{"id":2772,"date":"2021-01-19T20:25:12","date_gmt":"2021-01-19T19:25:12","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=2772"},"modified":"2021-01-25T13:58:27","modified_gmt":"2021-01-25T12:58:27","slug":"lokale-og-nasjonale-strategiar-og-fjellvettreglane","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2021\/01\/19\/lokale-og-nasjonale-strategiar-og-fjellvettreglane\/","title":{"rendered":"Lokale og nasjonale strategiar &#8211; og fjellvettreglane (oppdatert)"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/vinter-1.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"768\" src=\"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/vinter-1-1024x768.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2755\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/vinter-1-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/vinter-1-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/vinter-1-768x576.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/vinter-1.jpg 1249w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p><br \/><em>Blogginnlegget har vorte oppdatert med eit par tilleggsoppysningar\/utvikling av diskusjonen. Tillegga er markerte med teksten &laquo;tillegg&raquo;, dato og kursiv.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>H\u00f8gskulen skal i 2021 inn i ein ny strategidiskusjon &#8211; godt forsinka av korona. Samtidig vil v\u00e5ren 2021 by p\u00e5 ei retteleg haglbyge av nasjonale strategiar for h\u00f8gskule- og universitetssektoren. <\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r veret kan vere skiftande og terrenget utfordrande b\u00f8r <a href=\"https:\/\/inspirasjon.ut.no\/fjellvett-sikkerhet\/fjellvettreglene\/100495\">fjellvettreglane<\/a> vere godt kjende n\u00e5r ein skal ut p\u00e5 ein s\u00e5pass krevande tur som ein strategiprosess kan bli. Og med litt usikre langtidsmeldingar fr\u00e5 sentralt hold. Vi kan starte med fjellvettregel nummer 2:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 2: Tilpass turen etter evne og forhold.<br \/><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Korleis st\u00e5r det til med evnene til H\u00f8gskulen i Volda?<\/p>\n\n\n\n<p>I studie\u00e5ret 2020-2021 har vi rekordmange studentar, vi har rekordvekst i 2021-budsjettet og i \u00e5ra som kjem vil fleire store byggeprosjekt lande. Vi har ein del \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 blant anna n\u00e5r det gjeld kompetanse, publisering og forskingsinntekter. Men med dei mange oppgraderingane og investeringane h\u00e5per eg vi har p\u00e5 plass det Fjellvettregel nr 5 handlar om:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 5: Ta med n\u00f8dvendig utstyr for \u00e5 kunne hjelpe deg sj\u00f8lv og andre<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Vi b\u00f8r alts\u00e5 ha eit godt utgangspunkt, men strategiarbeid handlar ogs\u00e5 om \u00e5 planlegge framtida, om g\u00e5 inn i det ukjende &#8211; og kanskje usikre. D\u00e5 er det viktig \u00e5 f\u00f8lgje Fjellvettregel nr 1:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 1: Planlegg turen og meld fr\u00e5 kvar du g\u00e5r.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Planlegginga av turen, eller kartet, er b\u00e5de strategiprosessen, resultatet og gjennomf\u00f8ringa av planen. Vi har ein strategiplan som er datert 2017-2020, men koronaen har forsinka oss s\u00e5 f\u00f8rst no i 2021 skal vi klare \u00e5 gjennomf\u00f8re samr\u00e5da som trengst for at vi p\u00e5 slutten av \u00e5ret skal kunne seie at alle har f\u00e5tt h\u00f8ve til \u00e5 delta i strategiarbeidet og styret kan vedta ny strategi for H\u00f8gskulen i Volda p\u00e5 eit godt grunnlag. Om vi held fram som f\u00f8r s\u00e5 er det ein ny fire\u00e5rig strategiplan som vil bli vedtatt &#8211; kanskje for 2022-2025.