{"id":2941,"date":"2021-03-24T10:14:24","date_gmt":"2021-03-24T09:14:24","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=2941"},"modified":"2021-03-24T16:57:34","modified_gmt":"2021-03-24T15:57:34","slug":"styringsmelding-og-arbeidslivsrelevans-mindre-detaljstyring-meir-arbeidslivsrelevans-meir-tillit","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2021\/03\/24\/styringsmelding-og-arbeidslivsrelevans-mindre-detaljstyring-meir-arbeidslivsrelevans-meir-tillit\/","title":{"rendered":"Styringsmelding og arbeidslivsrelevans: Mindre detaljstyring – meir arbeidslivsrelevans – meir tillit?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a>
Meldingar til stortinget er som regel ikkje eit visuelt fyrverkeri – i motsetning til framsida av H\u00f8gskulen i Voldas \u00e5rsrapport for 2020!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi har p\u00e5 f\u00e5 dagar i mars f\u00e5tt to meldingar fr\u00e5 regjeringa: Arbeidslivsrelevansmeldinga og styringsmeldinga. Begge meldingane har i utgangspunktet f\u00e5tt positiv omtale i sektoren – alts\u00e5 i Khrono. I det politiske milj\u00f8et ser det ogs\u00e5 ut til at meldingane vert tatt godt i mot. Kva skal vi p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda tenke om desse meldingane? Kjenner vi oss igjen? F\u00e5r dei betydning for oss?  <\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst ein kort presentasjon av hovudpoenga i dei to meldingane. <\/p>\n\n\n\n

Styringsmeldinga: «Regjeringen vil ha bedre styring av universiteter og h\u00f8yskoler»<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Les Styringsmeldinga her.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hovudbodskapen i meldinga er at regjeringa skal styre meir i stort, og mindre i sm\u00e5tt. Det kan bety at vi i framtida f\u00e5r f\u00e6rre «styringsparameter» \u00e5 forholde oss til. Eit d\u00f8me som blir brukt i meldinga er dei mange m\u00e5l og styringsparameter som H\u00f8gskolen i Innlandet m\u00f8ter: I sum er det snakk om over 100, og H\u00f8gskulen i Volda har nok like mange. Med s\u00e5 mange styringsm\u00e5l kan dei fort drukne i kvarandre og av og til dra i motsett retningar. S\u00e5 i framtida kan det bli f\u00e6rre, men viktigare m\u00e5leparameter. Meldinga fortel at vi kan vente oss fire styringsprinsipp i framtida, og her har eg gjengitt dei, med eigne ord:

– Dialogbasert styring: Styringa fr\u00e5 departementet skal vere transparent og f\u00f8re\u00e5tseieleg og i dialog med h\u00f8gskulane.
– Differensiert styring: Nasjonale m\u00e5l ligg fast, men det skal bli meir rom for lokal leiing.
– Strategisk styring: Einskildinstitusjonar kan bli meir detaljstyrt i periodar om Kunnskapsdepartementet meiner det trengst.
– Kunnskapsbasert styring: Vi skal framleis teljast og m\u00e5last.<\/p>\n\n\n\n

I styringsmeldinga st\u00e5r det at rammeplanane for l\u00e6rarutdanning no skal vurderast, og at det kan bli meir frislepp i framtida. Sosialarbeidarutdanningane er midt inne i ei evaluering (RETHOS-l\u00f8pet), s\u00e5 f\u00f8rst i 2025 blir det kanskje st\u00f8rre endringar med desse utdanningane.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidslivsmeldinga: «Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv»<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Les Arbeidslivsrelevansmeldinga her<\/a><\/p>\n\n\n\n

Politikarane som har kommentert meldinga har stort sett vore samde i hovudtrekka, og har vore usamde om kven av dei som meiner at arbeidslivsrelevans er viktigast. Dette er ikkje akkurat eit godt utgangspunkt for ein nyansert debatt om meldinga, og det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram at ulike h\u00f8gskular og universitet har ulike utfordringar, praksis og tradisjonar n\u00e5r det gjeld arbeidslivsrelevans.<\/p>\n\n\n\n

