{"id":3000,"date":"2021-05-11T10:54:04","date_gmt":"2021-05-11T08:54:04","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=3000"},"modified":"2021-05-21T19:00:06","modified_gmt":"2021-05-21T17:00:06","slug":"rekruttering-og-karriere-i-akademia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2021\/05\/11\/rekruttering-og-karriere-i-akademia\/","title":{"rendered":"Rekruttering og karriere i akademia?"},"content":{"rendered":"\n<p>Dei siste dagane har det kome tre viktige bidrag til politikkomr\u00e5det rekruttering og karrierebygging for h\u00f8gskular, universitet og andre forskingsinstitusjonar. To av bidraga kjem fr\u00e5 Universitets- og h\u00f8gskuler\u00e5det (UHR) og ein fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet (KD). Dei tre dokumenta har naturlegvis ulik status og tidshorisont &#8211; og overlappar ogs\u00e5 kvarandre til ein viss grad, men alle kan reknast som oppf\u00f8lging av Underdal-utvalet sin rapport fr\u00e5 mai 2018: <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/aktuelt\/underdalsutvalget-har-levert-sin-rapport\/id2600963\/\">Stillingsstruktur ved universiteter og h\u00f8yskoler<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette er dei tre dokumenta:<\/p>\n\n\n\n<ul><li>UHR: En helhetlig stillingsstruktur i akademia \u2013 rapport fra Stillingsstrukturutvalget<\/li><li>KD: Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling<\/li><li>UHR: Rettleiar for vurdering i akademiske karrierel\u00f8p<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Dokumenta er delvis overlappande, men det kan vere lettare \u00e5 sj\u00e5 samanhengen mellom dei i ei slags logisk rekkef\u00f8lgje<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.uhr.no\/nyheter\/nyheter-fra-uhr\/en-helhetlig-stillingsstruktur-i-akademia-rapport-fra-stillingsstrukturutvalget.5739.aspx\"><strong>UHR: En helhetlig stillingsstruktur i akademia \u2013 rapport fra Stillingsstrukturutvalget<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n<p>H\u00f8yringsfristen er 23. august.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er s\u00e6rleg to framlegg som eg trur mange p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda har klare meiningar om:<\/p>\n\n\n\n<p>Det f\u00f8rste er ph.d. eller tilsvarande \u00abnormalt\u00bb skal vere krav for tilsetting p\u00e5 h\u00f8gskular og universitet. Rett nok st\u00e5r det ogs\u00e5 i rapporten at for somme stillingstypar vil det vere unntak for ph.d.-grad: &laquo;herunder for undervisere og praksisveiledere i profesjonsfagene&raquo;. Kva som ligg i profesjonsfag er ikkje s\u00e5 godt \u00e5 seie.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne merknaden b\u00f8r ikkje bli borte i den vidare behandlinga av framlegga. Skal ein ha praksisn\u00e6re profesjonsutdanningar s\u00e5 er ein avhengig av \u00e5 rekruttere tilsette med erfaring fr\u00e5 praksisfeltet, yrkeslivet. Og vi er ikkje der i Noreg i dag at det er overflod av tilsette med ph.d. i skulen, i sosialtenesta eller i medieredaksjonar.<br \/><br \/><a href=\"https:\/\/khrono.no\/nesten-umulig-a-ha-bade-doktorgrad-og-fersk-erfaring-som-journalist\/577490\">Eit ferskt d\u00f8me fr\u00e5 Nord Universitet understrekar dette dilemmaet<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>For H\u00f8gskulen i Volda ville eit krav om ph.d.som inngangsstilling fr\u00e5 i morgon av truleg f\u00f8re til at vi m\u00e5tte stenge butikken. Over 25 \u00e5r har vi auka andelen f\u00f8rstekompetente fr\u00e5 ca. 25 prosent til over 50 prosent av alle faglege \u00e5rsverk, men vi har eit stykke igjen f\u00f8r vi n\u00e5r opp til kompetanseniv\u00e5et som universiteta hadde for 25 \u00e5r sidan.