{"id":2668,"date":"2020-10-23T17:14:24","date_gmt":"2020-10-23T15:14:24","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/?p=2668"},"modified":"2020-10-23T17:18:57","modified_gmt":"2020-10-23T15:18:57","slug":"kulturmote-1875-ivar-aasen-og-heimsyn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/2020\/10\/23\/kulturmote-1875-ivar-aasen-og-heimsyn\/","title":{"rendered":"Kulturm\u00f8te (1875): Ivar Aasen og «Heimsyn»"},"content":{"rendered":"\n

Helsing til forskarseminar: «Kulturm\u00f8te og interkulturell kommunikasjon»Samling p\u00e5 S\u00e6b\u00f8, 22. oktober 2020.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Masterstudiet «Kulturm\u00f8te» ved H\u00f8gskulen i Volda omtalar seg sj\u00f8lv slik<\/a>: <\/p>\n\n\n\n

«Med utgangspunkt i faga historie og religion, er Master i kulturm\u00f8te eit studium om m\u00f8te mellom kulturar: regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Reiseverksemd, migrasjon og nye kommunikasjonsteknologiar f\u00f8rer menneske fr\u00e5 ulike kulturar i tettare kontakt med kvarandre. Denne utviklinga skaper behov for \u00e5 forst\u00e5 kulturm\u00f8te b\u00e5de i eit historisk perspektiv og i notida.»<\/p>\n\n\n\n

Det er fagmilj\u00f8a p\u00e5 Institutt for historie (ASH) og Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag som deler p\u00e5 ansvaret for masterutdanninga. P\u00e5 seminaret «Kulturm\u00f8te og interkulturell kommunikasjon<\/a>» p\u00e5 S\u00e6b\u00f8 22. og 23. var forskarar fr\u00e5 milj\u00f8a samla i lag med forskarar fr\u00e5 fleire andre h\u00f8gskular og universitet. Det er kjekt at det faktisk g\u00e5r an \u00e5 arrangere slike forskarm\u00f8te i desse koronatider, og n\u00e5r seminaret er p\u00e5 S\u00e6b\u00f8 veit vi at d\u00e5 har spesielt tilreisande deltakarar f\u00e5tt ein ekstra dimensjon p\u00e5 seminaret gjennom opplevinga av \u00e5 kome til sj\u00f8lve Fjord-Noreg.<\/p>\n\n\n\n

I v\u00e5r omskiftelege tid er kunnskap og medvit om kulturm\u00f8te livsviktig b\u00e5de for kvar einskild av oss, men ogs\u00e5 for demokrati, kommunikasjon og vitskap. <\/p>\n\n\n\n

Ivar Aasen hadde noko verdfullt \u00e5 seie ogs\u00e5 om dette. I 1875 gav han ut boka «Heimsyn», som hadde undertittelen: «Ei sn\u00f8gg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja, tilmaatad fyre Ungdomen». Boka vart gitt ut med anonym forfattar. Ut fr\u00e5 tittelen f\u00e5r ein inntrykk av at det er ei l\u00e6rebok, s\u00e5 antakelig hadde ikkje boka scora s\u00e5 h\u00f8gt i dagens tellekantsystem. Men boka inneheld likevel interessante og viktige bidrag – ogs\u00e5 i eit Kulturm\u00f8te-perspektiv. <\/p>\n\n\n\n

Kapittel nr 6 i boka heiter «Um Menneskja» og etter mange sider av beskrivande slag sluttar kapittelet med at Aasen kjem med sine vurderingar av ulike folkeslag. Eller heller: Vurderingar av vurderingar av ulike folkeslag og kven som har rett til \u00e5 kalle andre for «villmenn». Og i konklusjonen er Aasen veldig kl\u00e5r: <\/p>\n\n\n\n

Og kvat som no elles kann skorta hjaa desse Folk, so hava me ingen Rett til aa vanvyrda deim, um dei ikkje era heilt upp slike, som me vilde, at dei skulde vera.<\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

S\u00e5 vi kan kanskje seie at tankar om Kulturm\u00f8te heilt sikkert kan f\u00f8rast attende til Ivar Aasen i 1875, noko som kan vere verdt \u00e5 minnast sidan Ivar Aasen er ein av dei intellektuelle forfedrene som H\u00f8gskulen i Volda reknar som viktig for si historie. <\/p>\n\n\n\n

Slikt kan ogs\u00e5 vere viktig \u00e5 ta med seg i desse tellekant og NOKUT-tider og i alle fall p\u00e5 eit seminar som har kulturm\u00f8te og interkulturell kommunikasjon som tema. <\/p>\n\n\n\n

Heimsyn har ei eiga side p\u00e5 Aasentunets nettsider – der kan ulike utg\u00e5ver av boka lesast<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Her er heile avsnittet fr\u00e5 «Heimsyn»: <\/p>\n\n\n\n

Millom dei mange Folkeslag utyver Jordi er sume fj\u00f8lmennte og megtuge, og sume faamennte og litet vinnande. Um nokre \u00c6tter heiter det, at dei veikna
og minka av; og um sume av deim heve det og voret sagt, at dei hava so litet Vit, at dei ikkje era fullf\u00f8re til nokon Trivnad elder Framgang. Men me faa no ikkje tru alt, som me h\u00f8yra um slike Ting; for slike Smaafolk hava no jamnan den Uheppa, at
dei verda vanvyrde av dei storlaatne Framandfolk, som ferdast imillom deim, og som alltid vilja tru, at deira eigen Husbunad er den einaste s\u00f8melege, og at alt annat er berre Vyrdl\u00f8ysa og Villmannskap.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Vistnog er der vel ymse Folkeslag, som liva i myken Villskap med ymis Utru og Used; men so h\u00f8yra me ogso Merke paa, at dei sokallade Villmenner paa ymse Stader kunna hava mange store Dygder og derimillom ein stor Vyrdnad fyre Rett og Sanning etter den L\u00e6rdom, som dei eingong hava fenget. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Og kvat som no elles kann skorta hjaa desse Folk, so hava me ingen Rett til aa vanvyrda deim, um dei ikkje era heilt upp slike, som me vilde, at dei skulde vera.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Helsing til forskarseminar: «Kulturm\u00f8te og interkulturell kommunikasjon»Samling p\u00e5 S\u00e6b\u00f8, 22. oktober 2020. Masterstudiet «Kulturm\u00f8te» ved H\u00f8gskulen i Volda omtalar seg sj\u00f8lv slik: «Med utgangspunkt i faga historie og religion, er Master i kulturm\u00f8te eit studium om m\u00f8te mellom kulturar: regionalt, nasjonalt og internasjonalt.Reiseverksemd, migrasjon og nye kommunikasjonsteknologiar f\u00f8rer menneske fr\u00e5 ulike kulturar i tettare kontakt … Fortsett \u00e5 lese Kulturm\u00f8te (1875): Ivar Aasen og «Heimsyn»<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"aside","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2668"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2668"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2668\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2671,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2668\/revisions\/2671"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2668"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2668"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hivolda.no\/jr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2668"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}