Regjeringa har identifisert fire innsatsomr\u00e5de som skal styrkast («mobiliserast») for \u00e5 styrke arbeidslivsrelevansen i h\u00f8gare utdanning:

– Styrka samarbeid mellom h\u00f8gare utdanning og arbeidslivet
– Opnare og meir tilgjengeleg h\u00f8gare utdanning
– Meir studentaktive l\u00e6rings- og undervisningsformer
– Meir og betre praksis<\/p>\n\n\n\n

Samarbeidet med arbeidslivet har hatt dei s\u00e5kalla R\u00e5d for samarbeid med arbeidslivet (RSA) som ein viktig arena – men i meldinga blir det foresl\u00e5tt at institusjonane sj\u00f8lve finn gode arenaer.<\/p>\n\n\n\n

Det er nok arbeidslivsrelevansmeldinga som kanskje er mest konkret og dermed lettast \u00e5 forholde seg til, s\u00e5 eg vil difor omtale den mest i det vidare – men med sideblikk til styringsmeldinga.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Kva med oss? Er her noko nytt?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

H\u00f8gskulen i Volda og alle andre institusjonar som driv med profesjonsutdanning b\u00f8r nok vere glade for arbeidslivsrelevansmeldinga. Meldinga \u00f8nsker seg tettare samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningane, og det \u00f8nsker vi velkomen. Samtidig er det viktig \u00e5 f\u00e5 fram at for oss er det naturleg og viktig at utdanningane v\u00e5re skal f\u00f8re til jobb, at vidareutdanning er viktig for dei som alt er i ein jobb og at vi har god kontakt med arbeidslivet. <\/p>\n\n\n\n

Heldigvis st\u00e5r det ogs\u00e5 i meldinga at omgrepet arbeidslivsrelevans m\u00e5 unders\u00f8kast n\u00e6rare. Det er viktig og n\u00f8dvendig for meldinga sl\u00e5r nok ogs\u00e5 inn opne d\u00f8rer. Her skal berre nokre av dei opne d\u00f8rene nemnast: Omfang og innhald i praksis, innhald i utdanningane, livslang l\u00e6ring og tverrfaglegheit\/internasjonalisering\/ entrepren\u00f8rskap. P\u00e5 alle desse omr\u00e5da gjer H\u00f8gskulen i Volda alt i dag mykje av det som blir etterlyst i arbeidslivsrelevansmeldinga, s\u00e5 meir av det som er bra m\u00e5 bli end\u00e5 betre. Det same trur eg gjeld dei fleste andre profesjonstunge h\u00f8gskular og universitet. S\u00e5 n\u00e5r meldinga skal diskuterast b\u00f8r ein vere n\u00f8ye med kva typar utdanningar ein tenkjer p\u00e5 og kva som er problemet.<\/p>\n\n\n\n

Mykje praksis i Volda<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Praksis i arbeidslivet er eit gjennomgangstema i meldinga, og ein kan fort f\u00e5 inntrykk av at det  nesten ikkje er praksis i h\u00f8gare utdanning. Det er heldigvis ikkje tilfelle.<\/p>\n\n\n\n

I Volda har vi utdanna l\u00e6rarar sidan 1861 og d\u00e5 var l\u00e6rarutdanninga samlokalisert med folkeskulen i bygda. Ogs\u00e5 i dag er ein av v\u00e5re praksisskular granne til h\u00f8gskuleomr\u00e5det, s\u00e5 vi er praksisn\u00e6r ogs\u00e5 m\u00e5lt i meter. Dagens studentar som g\u00e5r p\u00e5 fem\u00e5rige grunnskulel\u00e6rarutdanningar f\u00e5r minimum 110 dagars «rettleia, variert og vurdert» praksis. Og praksis m\u00e5 vere fullf\u00f8rt 100 prosent f\u00f8r studentane f\u00e5r sine vitnem\u00e5l. I barnehagel\u00e6rarutdanningane er det minimum 100 dagar praksis. I tillegg til at h\u00f8gskulen har  eit omfattande nettverk av praksiskular og praksisbarnehagar, har vi inng\u00e5tt avtalar med nokre utvalde skular og barnehagar som vi skal utvikle eit spesielt n\u00e6rt samarbeid med.<\/p>\n\n\n\n