\u00a0 Forskingsmidlar, doktorgradsutdanning og flyttestraumar g\u00e5r i retning av dei st\u00f8rste byane i landet og slike absolutte kompetansekrav vil skunde p\u00e5 ei slik utvikling. Som utvalet truleg har forst\u00e5tt vil kravet om ph.d. ogs\u00e5 kunne gjere det vanskelegare \u00e5 oppfylle ambisjonane om betra arbeidslivsrelevans. S\u00e5 eg kan vere samd i at det er eit m\u00e5l \u00e5 arbeide mot at fleire b\u00f8r ha eller f\u00e5 ph.d., og det er ogs\u00e5 derfor H\u00f8gskulen i Volda har ein fellesgrad, ph.d. I Helse- og sosialfag i samarbeid med H\u00f8gskolen i Molde og arbeider for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ein eigen ph.d.<\/p>\n\n\n\n<!--nextpage-->\n\n\n\n<p>Det andre framlegget som eg trur mange p\u00e5 H\u00f8gskulen er kritiske til er \u00e5 fjerne f\u00f8rstelektor-dosentl\u00f8pet. Ogs\u00e5 Underdal-utvalet \u00f8nska \u00e5 fjerne denne karrierestigen. Kikkar ein p\u00e5 statistikken til DBH viser det seg at sidan Underdal-utvalet starta arbeidet sitt i 2017 har talet p\u00e5 f\u00f8rstelektorar og dosentar auka &#8211; litt. Det er knapt 1.200 dosentar og f\u00f8rstelektorar p\u00e5 h\u00f8gskular og universitet i 2020 &#8211; flest p\u00e5 universiteta. Dette har vore ein viktig karriereveg ogs\u00e5 for mange p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda. Dei siste \u00e5ra har dosentar og f\u00f8rstelektorar utf\u00f8rt ca. 30 \u00e5rsverk ved H\u00f8gskulen i Volda av i alt ca 210 faglege \u00e5rsverk. Eg meiner det er viktig \u00e5 holde p\u00e5 ein tydeleg karrierestige med eit breiare vurderingsgrunnlag enn berre forsking, spesielt for fagfolk som skal utdanne for profesjonsutdanningar som l\u00e6rar, sosialfag og media. I ein s\u00e6rmerknad i rapporten (side 30) argumenterer Forskarforbundet for \u00e5 beholde f\u00f8rstelektorstigen, s\u00e5 det vil vere n\u00e6rliggande \u00e5 st\u00f8tte merknaden.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er alts\u00e5 eit fleirtal p\u00e5 3-1 i utvalet som g\u00e5tt inn for \u00e5 fjerne f\u00f8rstelektor-dosentl\u00f8pet. Men kva slags fleirtal er det vi snakkar om? Fleirtalet best\u00e5r av UHR, KIF-komiteen og Akademiet for yngre forskere &#8211; med alts\u00e5 Forskarforbundet p\u00e5 den andre sida.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/akademietforyngreforskere.no\/\">Akademiet for yngre forskere<\/a> er nok for mange ein ukjent akt\u00f8r som alts\u00e5 har f\u00e5tt plass i arbeidet med faktisk alle dei tre aktuelle dokumenta. Akademiet for yngre forskere er ein sj\u00f8lvrekrutterande eliteorganisasjonen med inntil 50 medlemmer og ser pr no ut til \u00e5 ha f\u00e5tt minst like mykje \u00e5 seie i rekrutterings- og karrierepolitikken som <a href=\"https:\/\/www.forskerforbundet.no\/om-oss\/\">Forskarforbundet som representerer 24.000 medlemmer<\/a> og alle andre fagforeningar som er representert i UH-sektoren for den del.&nbsp;<br \/>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/khrono.no\/foreslar-a-fjerne-dosent--og-forskerlop-far-skarp-kritikk\/576926\">Det har kome reaksjonar \/ kritikk av framlegget i Khrono 5.5.2021<\/a> Blant anna har fleire universitetsrektorar g\u00e5tt i mot forslaget &#8211; ikkje f\u00f8rst og fremst av omsorg for profesjonsfag, men heller av frykt for at ei &laquo;ny&raquo; professorstilling ikkje blir ei tydeleg nok forskingsbasert stilling.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-holland\/id2846294\/?utm_source=regjeringen.no&amp;utm_medium=email&amp;utm_campaign=nyhetsvarsel20210505\"><strong>KD: Strategi for forskarrekruttering og karriereutvikling<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n<p><br \/>H\u00f8yringsfristen er 16. juni 2021.<\/p>\n\n\n\n<p><br \/>Kunnskapsdepartementet har sendt p\u00e5 h\u00f8yring eit utkast til strategi for forskarrekruttering og karriereutvikling i akademia. Strategien har fokus s\u00e6rleg retta mot starten p\u00e5 forskarkarrieren: Stipendiat og postdoktor-stillingar.