<\/p>\n\n\n\n<!--nextpage-->\n\n\n\n<p>Men det er mange andre som ogs\u00e5 f\u00f8lgjer med p\u00e5 kvar vi g\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n<ul><li>Kunnskapsdepartementet f\u00f8lgjer oss opp v\u00e5ren 2021 ved at vi skal levere svar p\u00e5 departementets vurdering av drifta v\u00e5r i 2019. 3. juni 2021 kjem KD til Volda for \u00e5 ha etatstyringsm\u00f8te med styre og leiing. Det blir kanskje ein slags munnleg eksamen?<\/li><li>NOKUT arbeider v\u00e5ren 2021 med tilsyn med h\u00f8gskulens kvalitetssystem &#8211; dei f\u00f8rste vurderingane kjem snart. Det er 5-6 \u00e5r sidan sist, og vi er spente. I tillegg har vi og vil vi ogs\u00e5 levere s\u00f8knader til NOKUT om akkreditering av studietilbod. Men det har vi vorte godt vane med. <\/li><li>Men som ikkje det var nok: Riksrevisjonen ogs\u00e5 starta tilsyn med ALLE h\u00f8gskular og universitet sitt &laquo;arbeid med \u00e5 forbedre utdanningskvaliteten&raquo;. Dette er heilt nytt og vi veit jammen ikkje kva vi kan vente av revisorane. &nbsp;<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Det er ganske mange p\u00e5 h\u00f8gskulen som har arbeidd med \u00e5 svare til desse tre instansane &#8211; p\u00e5 toppen av alla anna rapportering. Skulle vi f\u00e5 kjeft eller formaningar fr\u00e5 ein eller fleire av av desse tre instansane s\u00e5 f\u00e5r vi huske p\u00e5:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 4: Ver budd p\u00e5 uver og kulde, sj\u00f8lv p\u00e5 korte turar.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Hausten 2023 skal eit nytt styre p\u00e5 plass p\u00e5 h\u00f8gskulen s\u00e5 d\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 om vurderingane i 2021 framleis held m\u00e5l. Eit nytt styre st\u00e5r naturlegvis fritt til \u00e5 ta i bruk den aller mest kjende fjellvettregelen:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 8: Vend i tide, det er inga skam \u00e5 snu.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Til d\u00f8mes kan eit nytt styre i 2023 bestemme seg for \u00e5 revidere strategiane eller \u00e5 lage ein heilt ny strategiplan for si styreperiode.<\/p>\n\n\n\n<p>Kva s\u00e5 med dei nasjonale strategiane som skal leggast &#8211; eller var det haglbygene? Her kan det vere n\u00f8dvendig \u00e5 ta i bruk fleire Fjellvettreglar:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 3: Ta omsyn til ver- og skredvarsel<br \/>og<br \/>Nr 6: Ta trygge vegval. Gjenkjenn skredfarleg terreng og usikker is<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Dei nasjonale politiske prosessane er i stor grad varsla, og mange av dei har kome langt &#8211; andre kortare. Det kan vere greitt \u00e5 gjere ei aldri s\u00e5 lita opptelling. Vi veit at ver- og f\u00f8reforhold vil skifte utover \u00e5ret slik at det br\u00e5tt kan g\u00e5 skred og skje uventa hendingar ogs\u00e5 i det som ser ut som uproblematisk terreng:<\/p>\n\n\n\n<ul><li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-4-20182019\/id2614131\/\">Langtidsplanen for forsking og h\u00f8gare utdanning (2019-2028)<\/a><ul><li>Terrenget: Regjeringas f\u00f8rste langtidsplan vart i stor grad gjennomf\u00f8rt, s\u00e5 dette er eit viktig dokument for den langsiktige politikken. Kanskje er dette ei godt merka l\u00f8ype? Dei overordna m\u00e5la med planen er: &raquo; \u2026 \u00e5 styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, m\u00f8te store samfunnsutfordringer og utvikle fagmilj\u00f8er av fremragende kvalitet.