>V\u00e5re fag dreier seg om medier.<\/p>\n\n\n\n<p>For 50 \u00e5r siden tenkte man gjerne p\u00e5 medier som en overf\u00f8ringskanal som kommuniserte noe fra en avsender til en mottaker.<\/p>\n\n\n\n<p>De senere \u00e5rene har medieforskningen orientert seg mer og mer om medier som et slags \u2018livsmilj\u00f8\u2019, og noe som former og bearbeider verden.<\/p>\n\n\n\n<p>Mediene er p\u00e5 mange m\u00e5ter det milj\u00f8et vi lever store deler av livet i. Der vi f\u00f8r spurte hvordan medier videreformidler virkeligheten, har det n\u00e5 blitt vanligere \u00e5 <em>ogs\u00e5<\/em> sp\u00f8rre: hvordan skaper og forandrer medier virkeligheten? N\u00e5 lever vi i en bildeverden og et informasjonssamfunn der det meste er mediert. Vi lever i en medial verden som stadig griper inn i nye deler av livet.<\/p>\n\n\n\n<p>I nyere har tid har dessuten medieforskningen pekt p\u00e5 noe vi kanskje tidligere overs\u00e5: et opprinnelig medium: Menneskekroppen. Kroppen er et slags medium som utforsker, uttrykker og formidler verden. Den tar imot inntrykk og bearbeider dem og skaper uttrykk.<\/p>\n\n\n\n<p>Menneskekroppen kan forst\u00e5s som et slags medium i den forstand at den er et unders\u00f8kelsesapparat som utforsker og orienterer seg i verden p\u00e5 visse m\u00e5ter, som mottar verden (s\u00e5 fort vi \u00e5pner \u00f8ynene, har vi trykket play), og som blir p\u00e5virket av verden og former verden p\u00e5 sine m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi ved mediefag er p\u00e5 en m\u00e5te tenkende og f\u00f8lende \u2018medieapparater\u2019 selv. Kristian Fugleseth er for eksempel et kamera spesielt egnet for blinkskudd! Men han kan ogs\u00e5 v\u00e6re en mikrofon for skarpe og stringente resonnementer.<\/p>\n\n\n\n<p>En av styrkene ved medieutdanninga, tror jeg, er at vi som et mediemangfold ikke har v\u00e6rt og ikke er et ekkokammer \u2013 vi er opptatt av ulike medier og vi medierer verden p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg tror ogs\u00e5 Volda har v\u00e6rt gode p\u00e5 \u00e5 ikke v\u00e6re rene overf\u00f8ringskanaler av kunnskap, men \u00e5 v\u00e6re veiledende og formative \u2018medier\u2019 som like mye p\u00e5virker, tilrettelegger og \u00f8nsker \u00e5 generere noe i studenter og la dem finne sin m\u00e5te \u00e5 mediere p\u00e5 og bruke sin stemme p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er selvf\u00f8lgelig viktig \u00e5 huske at vi ogs\u00e5 videreformidler og overf\u00f8rer noe vi mener er sant. I en tid der sannhetsbegrepet er under press, m\u00e5 vi ikke bevege oss vekk fra det. Som Roar Hagen s\u00e5 glimrende sa det i dag: det handler om \u00e5 \u00abpr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fram bilder av hva det dreier seg om\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Derfor er det \u00e5 fokusere p\u00e5 mediefag viktig, og vil fortsette \u00e5 v\u00e6re viktig i mange \u00e5r framover. Jamf\u00f8r algoritmene som ble nevnt i dag: Det blir viktig \u00e5 ha kritisk sans og menneskelig integritet i m\u00f8te med ny medieteknologi.<\/p>\n\n\n\n<p>Men det blir ogs\u00e5 viktig med \u00e5penhet og nysgjerrighet for hvordan nye medieteknologier kan hjelpe oss \u00e5 utvide perspektivet p\u00e5 oss selv og verden.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi driver med medier. Vi snakker om medier. Vi bruker medier. Vi elsker medier. Vi er kritiske til medier. Vi er mediefolk. Men vi<em> er<\/em> ogs\u00e5 medier.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi medierer verden for hverandre, og studentene medierer verden for oss.<\/p>\n\n\n\n<p>Sk\u00e5l for medieutdanninga!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Avdeling for mediefag markerte sitt 50-\u00e5rs jubileum 22.-23. april 2022. Nedanfor kan du lese f\u00f8rsteamanuensis Endre Eidsaa Larsen sin festtale som han framf\u00f8rte p\u00e5 jubileumsmiddagen. Kjetil Tandstad var student p\u00e5 det aller f\u00f8rste kullet som tok til p\u00e5 medieutdanninga i 1971, og hans attersyn kan du lese her. Festtale: Medieutdanninga i Volda: 50 \u00e5r gammel! &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2022\/04\/26\/mediefag-i-50-ar-festtale-og-attersyn\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Mediefag i 50 \u00e5r: Festtale og attersyn<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[248,150],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3361"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3361"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3361\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3375,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3361\/revisions\/3375"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}