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det er i dag nesten 6.000 stipendiatar p\u00e5 norske h\u00f8gskular og universitet. Det er nesten ei tredobling p\u00e5 20 \u00e5r. Det er ei utvikling som delvis er sterkt politisk styrt og \u00f8nska, blant anna gjennom ein tydeleg Langtidsplan for forsking. Departementet skriv p\u00e5 den eine sida at det er \u00f8nskeleg at UH-institusjonane tek ansvar for dimensjonering av doktorgradsutdanningar &laquo;i tr\u00e5d med samfunnsbehov&raquo;, men p\u00e5 den andre sida \u00f8nskar KD ogs\u00e5 at doktorgradsutdanning og karrierevegar for doktorar skal bli monitorert. Og i framlegget p\u00e5 side 14 st\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n<p>&laquo;Departementet vil gjennom det nye Direktoratet for h\u00f8yere utdanning og kompetanse og Norges Forskningsr\u00e5d fremskaffe kunnskapsgrunnlag som trengs for \u00e5 dimensjonere doktorgradsutdanningen p\u00e5 en god m\u00e5te.&raquo;<\/p>\n\n\n\n<p>Doktorandar er ofte i ein livsfase der dei har etablert seg og stifta familie p\u00e5 same stad som dei har arbeidd med sitt doktorgradsprosjekt og for mange er det lang veg fram mot fast stilling p\u00e5 eit universitet. Kunnskapsdepartementet har d\u00e5 ogs\u00e5 eit fokus p\u00e5 korleis det er muleg \u00e5 sikre rekruttering og karriere for tilsette p\u00e5 post.doc.-niv\u00e5.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Eg h\u00e5per at ogs\u00e5 regionale perspektiv kan f\u00e5 merksemd i strategien og bli eit element i monitoreringa. Truleg har over 90 prosent av stipendiatane sin arbeidsstad p\u00e5 universiteta og s\u00e6rleg p\u00e5 dei eldste universiteta. Sm\u00e5 studiestader har som regel kortare tradisjonar n\u00e5r det gjeld forsking og bygging av kompetanse, og stipendiatar og forskingsmilj\u00f8 er viktige element i dette arbeidet. Det kan godt hende det er nok og for mange doktorandar p\u00e5 somme fagomr\u00e5de i Oslo eller Bergen &#8211; men det hjelper lite for oss i Volda om folk ikkje er flyttbare.<\/p>\n\n\n\n<p>Post.doc.-stillingar p\u00e5 universiteta stort sett forskingsstillingar med usikker tidshorisont. Det h\u00f8yrest fornuftig ut \u00e5 gi nye forskarar klarare karrieremulegheiter og \u00e5 f\u00e5 ned talet p\u00e5 mellombels tilsette. For oss i Volda er utfordringane p\u00e5 eit anna plan. Vi har ingen post.doc.-stillingar, men har laga v\u00e5r eigen variant ved at fast tilsette f\u00f8rstekompetente kan f\u00e5 tildelt forskingstid og midlar tilsvarande tre \u00e5rsverk for \u00e5 kunne oppn\u00e5 dosent- eller professorkompetanse. Dette kunne kanskje vere ein m\u00e5te \u00e5 bygge karriere p\u00e5 ogs\u00e5 for andre institusjonar.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.uhr.no\/nyheter\/nyheter-fra-uhr\/veileder-for-vurdering-i-akademiske-karrierelop.5742.aspx\"><strong>UHR: Rettleiar for vurdering av akademiske karrierel\u00f8p<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n<p><br \/>Frist for innspel er 1. juni 2021<\/p>\n\n\n\n<p>Det tredje dokumentet er kanskje det mest spennande og originale &#8211; og ambisi\u00f8se dokumentet. Arbeidsgruppa har kom med framlegget til ein rettleiar som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 &laquo;Etablere et helhetlig rammeverk for vurdering av akademiske karrierer&raquo;. Kort sagt g\u00e5r det ut p\u00e5 \u00e5 dra inn mykje meir enn publisering og anna telling i vurderingsrunnlaget b\u00e5de ved tilsettingar og opprykksvurderingar.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det ambisi\u00f8se i framlegget er ikkje berre \u00e5 lage eit norsk system, men ogs\u00e5 at det skal kunne automatiserast &#8211; og arbeidsgruppa har ogs\u00e5 ambisjonar om at det norske systemet kan takast i bruk ogs\u00e5 i andre land. Fr\u00e5 f\u00f8r veit vi at det norske systemet med vurderingar av kanalar for vitskapleg publisering vert brukt ogs\u00e5 av forskarar i andre land, s\u00e5 kanskje kan slike ambisjonar vere mulege \u00e5 gjennomf\u00f8re? Slik eg les rettleiaren ser den ut til \u00e5 vere i tr\u00e5d med hovudprinsipp i den <a href=\"https:\/\/euraxess.ec.europa.eu\/no\/norway\/euraxess-vert-0\/charter-and-code-norge\">felleseuropeiske erkl\u00e6ringa om forskarar\/ atferdsregler for rekruttering av forskere (Charter &amp; Code)<\/a>, s\u00e5 det finst truleg b\u00e5de eit politisk-juridisk fundament for eit slikt system &#8211; og kanskje ogs\u00e5 behov for automatisering &#8211; eller &laquo;automagisk&raquo; som arbeidsgruppa kallar det.