&raquo; Det er dette udefinerte kvalitetsbegrepet som har dominert debatten i h\u00f8gare utdanning dei siste \u00e5ra. <a href=\"https:\/\/khrono.no\/kvaliteter-i-universiteter-og-hogskoler\/541638\">Rektor p\u00e5 H\u00f8gskolen Innlandet Kathrine Skretting (ogs\u00e5 tidlegare styremedlem ved H\u00f8gskulen i Volda), argumenterer for kvalitetar, alts\u00e5 i fleirtal.<\/a> Det er ein god m\u00e5te \u00e5 l\u00f8fte blikket i debatten p\u00e5. <\/li><li>Rasfare: N\u00e5r det gjeld konkrete styringsgrep s\u00e5 er det utviklingsavtalane som vert drege fram. Dtte er framleis eit noks\u00e5 nytt grep i sektoren, men i langtidsplanen er det ambisjonar om at utviklingsavtalane skal bli eit virkemiddel for &laquo;tydelegare institusjonsprofil og betre arbeidsdeling&raquo;. Korleis dette blir i praksis vil vise seg. Kanskje er det lettare \u00e5 detaljstyre ein liten institusjon som H\u00f8gskulen i Volda enn dei st\u00f8rre institusjonane?<\/li><\/ul><\/li><li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-3\/id2690294\/\">NOU 2020:3 Ny lov om universitet og h\u00f8gskular (avgitt til KD 13.2.2020) &laquo;Aune-utvalet&raquo;<\/a><ul><li>Terrenget: I utvalet vert akademisk fridom, autonomi, gratisprinsippet, berekraft og klargjering av &laquo;samfunnsoppg\u00e5va&raquo; til h\u00f8gskular og universitet understreka.&nbsp;&nbsp; Styringa av sektoren b\u00f8r bli mindre detaljert enn i dag, men ser f\u00f8re seg at NOKUT skal ha dei same oppg\u00e5vene som i dag. Eitt veldig synleg stridssp\u00f8rsm\u00e5l er styringsordning p\u00e5 h\u00f8gskular og universitet: Skal det framleis vere lov \u00e5 velje rektor?<\/li><li>Rasfare? UH-lova omfattar alt vi driv med og lovarbeid skal vere grundige prosessar. Samtidig kan arbeidsulukker og uheldige l\u00f8ypeval ogs\u00e5 gi u\u00f8nska resultat i lovarbeid. Men det er vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 ulukker som f\u00e5r store konsekvensar for H\u00f8gskulen i Volda.<\/li><\/ul><\/li><li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/tema\/utdanning\/innsikt\/stortingsmelding-om-styringspolitikk-for-statlige-universiteter-og-hoyskoler\/om-styringsmeldingen\/id2690892\/\">Styringsmeldinga (blir lagt fram v\u00e5ren 2021)<\/a><ul><li>Terrenget: Regjeringa \u00f8nskar \u00e5 samordne det grunnleggande lovarbeidet med den daglege forvaltninga og styringa av universitets- og h\u00f8gskulesektoren gjennom ei eiga &laquo;styringsmelding&raquo;. Dimensjonering, finansiering, profesjonsutdanning, mangfald og direktoras si rolle er tema i meldinga.<\/li><li>Rasfare? Dette kan vere litt tvitydig. P\u00e5 den eine sida argumenter vi som ein liten og spissa institusjon med eit tydeleg regionalt oppdrag for at vi b\u00f8r vurderast p\u00e5 s\u00e6rleg vis. P\u00e5 den andre sida \u00f8nsker vi ogs\u00e5 likebehandling og klare rammer. Det er litt vanskeleg \u00e5 tru at Kunnskapsdepartementet \u00f8nskjer \u00e5 detaljstyre H\u00f8gskulen i Volda, s\u00e5 truleg er det ikkje stor rasfare her.<\/li><\/ul><\/li><li><a href=\"https:\/\/khrono.no\/erna-ber-universitetene-legge-om-til-kortere-utdanninger\/545465\">Strategi for livslang l\u00e6ring (blir lagt fram v\u00e5ren 2021)<\/a><ul><li>Terrenget: P\u00e5 den \u00e5rlege &laquo;Kontaktkonferansen&raquo; i januar 2021 varsla regjeringa at dei \u00f8nskjer \u00e5 legge fram ein strategi for livslang l\u00e6ring som skal gjere det lettare \u00e5 kombinere etter- og vidareutdanning med arbeid. Kunnskapsministeren h\u00e5par at statlege h\u00f8gskular og universitet kan l\u00f8yse denne oppg\u00e5va, men om ikkje: S\u00e5 kan andre gjere det. Eit viktig bakgrunnsdokument