{"id":3077,"date":"2021-07-08T08:00:00","date_gmt":"2021-07-08T06:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=3077"},"modified":"2021-07-09T22:49:27","modified_gmt":"2021-07-09T20:49:27","slug":"fjordantologien-2021-forsking-med-og-for-regionen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2021\/07\/08\/fjordantologien-2021-forsking-med-og-for-regionen\/","title":{"rendered":"Fjordantologien 2021: Forsking med og for regionen"},"content":{"rendered":"\n

Kronikk\/kommentar sendt til dagsavisene p\u00e5 Nordvestlandet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u00c5lesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og omr\u00e5de er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, \u00c5lesund, Volda og Sogndal har st\u00e5tt bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken M\u00f8re som medarrang\u00f8r.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dei siste \u00e5ra har forsking og h\u00f8gare utdanning p\u00e5 nytt blitt eit sv\u00e6rt viktig tema i regional utvikling. Regionar og stader \u00f8nsker seg studentar og forskarar b\u00e5de for \u00e5 gje ungdom eit regionalt utdanningstilbod, gi god tilgang til etter- og vidareutdanning for yrkesaktive og for \u00e5 sikre h\u00f8gt kompetent arbeidskraft til regionen. P\u00e5 stadig fleire omr\u00e5de treng vi forskingsbasert kunnskap, anten det no gjeld den einskilde innbyggar, kommunar, n\u00e6ringsliv eller andre akt\u00f8rar.<\/p>\n\n\n\n

Vi som arbeider med forsking opplever at krava aukar. Vi m\u00e5 orientere oss mot den internasjonale forskingsfronten, samarbeide med forskarar i andre land og publisere p\u00e5 engelsk. Men kan lokale og regionale sp\u00f8rsm\u00e5l likevel vere interessante ogs\u00e5 i ein internasjonal samanheng? Og kan vi publisere p\u00e5 norsk? Svaret p\u00e5 begge sp\u00f8rsm\u00e5la er definitivt ja om ein legg til grunn den siste utg\u00e5va av boka Fjordantologien. Forskarane p\u00e5 Nordvestlandet er i stor grad interessert i \u00e5 forske med og p\u00e5 regionale sp\u00f8rsm\u00e5l i samarbeid med regionale akt\u00f8rar. Dette er betryggande, s\u00e6rleg n\u00e5r tittelen p\u00e5 Fjordantologien 2021 er «Stadutvikling».<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Fjordantologien speglar att breidda i fag- og forskingsmilj\u00f8a i regionen og dekker tema som berekraftig tettstadstutvikling, kvinneperspektiv p\u00e5 planlegging av byrom, ny kunnskap om byfortetting og byspreiing, korleis legge til rette for studententrepren\u00f8rskap, kva vil turistane eigentleg ha?, geografiske variasjon i tiltakslyst – og eg hadde n\u00e6r sagt sj\u00f8lvsagt: Industriklynger i eit historisk perspektiv – og dei digitale utfordringane for den maritime klynga. Og meir til.<\/p>\n\n\n\n

Spesielt positivt og interessant er det at forskarane har involvert studentar i fleire av prosjekta. Det gjeld blant anna eit prosjekt der forskarar og studentar ved H\u00f8gskulen i Volda i samarbeid med \u00c5lesund kommune har involvert svake grupper i kommunal planlegging gjennom «skreddarsydde opplegg». Ved \u00e5 engasjere 37 studentar fordelt p\u00e5 6 grupper n\u00e5dde forskarane – og dermed kommunen fram til heilt andre og ofte oversette grupper i samfunnsplanlegging. Studentane opps\u00f8kte barn, rusmisbrukarar, innvandrarar, eldre og «mannen i gata» – p\u00e5 deira eigne arenaer – der dei budde eller heldt til til dagleg, blant anna Frelsesarmeens varmestue og Frivilligsentralen i \u00c5lesund. Ved \u00e5 engasjere studentar nr b\u00e5de forskarar og kommune ut til fleire enn det vanlegvis er muleg \u00e5 n\u00e5 fram til i arbeidet med kommunal planlegging.<\/p>\n\n\n\n

I ein av artiklane som handlar om utviklinga av den maritime klynga i v\u00e5r region er temaet digitalisering og korleis det blir vurdert og handtert i ulike bedrifter. Eitt av funna tyder p\u00e5 at mange bedrifter helst har sett p\u00e5 digitalisering som eit verkt\u00f8y for \u00e5 effektivisere tradisjonell produksjon og i mindre grad eit verkt\u00f8y for innovasjon og utvikling av nye tenester, og at klynga her st\u00e5r i eit brytningspunkt. Ein annan av artiklane handlar om kva som fremmer og hindrar studentar og entrepren\u00f8rskapsprosjekt – og eitt av hindera kan vere for store og for tidlege forventningar til at idear skal skalerast opp. <\/p>\n\n\n\n