I sosialarbeidarutdanningane v\u00e5re – sosionom og barnevern – er det krav om 24 veker praksis i l\u00f8pet av 3 \u00e5r. Dette er nasjonale krav, bestemt gjennom nasjonale forskrifter fastsett av Kunnskapsdepartementet og dermed gjeldande for alle utdanningane i landet.<\/p>\n\n\n\n

I mediefagutdanningane v\u00e5re er det ikkje nasjonale krav, men studentane har 20-30 veker praktiske \u00f8vingar i interne redaksjonar og studio og i profesjonelle mediebedrifter i l\u00f8pet av ein bachelorgrad. I tillegg kjem eitt semesters utanlandsopphald og bacheloroppg\u00e5ve, s\u00e5 studiekvardagen blir fort full.

Bachelorstudentane p\u00e5 Avdeling for kulturfag har ogs\u00e5 mykje praksis i sine studium i Musikk, Teater og drama, Idrett og kropps\u00f8ving, Friluftsliv og naturguide, og Design, kunst og handverk. Det kan vere b\u00e5de praktiske \u00f8vingar p\u00e5 studiet, praksis i skulen eller andre stader eller \u00e5 jobbe med studentbedrift. (Avsnittet om Avdeling for kulturfag vart lagt til 24.3.2021, kl 17.00)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Dette er jammen ikkje lite praksis og omfanget av praksis har vore nesten uendra p\u00e5 desse profesjonsutdanningane i mange \u00e5r. Dilemmaet er at om studentane skal ha end\u00e5 meir praksis s\u00e5 blir det mindre tid til fag, til undervisning i norsk, engelsk, matematikk eller andre fag. Vil vi det?<\/p>\n\n\n\n

Vi b\u00f8r nok heller sj\u00e5 p\u00e5 innhaldet i praksisen og gjere den betre. Heldigvis har arbeidslivsrelevansmeldinga som m\u00e5l at det skal bli lettare for arbeidslivet \u00e5 ta inn studentar og tettare samarbeid mellom utdanningar og praksisstader. Det \u00f8nsker vi velkomen, p\u00e5 alle fagomr\u00e5de.  Det er diverre eit vel kjent og stort problem at sv\u00e6rt mange nyutdanna l\u00e6rarar opplever ein stor overgang fr\u00e5 utdannning til arbeidslivet – og sluttar fort i yrket. Her har utdanningane, studentane og arbeidslivet alt \u00e5 tene p\u00e5 \u00e5 bli betre.<\/p>\n\n\n\n

Grunnskulel\u00e6rarutdanningar er s\u00e6rskilt omtala i meldinga og interessant nok er ei av vurderingane at det fors\u00e5vidt ikkje er grunnskulel\u00e6rarutdanninga som m\u00e5 endre seg mest – men kanskje skulen, alts\u00e5 arbeidslivet, som m\u00e5 heve sin kompetanse for \u00e5 kunne absorbere forsking, som det heiter. Det trengst alts\u00e5 fleire med forskingskompetanse i skulen (side 49-50 i styringsmeldinga). Dette kan nok ogs\u00e5 gjelde p\u00e5 andre delar av arbeidslivet ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Kven skal styre innhaldet i undervisninga?<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Fleire akt\u00f8rar fr\u00e5 arbeidsliv og samfunnsliv \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 meir \u00e5 seie over innhaldet i h\u00f8gare utdanning. Dei mest nyanserte kommentatorane understrekar at kanskje hadde arbeidslivet ogs\u00e5 noko \u00e5 l\u00e6re fr\u00e5 forsking og h\u00f8gare utdanning?<\/p>\n\n\n\n

Det tek gjerne fem \u00e5r fr\u00e5 ideen om ei bachelorutdanning blir f\u00f8dd til dei f\u00f8rste kandidatane s\u00f8ker jobb, s\u00e5 det er heilt n\u00f8dvendig at akt\u00f8rar fr\u00e5 arbeidslivet legg til grunn eit langsiktig, djuptg\u00e5ande og kunnskapsbasert engasjement for h\u00f8gare utdanning for \u00e5 kunne klare \u00e5 spele ei viktig rolle i \u00e5 styrke kvaliteten p\u00e5 h\u00f8gare utdanning. Vi m\u00e5 kome bort fr\u00e5 at s\u00f8karmassen p\u00e5 f\u00f8rre stillingsutlysing i ein einskild kommune eller bedrift blir brukt som kriterium for om h\u00f8gare utdanning er dimensjonert rett.<\/p>\n\n\n\n