er <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2019-12\/id2653116\/\">NOU 2019:12 L\u00e6rekraftig utvikling &#8211; Livslang l\u00e6ring for omstilling og konkurranseevne<\/a> (&laquo;Markussen-utvalet&raquo;). Der utdanning skal tilpassast &laquo;arbeidslivets behov&raquo; og der det blir opna for <a href=\"https:\/\/khrono.no\/berit-kjeldstad-etter--og-videreutdanning-etterutdanning\/foreslar-a-ta-betalt-av-de-som-skal-ta-etterutdanning-og-vil-ha-mer-konkurranse-om-bevilgninger\/284976\">st\u00f8rre innslag av betaling &#8211; kanskje ogs\u00e5 \u00e5 flytte p\u00e5 grunnl\u00f8yvinga til h\u00f8gskular og universitet<\/a>. <em>Tillegg 20.1.2021: NOU-en vart f\u00f8lgt opp med stortingsmeldinga <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-14-20192020\/id2698284\/\">&laquo;Kompetansereformen \u2013 L\u00e6re hele livet&raquo; i 22. april 2020<\/a><\/em>.  <em>Her blir det blant anna varsla ein ny eller oppdatert\/revidert digitaliseringsstrategi for h\u00f8gare utdanning. <\/em><\/li><li>Rasfare? H\u00f8gskulen i Volda har Livslang l\u00e6ring fremst i strategiplanen fr\u00e5 2017. Ca 1\/3 av studentane v\u00e5re g\u00e5r p\u00e5 vidareutdanningstilbod, ofte fleksible tilbod p\u00e5 nett. Som institusjon er difor etter- og vidareutdanning ein del av v\u00e5r normalaktivitet, og har vore det lenge. Vi kan vel skryte litt \u00e5 seie at vi m\u00f8tte studentane og regionens behov for vidareutdanning f\u00f8r den nasjonale politikken og finansieringssystemet var p\u00e5 plass. Men no kjem det signal om endringar i finansieringssystemet og det blir kanskje opna for andre &#8211; les private &#8211; akt\u00f8rar. Dette kan vere eit faresignal for H\u00f8gskulen i Volda. Vi er avhengig av nokolunde klare rammer for \u00e5 bygge og vedlikehalde fagmilj\u00f8. Vi er i ein avgrensa regional arbeidsmarknad. <a href=\"https:\/\/khrono.no\/er-arbeidsrelevans-ein-sikker-veg-til-kvalitet\/532891\">Det blir ogs\u00e5 viktig korleis &laquo;arbeidslivsrelevans&raquo; skal definerast &#8211; og av kven<\/a>.<\/li><\/ul><\/li><li><strong>Revidert nasjonalbudsjett 2021 og statsbudsjettet 2022<\/strong><ul><li>Terrenget: I mars er det s\u00f8knadsfrist midlar til &laquo;oppgradering av undervisningslokale&raquo; og&nbsp; H\u00f8gskulen i Volda vil s\u00f8ke om midlar til Hans Str\u00f8m-huset. Revidert nasjonalbudsjett i mai 2021 vil nok ogs\u00e5 bli eit koronabudsjett. Men HVO h\u00e5per vi kan f\u00e5 redusert husleige for Sivert Aarflot-huset. Debatten i komiteen p\u00e5 Stortinget gir oss eit visst h\u00e5p om at dei 29 millionane vi brukar p\u00e5 medieteknisk utstyr og inventar i Sivert Aarflot-huset kan bli <a href=\"https:\/\/khrono.no\/tydeleg-nei-til-medieutstyr\/546425\">kompensert gjennom redusert husleige<\/a>.<\/li><\/ul><ul><li>Rasfare? Vi kan naturlegvis f\u00e5 nei p\u00e5 begge. S\u00e5 ja, rasfare. Men det er ogs\u00e5 val\u00e5r i 2021.<\/li><\/ul><\/li><li><a href=\"https:\/\/www.valg.no\/nn-no\/\">Stortingsval<\/a>, 13. september 2021: H\u00f8gare utdanning &#8211; &laquo;h\u00f8g&raquo; politikk?<ul><li>Terrenget: Vi har hatt Erna Solberg som statsminister i snart 8 \u00e5r og stort sett hatt statsr\u00e5dar fr\u00e5 H\u00f8gre i ministerstolen for &laquo;v\u00e5rt&raquo; departement. Regjeringa har stort sett f\u00f8lgt sin langtidsplan for h\u00f8gare utdanning som har gitt heile sektoren eit l\u00f8ft. Men det m\u00e5tte korona til for \u00e5 gje H\u00f8gskulen i Volda eit verkeleg kraftig l\u00f8ft i form av 100 nye studieplassar og 6 stipendiatstillingar. Men som eit regionalt verkemiddel var det sv\u00e6rt presist \u00e5 l\u00f8yve til Volda &#8211; og Molde. S\u00e5 held H\/V\/KrF fram i regjering blir det nok meir av det same og framhald av dei lange linjene.