{"id":3325,"date":"2022-03-08T13:34:05","date_gmt":"2022-03-08T12:34:05","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=3325"},"modified":"2022-03-23T09:10:26","modified_gmt":"2022-03-23T08:10:26","slug":"innleiing-pa-opprykksseminar-8-mars-2022","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2022\/03\/08\/innleiing-pa-opprykksseminar-8-mars-2022\/","title":{"rendered":"Innleiing p\u00e5 opprykksseminar, 8. mars 2022"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Det er veldig kjekt \u00e5 kunne f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske dykk velkomne til eit opprykksseminar i regi av Kvinnel\u00f8ftet p\u00e5 sj\u00f8lvaste kvinnedagen. Gratulerer med dagen – til oss alle.<\/p>\n\n\n\n

Det er jo vanleg at vi menn tenker at vi skal vere ekstra snille, greie, h\u00f8flege og helsande i dag, p\u00e5 kvinnedagen, men samtidig s\u00e5 b\u00f8r vi jo tenke at b\u00e5de det kvinnedagen og dette seminaret handlar om – det er jo bra for alle. Ogs\u00e5 for menn. Ogs\u00e5 p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 bloggen min og i ein del andre samanhengar har eg tidlegare skrive om h\u00f8gskulens lange historie n\u00e5r det gjeld kvinner i faglege stillingar. Vi har ei lang historie og det har alltid vore framst\u00e5ande kvinner som har vore viktige for b\u00e5de eksistens, drift og fagleg utvikling for H\u00f8gskulen i Volda, Volda l\u00e6rarskule og M\u00f8re og Romsdal Distriktsh\u00f8gskule Volda. Men vi har langt i fr\u00e5 vore i fremste rekke.<\/p>\n\n\n\n

I 1861 vart «Voldens h\u00f8iere almueskole med Annecteret dannelsesanstalt for Almueskolel\u00e6rere» oppretta. Sv\u00e6rt n\u00e6r den d\u00e5verande kyrkja i Volda – b\u00e5de i avstand og innhald. <\/p>\n\n\n\n

Og menn dominerte – eg er sanneleg ikkje sikker p\u00e5 om det er kvinner med p\u00e5 dette bilde fr\u00e5 eitt av dei f\u00f8rste \u00e5ra skulen var i drift.<\/p>\n\n\n\n

Kvinnene vart i fleirtal blant studentane p\u00e5 l\u00e6rarskulen rundt 1920, eller p\u00e5 den tida d\u00e5 dagens Henrik Kaarstad-hus stod ferdig, i 1922.<\/p>\n\n\n\n

Og slik er det framleis blant studentane – noks\u00e5 stabilt ca. 70 prosent kvinner<\/p>\n\n\n\n

Kva s\u00e5 med l\u00e6rarkorpset? Det har teke si tid, men dei siste \u00e5ra har vi sett at det har vorte nokolunde balanse mellom kvinner og menn i l\u00e6rarkorpset p\u00e5 H\u00f8gskulen.<\/p>\n\n\n\n

Men alts\u00e5 ikkje p\u00e5 toppniv\u00e5et. Blant professorarar og dosentar er det framleis ca. 3\/4 menn blant dei tilsette. Og vi er langt fr\u00e5 \u00e5 vere best i klassen. Vi ligg klart under andre h\u00f8gskular.<\/p>\n\n\n\n

Men i dag skal vi f\u00e5 h\u00f8yre fr\u00e5 to kvinner som har g\u00e5tt vegen – ein professor og ein dosent – vonleg til inspirasjon for oss alle. Ellen Hovlid og Birgitte Fondevik. <\/p>\n\n\n\n

Heldigvis g\u00e5r utviklinga i rett retning. Dei siste 20 \u00e5ra har andelen kvinner blant f\u00f8rstekompetente auka fr\u00e5 under 20 prosent til ca. 50 prosent av alle. Det er veldig bra!<\/p>\n\n\n\n

Det er jo dei f\u00f8rstekompetente som b\u00f8r tenke i retning av \u00e5 bli toppkompetente.<\/p>\n\n\n\n