Ved H\u00f8gskulen i Volda har vi i stor grad hatt dei same fagmilj\u00f8a og ein stabil studieportef\u00f8lje i mange \u00e5r. Det tek tid \u00e5 bygge og vidareutvikle fagmilj\u00f8. Det er h\u00f8ge kvalitetskrav b\u00e5de for \u00e5 drive utdanningar og \u00e5 starte nye utdanningar. Vi kan difor neppe by p\u00e5 stor dynamikk og raske skifte n\u00e5r det gjeld bachelor og masterutdannningar. Vi b\u00f8r heller odle fagmilj\u00f8a vi har og ikkje snu oss etter alle kastevindar. Men det er b\u00e5de n\u00f8dvendig og lov \u00e5 endre seg innanfr\u00e5, anten det no handlar om digitalisering, internasjonalisering eller andre nye krav som blir stilt til oss.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsrelevans kan ogs\u00e5 gi betre undervisning, seier meldinga og det er det vel f\u00e5 som er usamde i. Sp\u00f8rsm\u00e5let handlar vel mest om \u00e5 finne dei rette folka fr\u00e5 arbeidslivet – dei som har eit reflektert forhold til eigen praksis. Dei er veldig velkomne hos oss!<\/p>\n\n\n\n

Diverre har meldinga teke med formuleringar fr\u00e5 Holden-utvalet som brukar omgrepet «forelesere» om undervisarar i h\u00f8gare utdanning – som om alle framleis st\u00e5r og doserer i lagerfrakk. Men denne stjerneformuleringa fr\u00e5 same utval tek likevel kaka: <\/p>\n\n\n\n

«Videre er det mulig \u00e5 bruke mer arbeidsrelevante oppgaver i undervisningen og formidle det akademiske med flere referanser til problemer hentet fra virkeligheten.»<\/p>Arbeidslivsmeldinga, side 17.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Takk for tipset – men dette trur eg alle som har vore i n\u00e6rleiken av profesjonsutdanning har tenkt litt p\u00e5 – kanskje i ca. hundre \u00e5r? Formuleringa «fra virkeligheten» hadde i seg sj\u00f8lv fortent ein smule problematiserande analyse, gjerne i den akademiske r\u00f8ynda.<\/p>\n\n\n\n

Gjer det lettare \u00e5 ta vidareutdanning<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Eitt av dei fire innsatsomr\u00e5da i styringsmeldinga var «meir open og tilgjengeleg h\u00f8gare utdanning» . Det m\u00e5 vere positivt og heng godt saman med signal fr\u00e5 andre meldingar, s\u00e6rleg meldinga «Kompetansereformen – L\u00e6re hele livet»<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8gare utdanning og arbeidslivet har ei felles interesse i \u00e5 gjere det lettare \u00e5 ta vidareutdanning. Her er arbeidslivsrelevansmeldinga tydeleg. Kanskje 1\/3 av dei ca. 4.500 studentane ved H\u00f8gskulen i Volda er inne p\u00e5 ei vidareutdanning – ofte som nettstudium. S\u00e5 vi ligg litt f\u00f8re relevansmeldinga p\u00e5 dette punktet, og har ogs\u00e5 sett dilemma. Eitt av dei handlar om masterstudentar.<\/p>\n\n\n\n

I Volda har vi hatt ein fin og jamn auke i talet p\u00e5 mastergradskandidatar dei siste \u00e5ra: Fr\u00e5 ca. 50 til ca. 80 pr \u00e5r. I 2022 vil dei f\u00f8rste grunnskulel\u00e6rarstudentane f\u00e5 sine papir etter fullf\u00f8rt l\u00e6rarmaster, s\u00e5 masterstudentar blir viktigare og viktigare for H\u00f8gskulen og g\u00e5r rett ut i arbeid i eit fylke som ligg d\u00e5rleg an p\u00e5 andel yrkesaktive med lang h\u00f8gare utdanning.<\/p>\n\n\n\n