<\/li><li>Rasfare? Det blir feil \u00e5 kalle eit eventuelt regjeringsskifte for farleg terreng, men som Khrono skriv: &laquo;<a href=\"https:\/\/khrono.no\/flere-kontroversielle-saker-star-i-ko-inn-i-valgaret-2021\/538474\">Flere kontroversielle saker st\u00e5r i k\u00f8 inn i valg\u00e5ret 2021<\/a>&laquo;. Professor em. Ivar Bleiklie ved UiB meiner <a href=\"https:\/\/khrono.no\/pa-vei-mot-et-sterkere-universitetshierarki\/531364\">forskings- og h\u00f8gare utdanning er i ferd med \u00e5 g\u00e5 fr\u00e5 &laquo;l\u00e5g&raquo; til &laquo;h\u00f8g&raquo; politikk<\/a>. Det har vorte auka merksemd p\u00e5 sektoren og dermed ogs\u00e5 st\u00f8rre interesse for politiske beslutningar. Eitt teikn p\u00e5 dette er kanskje <a href=\"https:\/\/khrono.no\/40-mal-for-sosialdemokratisk-politikk-for-hoyere-utdanning\/520543\">Arbeidarpartiets alternative framtidige politikk for h\u00f8gare utdanning, forsking og kompetanse som vart lansert hausten 2020<\/a>. Det f\u00f8rste m\u00e5let som er nemnt er \u00e5 gjennomf\u00f8re ein tillitsreform og \u00e5 erstatte flate ABE-kutt med &laquo;\u2026 m\u00e5lrettet effektivisering og en gjennomgang av styringssystemet&raquo;. Alle endringar f\u00f8rer naturlegvis til ei viss uvisse.<\/li><\/ul><\/li><\/ul>\n\n\n\n<p><br \/>I tillegg til desse dokumenta og prosessane som handlar noks\u00e5 direkte om oss og v\u00e5r sektor s\u00e5 har h\u00f8gskular og universitet ogs\u00e5 vorte omtala p\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5de. Kanskje mest konkret i to offentlege utgreiingar: <\/p>\n\n\n\n<ul><li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-12\/id2776843\/?ch=2\">NOU 2020: 12 N\u00e6ringslivets betydning for levende og b\u00e6rekraftige lokalsamfunn<\/a>&nbsp;<ul><li>Utvalet vart leia av Svein Richard Brandtz\u00e6g som var styreleiar i NTNU d\u00e5 dei bidrog i strukturreformen ved \u00e5 overta H\u00f8gskolen i \u00c5lesund, H\u00f8gskolen p\u00e5 Gj\u00f8vik og H\u00f8gskolen i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag. Det er difor interessant at utvalet meiner: &laquo;Strukturreformen som er gjennomf\u00f8rt, vil kunne bidra til ytterligere sentralisering av utdanningsinstitusjonene, ved at utdanningstilbud i distriktene blir lagt ned. Insentivsystemet og finansieringen av universitetene, h\u00f8yskolene og fagskolene b\u00f8r utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur.&raquo; <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?page_id=2779\">Det er truleg l\u00e6rdom fr\u00e5 Nesna som ligg bak denne formuleringa.<\/a> Men i rapporten framst\u00e5r det som at utvalet klart meiner at h\u00f8gare utdanning er viktig b\u00e5de som leverand\u00f8r av kompetanse og som utviklingspartnar for n\u00e6ringslivet i distrikta og utvalet kjem med ei rekkje framlegg til tiltak for \u00e5 styrke kompetansebygging i distrikta. Eitt av framlegga g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 styrke insentiva i finansieringssystemet for h\u00f8gare utdanning for \u00e5 legge til rette for offentleg- privat utviklingsarbeid. N\u00e6ringssjef i M\u00f8re og Romsdal, <a href=\"https:\/\/mrfylke.no\/nyheiter\/bergljot-landstad-skal-delta-i-regjeringsoppnevnt-utval\">Bergljot Landstad, var ein av medlemmene av utvalet<\/a>.