<\/p>\n\n\n\n<p>Eitt av m\u00e5la med forslaga er \u00e5 skape eit rammeverk for vurdering som &laquo;muliggj\u00f8re karrierel\u00f8p og fremmer h\u00f8y kvalitet p\u00e5 de tre n\u00f8kkelomr\u00e5dene: utdanning, forskning og samspill med samfunnet&raquo;. Dette handlar alts\u00e5 om meir enn forsking og publisering og kan dermed kanskje vere med p\u00e5 \u00e5 gi st\u00f8rre anerkjennelse av viktig og n\u00f8dvendig arbeid som ikkje n\u00f8dvendigvis viser s\u00e5 godt igjen i ein CV. P\u00e5 forsking kan det handle om forskingsleiing, s\u00f8knadsarbeid, vurdering av artiklar og \u00e5 arbeide med konferansar og festivalar. P\u00e5 utdanningsomr\u00e5det kan ein sj\u00e5 f\u00f8re seg at utdanningsleiing, fagutvikling, faglege komitearbeid og arbeid med l\u00e6remiddel kan f\u00e5 st\u00f8rre anerkjennelse. Og mykje kan g\u00e5 inn i den store posten &laquo;samspill med samfunnet&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<p>I rettleiaren foresl\u00e5r arbeidsgruppa ein tabell &#8211; eit verkt\u00f8y &#8211; som dei har kalla NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix) som eit rammeverk for vurdering av generell fagleg aktivitet. Verkt\u00f8yet er presentert p\u00e5 side 20-21 i rettleiaren og har blant anna (sj\u00f8lv)refleksjon som eit gjennomg\u00e5ande element &#8211; ikkje berre p\u00e5 utdanningsomr\u00e5det men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjeld forskingsresultat, forskingsprosessen, samspel med samfunnet, leiing\/verv og anna erfaring. Med ei s\u00e5 stor matrise av muleg relevante kompetanseomr\u00e5de kan det nok godt vere behov for eit &laquo;automagisk&raquo; system!<\/p>\n\n\n\n<p>Mi f\u00f8rste vurdering av rettleiaren og NOR-CAM er at dette ser spennande ut &#8211; og s\u00e5 kan ein lure p\u00e5 korleis ein skal tenke om alle elementa i matrisen. Er det verkeleg muleg \u00e5 dokumentere alle elementa?&nbsp; Skal ein ha eit poengsystem der ulike stillingar har ulik vekting av dei ulike elementa? Skal ein i stillingsutlysingar &#8211; eller i kriterier for opprykksvurderingar &#8211; kome med detaljerte krav i tr\u00e5d med matrisa?<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 p\u00e5 dette punktet er eg nok mest usikker p\u00e5 kva vi b\u00f8r meine, og tek gjerne i mot innspel fr\u00e5 dei som har noko \u00e5 bidra med. Bruk gjerne kommentarfeltet i bloggen s\u00e5 ogs\u00e5 andre kan sj\u00e5 kva du har tenkt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dei siste dagane har det kome tre viktige bidrag til politikkomr\u00e5det rekruttering og karrierebygging for h\u00f8gskular, universitet og andre forskingsinstitusjonar. To av bidraga kjem fr\u00e5 Universitets- og h\u00f8gskuler\u00e5det (UHR) og ein fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet (KD). Dei tre dokumenta har naturlegvis ulik status og tidshorisont &#8211; og overlappar ogs\u00e5 kvarandre til ein viss grad, men alle kan &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2021\/05\/11\/rekruttering-og-karriere-i-akademia\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Rekruttering og karriere i akademia?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3000"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3000"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3000\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3004,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3000\/revisions\/3004"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3000"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3000"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3000"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}