Diverre har vi i Volda hatt ein l\u00e5g gjennomf\u00f8ringsprosent p\u00e5 masterstudentar – det er for f\u00e5 som fullf\u00f8rer master p\u00e5 2 \u00e5r. Men her er eit dilemma for heile sektoren: Til fleire som tek mastergradskurs ved sidan av full jobb, til f\u00e6rre vil klare \u00e5 fullf\u00f8re p\u00e5 rimeleg tid. Dette er ei stor utfordringa ved H\u00f8gskulen i Volda pr i dag, og til fleire som kombinerer masterutdanning med jobb til fleire kan f\u00e5 problem. Heldigvis blir det varsla betre vilk\u00e5r for yrkesaktive som tek vidareutdanning i desse meldingane, s\u00e5 vonleg blir det lettare \u00e5 ta vidareutdaning i framtida.<\/p>\n\n\n\n

I styringsmeldinga blir det elles varsla at det skal bli endringar i regelverket for betalingsstudium – eller meir presist: Eigenbetalingsforskriften kan bli revidert. Det kan gjere det lettare for H\u00f8gskulen i Volda \u00e5 tilby kortare kurs – og det er det mange i arbeidslivet som \u00f8nsker seg.<\/p>\n\n\n\n

Tverrfaglegheit, internasjonalisering og innovasjon\/entrepren\u00f8rskap<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Tverrfagleg orientering, internasjonalisering og innovasjon\/entrepren\u00f8rskap er ogs\u00e5 tema som er nemnt i arbeidslivsrelevans-meldinga, styringsmeldinga og andre politiske dokument for v\u00e5r sektor. Men igjen: Dette er ikkje nytt, men vi m\u00e5 heile tida arbeide for \u00e5 bli betre.<\/p>\n\n\n\n

Profesjonsutdanningar har alltid vore tverrfaglege. Det er heilt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne tilby studentane undervisning og av god kvalitet p\u00e5 alle omr\u00e5de som profesjonsutdanningar skal dekke. Innanfor profesjonsutdanningane ved H\u00f8gskulen i Volda er nok minst 30 ulike fagomr\u00e5de representerte: Animasjon, engelsk, film\/foto\/video, grafisk design, historie, IT, journalistikk, juss, kropps\u00f8ving\/idrett\/friluftsliv, kunstfag, mat\/helse, matematikk, medievitskap, musikk, norsk, pedagogikk, planlegging\/leiing, psykologi, radio, realfag, religionsvitskap, samfunnsfag, sosialfag, teater\/drama, \u00f8konomi og heilt sikkert andre. Det er heilt n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide tverrfagleg n\u00e5r ein driv profesjonsutdanning. Og vi har arbeidd tverrfagleg sidan 1861.<\/p>\n\n\n\n

Det st\u00f8rste problemet med \u00e5 arbeide tverrfagleg er at det kan vere vanskeleg \u00e5 f\u00e5 fagleg aksept i ei verd der eksellens og tverrfagleg arbeid fort st\u00e5 i motsetning til kvarandre. Det kan verte eit trongt n\u00e5lauge \u00e5 f\u00e5 midlar fr\u00e5 Forskingsr\u00e5det til tverrfaglege prosjekt. <\/p>\n\n\n\n