<\/li><\/ul><\/li><li><a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2020-15\/id2788079\/\">NOU 2020: 15 Det handler om Norge &#8211; Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene<\/a> (Leia av Victor Normann)<ul><li>Utvalet skulle bringe fram kunnskap om demografiutviklinga i &laquo;de mindre sentrale omr\u00e5der av landet&raquo; &#8211; og kome med framlegg til korleis utfordringane kan m\u00f8tast. <a href=\"https:\/\/stad.kommune.no\/politikk-og-organisasjon\/organisasjon\/kommunedirektoren\/kommunedirektor-aslaug-krogsater\/\">\u00c5slaug Krogs\u00e6ter, kommunedirekt\u00f8r i Stad kommune<\/a>, og tidlegare vararepresentant til h\u00f8gskulestyret ved H\u00f8gskulen i Volda var medlem av utvalet &#8211; og ligg nok bak at slagordet til Stad: \u00abverdas beste vesle stad\u00bb er omtala i det avsluttande kapitlet &#8211; som d\u00f8me p\u00e5 ein alternativ strategi for mindre stader. H\u00f8gare utdanning har ein framtredande plass i utgreiinga og det blir sl\u00e5tt fast i avsnitt 8.3 &laquo;Fleksibel og desentralisert utdanning er viktig for rekruttering til og kompetanseheving i distriktene&raquo;. <a href=\"https:\/\/www.hivolda.no\/tilsette\/institutt-sosialfag\/kare-heggen\">Professor em. K\u00e5re Heggen ved H\u00f8gskulen i Volda<\/a> har arbeidd med desse sp\u00f8rsm\u00e5l og hans arbeid er sitert i rapporten. Men korleis skal det skje? Utvalet foresl\u00e5r at h\u00f8gskular og universitet sitt regionale oppdrag skal takast i vare gjennom oppdragsbreva til institusjonane og betre nasjonal spreiing av forskingsoppg\u00e5ver.&nbsp;<\/li><\/ul><\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Desse to NOU-ane gir jo h\u00e5p om at i den nasjonale politikken er det auka forst\u00e5ing for at h\u00f8gre utdanning er viktig b\u00e5de for busetting og n\u00e6ringsutvikling i &laquo;de mindre sentrale omr\u00e5der av landet&raquo;. Det var kanskje derfor Distriktsh\u00f8gskulane vart etablert? Men NOU-ar er kunnskapsgrunnlag og eg er veldig spent p\u00e5 i kva grad meiningane i Brandtz\u00e6g og Normanns utval setter spor etter seg til d\u00f8mes i styringsmeldinga for h\u00f8gskular og universitet.<\/p>\n\n\n\n<p><em><a href=\"https:\/\/www.universitetsavisa.no\/nesna-nina-sandberg-torstein-tvedt-solberg\/regjeringen-mangler-en-plan-for-desentralisert-utdanning\/187848\">Tillegg 25.1.2021: I ein kommentar 25.1.2021 gjer i alle fall Arbeidarpartiet eit politisk poeng av innhaldet i desse to NOU-ane.<\/a><\/em>   <\/p>\n\n\n\n<p>Eg har av og til ei kjensle av at den nasjonale politikken er litt som veret: Vi kan ta omsyn til det, \u00e5rsakene ligg langt borte og vi kan ikkje gjere s\u00e5 mykje for \u00e5 p\u00e5verke det. Det kan d\u00e5 vere fristande \u00e5 tenke som i Fjellvettregel nr 9:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 9: Spar p\u00e5 kreftene og s\u00f8k ly om n\u00f8dvendig<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det ville vere ein veldig passiv og i seg sj\u00f8lv risikabel strategi, og eg h\u00e5per H\u00f8gskulen i Volda aldri blir ein passiv og litt nedsn\u00f8dd institusjon som berre tilpassar seg dei store prosessane. Tvert i mot m\u00e5 vi vite kvar vi er &#8211; kvar vi vil &#8211; men ogs\u00e5 vere budd p\u00e5 \u00e5 endre planane:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\"><p>Nr 7: Bruk kart og kompass. Vit alltid kvar du er.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n<p>H\u00f8gskulen i Volda har vore i Volda sidan 1861 &#8211; og skal vere i hundre \u00e5r til. Kva har vore v\u00e5rt kart og kompass? Har vi &#8211; eller kan vi f\u00e5 &#8211; ein strategi som held langt framover i tid &#8211; til d\u00f8mes til 2030? Eller til 2061?<\/p>\n\n\n\n<p>I strategiplanane for dei siste 10 \u00e5ra har folkeopplysningstradisjon, nynorsk, humaniora og samfunnsvitskap. Inkluderande, kritisk, relevant &#8211; og kvalitet vore gjennomg\u00e5ande beskrivande termar og h\u00f8velege honn\u00f8rord n\u00e5r vi gjennom strategiplanane har pr\u00f8vd \u00e5 finne ut kven vi er. For oss sj\u00f8lve og andre.