Men likevel – det har g\u00e5tt seint? Kvifor har det teke s\u00e5 lang tid? Og blir det varige endringar? Blir det end\u00e5 betre i framtida?<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjeld varige endringar, s\u00e5 trur eg verkeleg p\u00e5 det. Ser ein p\u00e5 dei lange linjene, kurvene over andel kvinnelege tilsette p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda – og i resten av sektoren – s\u00e5 er dei veldig tydelege: Det blir fleire kvinner p\u00e5 alle niv\u00e5 i UH-landskapet: Stipendiatar, lektorar, f\u00f8rstekompetente – og toppkompetente. P\u00e5 eitt eller anna tidspunkt eller niv\u00e5 vil det nok flate ut, og vi f\u00e5r ein ny normalsituasjon, men vi er langt i fr\u00e5 der n\u00e5r det gjeld toppkompetanse. Det vil ta nokre \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 kanskje er det andre sp\u00f8rsm\u00e5let meir interessant? Kvifor har det teke s\u00e5 lang tid akkurat p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda?<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Volda l\u00e6rarh\u00f8gskules 100-\u00e5rs historie fr\u00e5 1995 hadde fag, forkynning og forsking som sine tre f-ar. Det er fristande \u00e5 sp\u00f8rje om forkynning og dermed kristelege tradisjonar har verka som eit hinder for at flinke kvinner skulle f\u00e5 vekse fram og f\u00e5 plass i det faglege? Det kan hende – historieboka v\u00e5r seier ikkje s\u00e5 mykje om dette. Det er eit s\u00e5kalla uutforska tema.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8gskulen har heilt i nyare tid vore tydeleg p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte fram intellektuelle voldakvinner gjennom \u00e5 namnsette Berte Kanutte-huset etter Berte Kanutte Aarflot, den haugianske salmediktaren med eit tradisjonelt familieliv. Men ogs\u00e5 etter den frilynde og oppr\u00f8rske Synn\u00f8ve Riste, som slett ikkje hadde eit tradisjonelt familieliv. Ogs\u00e5 i dag f\u00f8ler eg at den spennvidda som desse to sterke og kreative kvinnene representerer ogs\u00e5 syner spennvidda i fag- og studentmilj\u00f8et i Volda: Vi har plass b\u00e5de til Berte og Synn\u00f8ve. Og dei finst i studentflokken v\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Men b\u00e5de Berte og Synn\u00f8ve levde p\u00e5 1800-talet og seier lite om Volda l\u00e6rarskule, Volda l\u00e6rarh\u00f8gskule eller DH-skulen.<\/p>\n\n\n\n

M\u00f8re og Romsdal som region har i sv\u00e6rt mange \u00e5r vore prega av industri og vel ogs\u00e5 eit tradisjonelt kj\u00f8nnsrollem\u00f8nster, som det heiter. Vi har i sv\u00e6rt mange \u00e5r eksportert flinke kvinner ut av fylket – det skjer ogs\u00e5 i dag. Sv\u00e6rt mange kvinner i 20-40 \u00e5rs alder har s\u00f8kt utdanning og arbeid andre stader i landet, og s\u00e6rleg i dei st\u00f8rste byane. Kvifor?<\/p>\n\n\n\n

Det hjelper lite \u00e5 bygge verdas beste b\u00e5tar eller \u00e5 vere flinkast til \u00e5 fiske om kvinner er interessert i andre ting eller ikkje likar seg i ein industrikultur.<\/p>\n\n\n\n

Eg er ikkje sikker p\u00e5 om vi kan kople dette regionale m\u00f8nsteret direkte til rekruttering og utvikling av kompetente kvinner ved H\u00f8gskulen i Volda, men kanskje er det regionale m\u00f8nsteret ei delforklaring? Vi er jo ein regional institusjon, og ikkje berre ein voldah\u00f8gskule.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 h\u00e5per eg at vi gjennom prosjekt som balanseprosjektet, gjennom samlingar som dette og gjennom \u00e5 snakke om rekruttering, fagleg utvikling og karrierebygging kan bli betre, ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det og kanskje ogs\u00e5 kan l\u00e6re meir om oss sj\u00f8lve – og regionen.<\/p>\n\n\n\n

Eg meiner ogs\u00e5 at doktorgradsutdanningane v\u00e5re er viktige i dette bildet.<\/p>\n\n\n\n

Vi har alt ein ph.d. i helse- og sosial og med ein ny ph.d., ein ph.d. nummer 2 vil vonleg dei fleste av v\u00e5re fagomr\u00e5de ha komplette utdanningsl\u00f8p, bachelor, master og ph.d. Vi vil d\u00e5 b\u00e5de kunne gi og f\u00e5 toppkompetente, og dermed kanskje gjere v\u00e5r region litt meir interessant for flinke kvinner som kanskje heller dreg ut av regionen for \u00e5 finne faglege utfordringar. Kanskje kan b\u00e5de dei som kjem fr\u00e5 regionen og dei som er spent p\u00e5 regionen f\u00e5 lyst til \u00e5 kome hit fordi her er spennande faglege utfordringar?<\/p>\n\n\n\n