Internasjonalisering gjennom studentutveksling er i eit normal\u00e5r viktig for H\u00f8gskulen i Volda. Vi har ein h\u00f8g andel inn- og utreisande studentar, og mest innanfor mediefaga som ikkje har nasjonale rammeplanar. Regjeringa har i styringsmeldinga varsla at dei nasjonale rammeplanane for l\u00e6rarutdanningane kan bli mjuka opp – om nokre \u00e5r. Men dette er ei viktig \u00e5rsak til at f\u00e5 studentar reiser ut: Utdanningane er s\u00e5 detaljstyrte at det er vanskeleg \u00e5 f\u00e5 plass til utveksling. Somme studentar gjer det og vonleg blir det fleire. S\u00e5 det b\u00f8r ikkje st\u00e5 p\u00e5 institusjonane.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidslivsrelevans-meldinga \u00f8nsker at innovasjon og entrepren\u00f8rskap skal bli eit tema i alle utdanningar – «ei tverrg\u00e5ande prioritering» som det blir kalla. Men igjen: Mange utdanningar er s\u00e5 detaljstyrte gjennom nasjonale rammeplanar at det kan vere vanskeleg \u00e5 f\u00e5 plass til nok eit nytt fag. Detaljstyring og innovasjon er i seg sj\u00f8lv neppe ein god kombinasjon. N\u00e5r det er sagt er det verkeleg p\u00e5 tide at innovasjon og entrepren\u00f8rskap som omgrep og ikkje minst tankegangen dei er ein del av blir underkasta kritisk gransking. P\u00e5 same m\u00e5te som alle andre viktige omgrep som er mykje brukt i samfunnsdebatten. Noko anna er om det verkeleg er \u00f8nskeleg at vi alle skal bli innovat\u00f8rar heile tida?<\/p>\n\n\n\n

Framtidsferdigheiter – ogs\u00e5 kreativitet og kommunikasjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Ved H\u00f8gskulen i Volda \u00f8nsker vi \u00e5 ta v\u00e5rt eige grep om innovasjon og entrepren\u00f8rskap ved \u00e5 l\u00f8fte dette inn i utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet under omgrepet «Framtidsferdigheiter». Vi \u00f8nsker \u00e5 kople p\u00e5 kreativitet og kommunikasjon og kanskje litt forenkla: «Det gode livet». <\/p>\n\n\n\n

Eitt bidrag p\u00e5 dette omr\u00e5det er f\u00f8rsteamanuensis Helga L\u00f8volls<\/a> forsking som blant anna har vorte formidla p\u00e5 ein framifr\u00e5 m\u00e5te i Forsking.no<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Gi oss meir tillit<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Tittelen p\u00e5 arbeidslivsrelevans-meldinga er alts\u00e5 «Utdanning for omstilling. \u00d8kt arbeidslivsrelevans i h\u00f8yere utdanning». Oppsummert s\u00e5 byr truleg meldinga p\u00e5 meir – men betre – av det same n\u00e5r det gjeld praksis og kopling til arbeidslivet i v\u00e5re profesjonsutdanningar. Eller spissformulert: V\u00e5re studentar treng neppe mykje meir praksis. Men vi m\u00e5 f\u00e5 til betre praksis – og d\u00e5 m\u00e5 utdanningane og arbeidslivet samarbeide betre i framtida. For H\u00f8gskulen i Volda betyr det ikkje n\u00f8dvendigvis store endringar, men heller ei jamn utvikling – og betring. Vonleg f\u00e5r vi betre forst\u00e5ing og rammevilk\u00e5r for det i framtida.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 blir det spennande \u00e5 sj\u00e5 om den andre meldinga, styringsmeldinga, faktisk gir institusjonane st\u00f8rre fridom og dermed rom til \u00e5 vidareutvikle samarbeidet med arbeidslivet. Det kan godt hende det krev forskings- og h\u00f8gare utdanningspolitikarar som b\u00e5de ser og tenker langsiktig og gjev institusjonane tillit – over fleire \u00e5r. Mindre detaljm\u00e5ling og meir vidsyn kan vere ein god start, og kanskje blir dette ein tilitsreform? <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi har p\u00e5 f\u00e5 dagar i mars f\u00e5tt to meldingar fr\u00e5 regjeringa: Arbeidslivsrelevansmeldinga og styringsmeldinga. Begge meldingane har i utgangspunktet f\u00e5tt positiv omtale i sektoren – alts\u00e5 i Khrono. I det politiske milj\u00f8et ser det ogs\u00e5 ut til at meldingane vert tatt godt i mot. Kva skal vi p\u00e5 H\u00f8gskulen i Volda tenke om desse … Fortsett \u00e5 lese Styringsmelding og arbeidslivsrelevans: Mindre detaljstyring – meir arbeidslivsrelevans – meir tillit?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[225,231,228,73,232,234,233,229,230,227,226],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2941"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2941"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2941\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2965,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2941\/revisions\/2965"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2941"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2941"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2941"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}