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>I neste strategiplan vil heilt sikkert berekraft kome inn. Men slik m\u00e5 det nesten vere med strategiplanar. Dei tek farge av kva som er viktig i tida.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi har gode materielle og menneskelege startpunkt:<\/p>\n\n\n\n<p>Vi f\u00e5r heilt nye hus<br \/>Vi er spissa og profilert<br \/>Vi er regionalt relevante<br \/>Vi er sm\u00e5 og oversiktlege<br \/>Vi er nasjonalt interessante<br \/>Vi klarer godt generasjonsskiftet<br \/>Vi kan f\u00e5 fine turar framover til 2030 &#8211; og 2061!<\/p>\n\n\n\n<p>Eg h\u00e5per i grunnen at vi kan kome ut av strategiarbeidet ikkje berre med enkle turkart som seier korleis vi skal g\u00e5 fr\u00e5 A til B. Men ogs\u00e5 kvifor vi skal ut i terrenget dei neste 10 &#8211; eller 50 \u00e5ra? P\u00e5 kva m\u00e5te? Kva slags turar vil vi ha? <\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/forskning.no\/forebyggende-helse-hogskulen-i-volda-partner\/a-sitte-i-ro-i-skogen-kan-vaere-like-bra-for-helsa-som-a-lope-opp-en-fjelltopp\/1755213\">Og her passar det med \u00e5 avslutte med ei lenke til f\u00f8rsteamanuensis Helga Synnev\u00e5g L\u00f8volls \/ Per Straume \/ Forskning.no.<\/a>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>PS:<br \/><a href=\"https:\/\/inspirasjon.ut.no\/fjellvett-sikkerhet\/fjellvettreglene\/100495\">Fjellvettreglane er henta fr\u00e5 denne nettsida.<\/a><br \/><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/20201013_152259.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"768\" src=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/20201013_152259-1024x768.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2775\" srcset=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/20201013_152259-1024x768.jpg 1024w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/20201013_152259-300x225.jpg 300w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/20201013_152259-768x576.jpg 768w, https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-content\/uploads\/sites\/68\/2021\/01\/20201013_152259.jpg 1249w\" sizes=\"(max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Blogginnlegget har vorte oppdatert med eit par tilleggsoppysningar\/utvikling av diskusjonen. Tillegga er markerte med teksten &laquo;tillegg&raquo;, dato og kursiv. H\u00f8gskulen skal i 2021 inn i ein ny strategidiskusjon &#8211; godt forsinka av korona. Samtidig vil v\u00e5ren 2021 by p\u00e5 ei retteleg haglbyge av nasjonale strategiar for h\u00f8gskule- og universitetssektoren. N\u00e5r veret kan vere skiftande og &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2021\/01\/19\/lokale-og-nasjonale-strategiar-og-fjellvettreglane\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Lokale og nasjonale strategiar &#8211; og fjellvettreglane (oppdatert)<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[31,198,22,3,197],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2772"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2772"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2772\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2791,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2772\/revisions\/2791"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2772"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2772"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2772"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}