I eit anna prosjekt og ein annan artikkel vart engelske turistar i Balestrand intervjua om kva dei fekk ut av sine opplevingar, og eit viktig resultat i studien var at turistane fekk sterkast og best inntrykk av dei kulturelle og historiske bidraga meir enn «berre» naturen. S\u00e5 dette var eit godt d\u00f8me p\u00e5 verdien av Kulturisme.<\/p>\n\n\n\n

Sparebanken M\u00f8res pris for beste bidrag i Fjordantologien gjekk til artikkelen med tittelen: «Fortetting og byspreiing: praksis og haldningar gjennom tretti \u00e5r i fire norske kommunar» og var skriven av fire forskarar ved Vestlandsforsking og H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet. I st\u00f8rre byar kan det virke som at det er sj\u00f8lvsagt at byane skal vekse og at (landbruks)areal skal byggast ned. Men korleis er det i litt mindre byar? Forskarane har studert fire kommunar som i 1991 var noks\u00e5 like kvarandre n\u00e5r det gjeld bypreg. Men utviklinga etter 1991 har vore sv\u00e6rt ulik i dei fire kommunane. Utvikling og byspreiing er alts\u00e5 ikkje l\u00e5st til eitt spor men kan ta ulike retningar p\u00e5 mellomstore stader ut fr\u00e5 lokale forhold og lokal debatt. I vurderinga av artikkelen rosa juryen s\u00e6rleg at artikkelen, og forskingsprosjektet den er ein del av, kom med ny kunnskap p\u00e5 eit omr\u00e5de som var lite forska p\u00e5 fr\u00e5 f\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n

Dette er berre eit lite utval av dei 15 artiklane i \u00e5rets Fjordantologi, og dermed berre eit lite utval av tema og forskingsfelt som forskarar i regionen er opptatt av. Nordvestlandet har tradisjonelt hatt f\u00e5 med h\u00f8gare utdanning, og ogs\u00e5 i dag sakkar vi akterut i h\u00f8ve til landsgjennomsnittet n\u00e5r det gjeld andel av innbyggarane som har lang h\u00f8gare utdanning, alts\u00e5 mastergrad eller meir. Eitt problem med det er at det blir vanskelegare \u00e5 gjere seg kjent med, vurdere og ta i bruk ny forsking om ein ikkje sj\u00f8lv har bakgrunn fr\u00e5 forsking p\u00e5 eitt eller anna vis. Dette kan ogs\u00e5 kallast absorbsjonskapasistet og er i seg sj\u00f8lv eit argument for at ein treng fleire forskarar, meir forskingssamarbeid og ikkje minst meir formidling av forsking.<\/p>\n\n\n\n

Fjordkonferansen og Fjordantologien har etter kvart vorte eit etablert tiltak som b\u00f8r ha livskraft og potensiale til \u00e5 kunne bli ein end\u00e5 betre m\u00f8teplass for forskarar og arbeidsliv p\u00e5 Nordvestlandet.<\/p>\n\n\n\n

Fakta om Fjordkonferansen og Fjordantologien:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fjordkonferansen<\/a> har vorte arrangert kvart \u00e5r sidan 2013 og er eit fellestiltak for H\u00f8gskulen i Volda, H\u00f8gskolen i Molde, NTNU i \u00c5lesund, H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet, M\u00f8reforsking og Vestlandsforsking. Sparebanken M\u00f8re vore medarrang\u00f8r av konferansen sidan 2013. I \u00e5rsskriftet Fjordantologien vert det publisert vitskaplege artiklar som er bygde p\u00e5 presentasjonar og diskusjonar p\u00e5 Fjordkonferansen.  Fjordantologien 2021 har som fellestema: «Stadutvikling». Boka er gratis tilgjengeleg for alle som Open tilgang-publikasjon<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fjordantologien 2021.<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kronikk\/kommentar sendt til dagsavisene p\u00e5 Nordvestlandet. \u00c5lesund og Ulsteinvik, Balestrand og Sogndal: Desse og fleire andre stader og omr\u00e5de er omtala i boka Fjordantologien 2021 som nett har kome ut og som har «Stadutvikling» som tema. Forskarar i Molde, \u00c5lesund, Volda og Sogndal har st\u00e5tt bak dei fleste bidraga i boka og med Sparebanken M\u00f8re … Fortsett \u00e5 lese Fjordantologien 2021: Forsking med og for regionen<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[9,8],"tags":[254,23,24,101,255,96,84,80,256],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3077"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3077"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3077\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3081,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3077\/revisions\/3081"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3077"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3077"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3077"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}