Fredag disputerer Kristine Vaadal p\u00e5 v\u00e5r eigen ph.d. Ho oppdaga kanskje Volda mest gjennom ph.d.-en i helse og sosial, og har no staka ut ei karriere for seg utover f\u00f8rsteniv\u00e5et. Eg \u00f8nsker ho lukke til b\u00e5de med disputas og med den vidare faglege utviklinga ved H\u00f8gskulen i Volda.<\/p>\n\n\n\n

Det har blitt ein bitteliten tradisjon \u00e5 ha slike faglege samlingar p\u00e5 kvinnedagen, og ogs\u00e5 i fjor hadde eg vorte utfordra til \u00e5 tenke gjennom desse sp\u00f8rsm\u00e5la om kvinner i akademia, karriereplanlegging og opprykk.<\/p>\n\n\n\n

Eitt poeng fr\u00e5 fjor\u00e5ret \u00f8nsker eg \u00e5 gjenta i \u00e5r, fordi eg sj\u00f8lv hadde nytte av det siste gongen eg s\u00f8kte om professorvurdering.<\/p>\n\n\n\n

Poenget plukka eg opp i ein artikkel i fagbladet Forskarforum, der temaet var korleis skrive ein opprykkss\u00f8knad, og der stod:<\/p>\n\n\n\n

«Skriv s\u00f8knaden slik at du gjer jobben lett for kommisjonen».<\/p>Fritt sitert fr\u00e5 Forskerforum<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Du m\u00e5 alts\u00e5 kjenne krava, arbeide mot dei og til slutt syne korleis du har oppfylt krava gjennom publiseringane dine og anna fagleg aktivitet.<\/p>\n\n\n\n

Dette er ein ny sjanger for dei fleste av oss, og definitivt f\u00f8rste gongen vi gjer det. Og kvar gong vi skal l\u00e6re noko nytt gjer ein det best ved \u00e5 snakke med andre om det, og akkurat det er heile poenget med dette seminaret.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 til alle: Lukke til med fagleg vekst og utvikling, og lukke til med seminaret!<\/p>\n\n\n\n

Program for Opprykksseminar 8.3.2022<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Forskningsadministrasjonen \u00f8nsker hjertelig velkommen til opprykksseminar, tirsdag 8.mars kl.13-15 (Kaarstad 310). P\u00e5 dette seminaret vil du f\u00e5 innblikk i regelverket rundt opprykk til professor og dosent, og du f\u00e5r gode r\u00e5d og inspirasjon til opprykksprosessen. <\/p>\n\n\n\n

Opprykksseminaret er et tiltak i NFR-prosjektet Kvinnel\u00f8ftet<\/a>. Vi informerer om muligheten for forh\u00e5ndsvurdering av kompetanse og mentorordning for opprykksprosessen.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5lgruppe: Kvinnelige f\u00f8rstekompetente i fast stilling, men \u00e5pent for alle.<\/p>\n\n\n\n

Program<\/strong><\/p>\n\n\n\n

13.00 Velkommen <\/strong>ved rektor Johann Roppen
13.10 Opprykksregelverket<\/strong> ved personalsjef Randi Lisbeth Urke
13.30 Min vei til professor <\/strong>ved professor Ellen Lexer\u00f8d Hovlid
13.50 Pause <\/strong>
14.00 Hvordan skrive opprykkss\u00f8knad?<\/strong> ved dosent Birgitte Fondevik
14.30 Informasjon om forh\u00e5ndsvurdering av opprykkss\u00f8knad og mentorordning i opprykksprosessen <\/strong>ved forskningssjef Henriette Hafsaas
14.45 Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Nokre av dei 37 deltakarane p\u00e5 seminaret.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er veldig kjekt \u00e5 kunne f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske dykk velkomne til eit opprykksseminar i regi av Kvinnel\u00f8ftet p\u00e5 sj\u00f8lvaste kvinnedagen. Gratulerer med dagen – til oss alle. Det er jo vanleg at vi menn tenker at vi skal vere ekstra snille, greie, h\u00f8flege og helsande i dag, p\u00e5 kvinnedagen, men samtidig s\u00e5 … Fortsett \u00e5 lese Innleiing p\u00e5 opprykksseminar, 8. mars 2022<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3325"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3325"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3325\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3345,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3325\/revisions\/3345"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3325"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3325"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3325"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}